...
Njord Wegge ved FNI

Polarnasjonen Norge

Njord Wegge ved FNI skriver om banebrytende forskning på gasshydrater og metan i Arktis.

Publisert 19.06.2014 kl 15:57 Oppdatert 19.06.2014 kl 15:59

Tips en venn på e-post:



Forskningsskipet Helmer Hansen er i disse dager på et ukelangt tokt langs nord-vestkysten av Svalbard. Undertegnede har fått være med på turen sammen med en rekke andre forskere og representanter fra embetsverket og samfunnslivet for øvrig.

Underveis har vi stoppet på nøkkelsteder som Universitetssenteret på Svalbard (UNIS), forskningsbyen Ny Ålesund, eller vi har gått av båten og ut på sjøisen på nærmere 80 grader nord, hvor vi støtte på iskanten. Våre opplevelser har i tillegg vært koblet tett til presentasjoner fra tokt-deltakernes egne forsknings- og arbeidsfelt. Temaene som har blitt tatt opp, har gjerne vært dagsaktuelle og knyttet til klimaendringer, ny kunnskap om arktisk biologi, eller politikk og internasjonale samarbeidsmønstre i nord.

Grensesprengende

Det har vært en meget lærerik tur så langt, og jeg har som en av de få samfunnsviterne om bord gjort meg mange refleksjoner. For det første er det slående hvordan arktisk forskning har lange tradisjoner i Norge. De tidlige polar-pionerne som Nansen, Amundsen og Sverdrup kombinerte gjerne ekspedisjoner i polare strøk med vitenskapelig forskning. Til dette trengtes det innovativ teknologi, høy vitenskapelig kompetanse, stort mot og en enorm nysgjerrighet. Vårt møte med Amundsen-villaen i Ny Ålesund var et høydepunkt i så måte. Det er spennende og ikke minst inspirerende å komme til huset hvor Amundsen bodde da han forberedte ekspedisjonen med luftskipet Norge over Nordpolen i 1926. Masten hvor luftskipet ble fortøyd står der den dag i dag, og bare tanken på hvordan en slik farkost må ha blitt opplevd så langt nord for nesten hundre år siden er grensesprengende.

Polhavet i mørketiden

Også i dag er den arktiske forskningen i Norge langt fremme. Prosjekter knyttet til livet i Polhavet i mørketiden, eller nye forskningsprogram som søker å avdekke utbredelse og livssyklusen til arter som polartorsken i Arktis, skaper ny innsikt om temaer som er mer eller mindre helt ukjent for vitenskapen i dag. På samme måte er det også spennende å høre hvordan Institutt for geologi ved UiT har fått et Senter for fremragende forskning, hvor banebrytende forskning på eksempelvis gasshydrater og metan i Arktis skal utvikles. I tillegg har det samme instituttet fått i oppdrag å etablere et nytt senter for petroleumsforskning i Arktis- Dette er tildelinger som gjør at instituttet kan gjennomføre en betydelig utvidelse hvor antall vitenskapelige ansatte nær kan dobles, og ny relevant kompetanse om våre deler av Arktis kan frembringes.

Polar arv

Sett i sammenheng fremstår den polare arven og dagens kompetanse på arktiske forhold som nøkkelfaktorer som gjør Norges rolle som polar nasjon både rik og tung. Det er viktig for samfunnet at Norge beholder en ledende rolle innen polarforskning. Dette er et felt hvor vi både har et komparativt fortrinn i forhold til de fleste andre nasjoner, samtidig som Norges tyngde gir landet en unik mulighet til å være med å forme den fremtidige utviklingen i denne stadig viktigere delen av kloden.

***

Njord Wegge, PhD, er seniorforsker i internasjonal politikk i Arktis på Fridtjof Nansens Institutt (FNI).