SSB: - Flyktningestrømmen kommer til å gi økonomisk vekst


Forsker ved Statistisk sentralbyrå (SSB) Torbjørn Eika under en pressekonferanse om "Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene fremover" i SSBs lokaler i Oslo torsdag formiddag.
Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix

Forsker ved Statistisk sentralbyrå (SSB) Torbjørn Eika under en pressekonferanse om "Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene fremover" i SSBs lokaler i Oslo torsdag formiddag. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

Den kraftig økte asyltilstrømningen bidrar til at utviklingen i norsk økonomi snur tidligere enn antatt, tror Statistisk sentralbyrå (SSB).

Siden sommeren i fjor har norsk økonomi vokst med skarve 1,1 prosent. Men SSB anslår i sin prognose torsdag en vekst i brutto nasjonalprodukt (BNP) neste år på 2,0 prosent.

10 prosent av denne veksten kan føres tilbake til flyktningstrømmen, forklarer SSB-forsker Torbjørn Eika.

– Det er en viktig faktor for bildet vårt og konjunkturomslaget på den måten at uten denne impulsen, vil sannsynligvis konjunkturoppgangen bli skjøvet lenger ut i tid, sier han til NTB.

Årsaken til at asyltilstrømningen virker stimulerende på norsk økonomi, er at den offentlige pengebruken øker.

Flere oljekroner

SSB har lagt UDIs prognoser til grunn. De innebærer 22.000 «ekstra» asylsøkere i år og neste år, og 11.000 «ekstra» de to påfølgende årene, på toppen av en normal tilstrømning på omkring 11.000 årlig.

Byrået anslår at den økte asyltilstrømningen vil koste 9,5 milliarder kroner neste år, 12 milliarder i 2017 og 14,2 milliarder året etter.

To tredeler av asylregningen vil bli betalt med oljepenger, mens den siste tredelen vil dekkes inn av økte avgifter på energivarer og lavere offentlig konsum og investeringer på andre områder, anslår SSB. Knappe åtte milliarder ekstra oljekroner vil gå til å dekke asylregningen i 2017 og vel ni milliarder i 2018, tror byrået.

I 2016 er det de som direkte og indirekte har noe med asyltilstrømningen å gjøre, som får nyte godt av den økte offentlige pengebruken. I 2017 og 2018 vil flere offentlige kroner gå til økte stønader til husholdningene, anslår SSB.

Stor usikkerhet

Men SSB understreker at det er stor usikkerhet knyttet til de økonomiske virkningene av asyltilstrømningen.

Hvor mange som kommer, hvor fort søknadene blir behandlet, hvor mange som får lov til å bli, hvor mye de som får bli, koster og innstrammingstiltak er fem faktorer. I tillegg har det betydning hvor fort regelendringer som har følger for asylsøkernes jobbmuligheter, får virkning.

SSB legger til grunn at ingen av asylsøkerne det her er snakk om, kommer seg i jobb i prognoseperioden fram til 2018. Normalt tar det nemlig mer enn to år før de gjør det. Asylsøkerne skal gjennom et introduksjonsprogram, og ofte blir de sittende lenge i mottak før de blir bosatt.

– Bunnen snart nådd

SSB tror den norske fastlandsøkonomien kommer til å vokse med 2,0 prosent neste år og at den dermed tar seg nokså kraftig opp de påfølgende to årene.

Eika nevner svak krone, at de negative impulsene fra petroleumssektoren etter hvert blir mindre, lave renter som blir enda lavere og en ekspansiv finanspolitikk som viktige grunner til at konjunkturbunnen nærmer seg.

– Men det er vanskelig å si hva som er viktigst, sier han.

Samtidig tror byrået at arbeidsledigheten ifølge arbeidskraftundersøkelsen (AKU) når en topp på 4,6 prosent i 2016, for så å bli noe redusert fram mot slutten av 2018.

SSB tror Norges Bank senker den rekordlave styringsrenten ytterligere én gang innen mars neste år. Det kan bety en boliglånsrente ned i 2,5 prosent.

Nedgangen i investeringer i petroleumssektoren vil ifølge SSB fortsette de to neste årene og deretter flate ut. (©NTB)

Artikkeltags