Ny ESA-klage: - Hurtigruten tjener opp mot 100 millioner kroner ulovlig i året

Hevder Hurtigruten får betalt for de samme sengeplassene to ganger.

DEL

Knappe to år etter at Norge ble felt i EFTA-domstolen for ulovlig statstøtte til Hurtigruten, kan Nord24 avsløre at avtalen igjen har havnet i fokus i Brüssel.

EFTAs overvåkningsorgan (ESA) har nylig mottatt en klage vedrørende den nye Hurtigrute-avtalen med staten, som løper fra januar 2012 og ut 2019.

I klagen til ESA er det påstand om brudd på avtalen som regulerer statstøtten til Hurtigruten.

Det viser korrespondanse mellom ESA og Samferdselsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Hurtigruten, som Nord24 har fått tilgang til.

Strid om sengeplasser

Et av punktene i klagen dreier seg om Hurtigrutens salg av køyer til cruiseturister. Ifølge klagen setter Hurtigruten av for få sengeplasser til vanlige distansereisende.

I stedet selges køyene til cruise- og pakketurister, som reiser hele distansen fra Bergen til Kirkenes.

Klagen hevder dette gir Hurtigruten en ulovlig merinntekt på 50 til 100 millioner kroner i året.

Et krav i avtalen med staten er at Hurtigruten daglig skal stille 120 køyer til disposisjon for "vanlige" reisende, noe som gir mindre inntekter for selskapet.

Krever svar

– ESA har ikke tatt stilling til innholdet i klagen, men vi har bedt norske myndigheter om informasjon for å kunne vurdere klagen nærmere. Det er ikke naturlig for oss å si mer om denne saken nå, sier presse- og informasjonsansvarlig Andreas Kjeldsberg Pihl i ESA til Nord24.

ESA ber nå Samferdselsdepartementet om en redegjørelse for hvordan avtalen mellom staten og Hurtigruten skal tolkes. De vil ha svar på følgende spørsmål:

  • Tjener Hurtigruten økonomisk på å selge lovpålagte distanse-køyer til cruise- og pakketurister?
  • Hva er forskjellen på distansebillettene og cruise-billettene når det gjelder pris, markedsføring og salg?
  • Er det sånn at en del sengeplasser kun er forbeholdt distansereisende, eller kan disse også selges til cruiseturister? Hvis de kan selges til cruiseturister, hvordan er dette regulert i avtalen? Har dette ført til reduksjon i kapasiteten for distansereisende?

ESA vil også ha svar på hvorfor Hurtigruten ved enkelte anledninger har kansellert anløp. De ønsker også informasjon om kompensasjonen fra staten er redusert som følge av kansellerte anløp.

ESA satte opprinnelig frist til 14. juli, men Samferdselsdepartementet har nå fått utvidet fristen ut august.

– Uforståelig

Hurtigruten bekrefter at de kjenner til påstandene i ESA-klagen, men kjenner seg ikke igjen.

– Vi stiller oss uforstående til påstandene i klagen til ESA, sier kommunikasjonsdirektør Anne Marit Bjørnflaten i Hurtigruten til Nord24.

Hun sier de nå vil gi Samferdselsdepartementet den informasjonen de har bedt om i saken og ønsker utover det ikke å kommentere innholdet i klagen eller prosessen videre.

– Vår kontakt er med norske myndigheter og vi skal svare til Samferdselsdepartementet. De tar saken videre med ESA, sier Bjørnflaten.

Nordland klaget i fjor

I januar i fjor ble det kjent gjennom Dagens Næringsliv at Nordland fylkeskommune klaget på Hurtigruten. Argumentasjonen var nøyaktig den samme som i ESA-klagen. Samferdselssjef Steinar Sæterdal i Nordland sier de ikke står bak den nye klagen.

Nei, den nye klagen er fullstendig ukjent for meg, sier Sæterdal til Nord24.

Sin egen klage fra i fjor fikk de aldri noe svar på fra Samferdselsdepartementet.

– Vi har ikke hørt noe fra departementet siden den gang, sier Sæterdal.

– Hva var bakgrunnen for at dere klaget på Hurtigruten i fjor vinter?

– Det var vanskelig for lokalreisende å få tilgang til lugarer. Det var mange fra Nordlands befolkning som hadde påpekt dette overfor oss, sier Sæterdal, som ikke kan slå fast at problemet fortsatt eksisterer.

– På alvor

Avdelingsdirektør Arnfinn Øen i Samferdselsdepartementet sier de tar ESAs henvendelse alvorlig.

– Vi tar jo spørsmål fra ESA på alvor. Vi har en viss erfaring med tidligere saker derfra, sier Øen til Nord24, med en dårlig skjult henvisning til EFTAs domsavsigelse fra oktober 2012.

– Nordland fylkeskommune klaget på det samme i fjor, men fikk aldri noe svar. Hvorfor ikke?

– Det er riktig at de ikke har fått et skriftlig svar, men vi har tatt dette opp med Hurtigruten, noe fylket også har fått vite muntlig. Dette er spørsmål vi har diskutert en del med selskapet, sier Øen.

Nå venter de på informasjon fra Hurtigruten før de utformer sitt endelige svarbrev til ESA.

Dømt i 2012

I oktober 2012 ble Norge dømt av EFTA-domstolen. Den gang slo EFTA-domstolen fast at staten hadde gitt Hurtigruten ulovlig statsstøtte i 2008, da selskapet var i pengetrøbbel.

Selskapet tok nedskrivninger på 108 millioner kroner i 2012-regnskapet som følge av dommen.

– Subsidierte driften

Den ulovlige avtalen gikk ut på at Hurtigruten fikk tilbake deler av NOx-utgiften for 2007 og bidrag til NOx-fondet i 2008 og framover.

Hurtigruten fikk også en generell godtgjørelse i 2008, i tillegg til lovnad om tillatelse til å ta ut et skip av drift i vintersesongen for å spare penger.

– Staten har i realiteten subsidiert den kommersielle driften, sa ESA-president Oda Helen Sletnes den gang.

Verdt 5,1 mrd.

Den statlige avtalen med Hurtigruten varer ut 2019. Staten er forpliktet gjennom avtalen til å kjøpe tjenester for 5,12 milliarder kroner totalt i perioden 2012 - 2019.

I 2013 vedtok Stortinget å kjøpe tjenester for 774 millioner kroner av Hurtigruten. Det utgjorde omtrent 23 prosent av driftsinntektene til selskapet (3,3 mrd.).

I 2014 er summen til Hurtigruten 763 millioner kroner over statsbudsjettet. Summen er ventet å falle i årene som kommer.

Artikkeltags