Lenge leve  i jobben!

SER TIL JAPAN: Lege Hemis, Morten Skandfer. Foto: Hemis/Gorm Kallestad/Scanpix

SER TIL JAPAN: Lege Hemis, Morten Skandfer. Foto: Hemis/Gorm Kallestad/Scanpix

Av
Artikkelen er over 6 år gammel
DEL

MENINGER:  Vi lever i et land med en levealder som er blant de høyeste i verden. Det er ikke mange hundre år siden det var svært annerledes; en nordmann kunne forvente å bli vel 40 år. Livet var kort, brutalt og skittent.

I enkelte deler av verden er det dessverre slik fremdeles. Hos oss har tiltak som bedret hygiene, vaksinasjoner, mor-barn helsetiltak og kosthold bidratt til at levealderen har blitt betydelig forlenget. Paradoksalt nok har dette også skjedd i en tid da levevilkårene har endret seg fra det naturlige miljø vi utviklet oss i over tusener av år til et mer kunstig miljø med bearbeidede matvarer, andre måter å  forflytte seg på, arbeid i stedet for jakt, konsum i stedet for jordbruk. Altså et radikalt nytt miljø. Men reduksjonen av risikofaktorer gjennom forebygging har vært svært viktig. Mye av dette er heller ikke kostbart, i motsetning til avansert moderne diagnostikk og behandling.

Det vestlige livet er altså veldig endret, mest til det bedre, men alt har sin pris: mange opplever helseproblemer knyttet til nettopp livsstil, det være seg dårlig kosthold, røyking eller lite fysisk aktivitet. Kanskje står vi ved et vendepunkt: etter flere tiår med økende levealder er det mulig at dagens unge kan forvente kortere levetid enn sine foreldre. Det er i så fall noen nytt som bør føre til tiltak og endringer, basert på forebygging både hos den enkelte og i samfunnet.

Det er for tidlig å konkludere med hvordan levealderen utvikler seg på svært lang sikt, og lenge vil trenden være en aldrende befolkning. Eldrebølgen utgjøres i årene fremover av de store etterkrigskullene som har hatt fordelene av det moderne Norges velstandsvekst og folkehelsearbeid. De er ikke bare flere eldre, de har også bedre helse høyere opp i årene enn sine foreldre eller besteforeldre. De står lengre i jobb og har også oftere aktive liv i og utenfor arbeidsplassen og etter pensjonsalder. Eldrebølgen omtales ofte som et stort problem, mens det egentlig er et tegn på samfunnets suksess og bør sees på som en ressurs i arbeidslivet og samfunnet generelt. Det er selvfølgelig knyttet noen utfordringer til eldrebølgen hva gjelder kapasitet i helse- og pleiesektoren, men hva med eldrebølgen i arbeidslivet? Den delen av befolkningsutviklingen har vært lite fokusert i Norge. Like fullt har alle politiske partier uttalte mål om at ansatte skal stå lenge i jobb.

Jeg skriver dette fra Japan, der de har verdens høyeste forventede levealder, men også lave fødselstall, til forskjell fra Norge, men mer likt utviklingen i flere europeiske land. I disse landene, og Japan spesielt, reduseres befolkningen. Det har ført til at man er svært opptatt av den ressursen som eldre utgjør i arbeidslivet, og det er viktig at de jobber lenge og er ved god helse. I Japan dreier mye av faget yrkesmedisin seg om eldre arbeidstakere; hvordan deres utfordringer kan møtes med god forebygging og oppfølging. De betraktes som pålitelige, hardt arbeidende og lojale ansatte, men har kanskje ikke ungdommens energi eller omstillingsevne. I et teknologisk avansert land som Japan er man også opptatt av å tilrettelegge ny teknologi, ikke minst på IT-siden, for eldre arbeidstakere. Selv om de ikke befinner seg i gruppen unge innovatører eller er de første til å ta i bruk det siste av ny teknologi fyller de viktige posisjoner i mange deler av arbeidslivet med sin erfaring og kompetanse. Like fullt; med årene melder det seg flere helseplager og ikke minst kroniske sykdommer. I Japan er det viktig for samfunnet at dette ikke fører folk ut av arbeidslivet, men at arbeidslivet tilpasser seg de eldres behov.

Dette er kanskje overraskende, tatt i betraktning det rykte som japansk arbeidsliv har; høyt tempo, produktivitet og konkurranse. Men tidene endrer seg og nå skal altså fremtiden sikres med de eldre. Satsingen på eldre har derfor blitt en av hovedsakene i japansk yrkesmedisin. Det dreier seg vel så mye om nasjonaløkonomi som arbeidstakerrettigheter.

I Norge har vi altså også en eldrebølge, men mindre enn den som Japan opplever, mye på grunn av en økende befolkning og høye fødselstall, sammenlignet med andre europeiske land. Likefullt, noe av den kompetansen og løsningene som opparbeides om eldre arbeidstakere i Japan vil være relevant også for norske forhold. Ikke minst kan vi lære noe av holdningen til eldre i arbeidslivet som en ressurs og ikke et problem. Og ikke minst: hvordan jobben kan være en kilde til helse gjennom et langt arbeidsliv.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken