Dette er Ernas tre viktigste nordområde-satsinger

Artikkelen er over 5 år gammel

...men statsministeren får kjeft fra miljøvernere og opposisjonen. Ap: - Blikket rettet mot sør, og ikke nordover. Natur og Ungdom: - Blottet for kunnskap om alt som omhandler natur og miljø.

DEL

AGENDA NORD-NORGERegjeringen har i dag lagt fram statusrapport for nordområdepolitikken.

Statsminister Erna Solberg (H) presenterte statusrapporten først i Hammerfest før hun dro til Tromsø i anledning Agenda Nord-Norge.

- Dere har sagt at dere skal ta nordområdepolitikken fra ord til handling. Kan du nevne tre eksempler på at dere faktisk gjør det?

- Nå holder vi på med å utvikle en bedre farledspolitikk på kysten av Nord-Norge. Det er fra ord til handling. Vi har også en politikk som går ut på at vi skal gjøre kysten mer tilgjengelig, og sørge for at trafikken går lettere. Så har vi sagt ja til Nussir og vi jobber med en mineralstrategi som gjør at det blir større muligheter for å bruke de store forekomstene av mineraler. Så har vi i dag lansert et program for å koble forskning og næringsliv som skal sørge for å utvikle næringslivet kompetansemessig bedre i nordområdene, sier hun til Nord24.no.

- Hva er forskjellen mellom dagens nordområdepolitikk og forrige regjeringens nordområdepolitikk?

- Jeg er litt mindre opptatt av forskjellen, enn at det er en kontinuitet i det som foregår. Jan Petersen la frem nordområdemeldingen med hovedprinsippene for det Jonas Gahr Støre jobbet med, og konkretiserte.  Nå går vi går enda et steg videre. Vi mener at det har vært for lite fokus på næringsliv og næringsutvikling. Det er gjort mye bra arbeid på å gjøre nordområdene kjent i andre land - det var mer fokus på det under forrige regjering, men vi føler at tiden er inne for å få mer effekt i Nord-Norge for en nordområdepolitikk.

- I delelinjeavtalen med Russland er det lagt opp til utstrakt samarbeid mellom Norge og Russland om petroleumsressurser. Nå skal 23.runde snart åpnes i Barentshavet, på grensen mot Russland. Samtidig er det sanksjoner mot Russland på grunn av Ukraina-konflikten. Vil det være det aktuelt å utelukke russiske selskaper fra norsk sokkel i 23.konsesesjonsrunde?

- Det er sånn at vi kommer til å følge de sanksjonene og reglene som er – det har vi vedtatt i en resolusjon. I den grad tildeling skal gis til russere i 23.runde så må det være er i tråd med resolusjonen. Den går ikke på direkte tilgang til å delta i partnerskap for leting etter olje og gass på norsk side, så den rammes ikke direkte av det. 

- Men er oljen så viktig at den unntas for det meste av sanksjoner, mens øvrig næringsliv rammes?

- Nei. Tvert imot er teknologileveranser et av områdene i første runde der tiltakene har vært størst.

- I statusrapporten snakker dere om ansvarlighet for klimaet. Er det å vise ansvarlighet å utvinne mer olje i nord?

- Ja. For det første er olje og gass viktig for næringsutviklingen. Men gass er også en viktig del av det mellomlange svaret på en del av klimautfordringene.  Den største forurensningskilden er kull. Mange steder er gass bedre enn tungolje og kull. For eksempel brukes LNG på flere skip og det gir mindre utslipp. I dag er det ikke gode alternativer, for eksempel med batterier og opplading av elektrisitet, så da må du ha med deg gassen. En del av de fossile brennstoffene vil fortsatt være en del av energimiksen fremover.

- Men det er fortsatt statlig drevet kulldrift på Svalbard. Vil dere gjøre noe med det?

- Det er et spørsmål om lønnsomhet, det må vi ha en dialog med selskapet om. De har varslet problemer med driften, har jeg lest i media, og jeg kan ikke si så mye om fremtiden på det. Strategisk har kulldriften vært viktig for å sikre bosettingen i mange tiår på Svalbard. Vi har andre næringsveier nå, inkludert forskning, turisme og klima. Da er ikke Svalbard like sårbar, men det vil fortsatt ha store virkninger hvis kulldriften stopper.

- Forrige regjering kalte nordområdene for det viktigste strategiske satsingsområdet i utenrikspolitikken, mens dere kaller det et strategisk interesseområde. Hva er forskjellen?

- Vi har sagt at det er det viktigste interesseområdet i utenrikspolitikken. Vi er mest forbauset over at Jonas Gahr Støre mener at nordområdepolitikken er mindre prioritert med bakrgrunn i at han omtaler det som et satsingsområde og vi kaller det et interesseområde. Jeg føler kanskje at vi har forsøkt å bruke litt tydeligere ord.

NM i tilløp - uten hopp

Opposisjonspartiet Ap er ikke imponert.

- Regjeringen mangler en klar visjon for nordområdene. Jeg frykter at Norge mister vår lederrolle i nord når satsinga er så svak og det skorter på nye intiativer, sier Martin Henriksen, stortingsrepresentant Ap.

Han viser til at Regjeringen - sstatsbudsjettet - fremmet tre nye satsinger;  oljevern i Lofoten, kraftverk i Longyearbyen og isbjørntelling.

- Det er bra det gjøres opp status for nordområdesatsinga. Men dette er NM i tilløp uten hopp. Store ord, men lite innhold. Det forsterker inntrykket av en regjering blikket retta mot sør og ikke nordover.  I statsbudsjettet finner regjeringen plass til kun tre nye nordområdesatsinger. Derfor er dette er ikke en nordområdesatsing, men en nordområdevidereføring. Det er uttrykt bekymring nord i Norge, for at det skapes et inntrykk internasjonalt av at regjeringen i Norge ikke er offensiv del av det som skal skje i nord. Det er lite ny driv over regjeringens norsområdesatsing. Norge står med det som er presentert i dag ikke tydeligere i spissen for noe.

- Gir blankt faen

Natur og Ungdom er minst like misfornøyd.

- Enten ser ikke regjeringen sammenhengen mellom oljeutvinning og økte klimagassutslipp, eller så gir de blankt faen. Et av fem satsningsområder er miljø. Her har regjeringen satt ned en gruppe for å forebygge oljeutslipp i Barentshavet, samtidig vil de gi øke satsningen på oljeutvinning. En økt satsning på mineralnæringen nevnes også, og de uttaler at økt kunnskap om dumping av gruveavfall til sjøs gjør at de kan bruke denne metoden. Dette er mindre enn en uke etter at Miljødirektoratet frarådet et deponiprosjekt. Regjeringen viser i denne rapporten at de er totalt blottet for kunnskap om alt som omhandler natur og miljø. Dette er en slagplan for hvordan styre et globalt viktig område rett i grøften mens resten av verden kjører forbi mot et bærekraftig samfunn, sier Magnus Strømseth, sentralstyremedlem, Natur og ungdom.

Artikkeltags