Russiske forskere: Ubåtvrak tikkende bombe. Kan stenge Barentshavet i to år

Mikhail Korbinsky viser frem forskernes verste-falls-scenario med spredning av radioaktivt  Cesium-137 fra K159 i Barentshavet.

Mikhail Korbinsky viser frem forskernes verste-falls-scenario med spredning av radioaktivt Cesium-137 fra K159 i Barentshavet. Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel

Nye studier viser at liten lekkasje av sjøvann kan gi ukontrollert reaksjon.

DEL

Her ligger 800 kilo uran på havbunnen. I verste fall kan det bety at Barentshavet blir stengt for fiske.

Russiske forskere har laget et verste-fall-scenario for hva som blir konsekvensene om radioaktivitet lekker ut fra vraket av den russiske ubåten K-159. Det melder BarentsObserver.

- Kan bli stengt for fiske

Mikhail Korbinsky fra Instituttet for atomsikkerhet ved Det russiske vitenskapsakademiet sier til BarentsObserver at vraket ikke kan bli liggende. Under et seminar i det  føderale byrået for hydrometerologi og miljøovervåking, Roshydromet, presenterte Korbinsky et scenario som kan gi fiskere i Barentshavet søvnløse netter:

- Enkelte områder kan bli stengt for kommersielt fiske i opp til to år, sa Korbinsky.

Havstrømmer vil spre eventuell forurensing østover i Barentshavet mot Kvitsjøen i sør, og mot Novaja Zemlja i nordøst.

Barentshavet forvaltes av Norge og Russland i felleskap og står for enorme verdier. Verdien av den norske totalkvoten av torsken i Barentshavet ligger på om lag 10 milliarder kroner.

Verste-falls-scenario med spredning av radioaktivt  Cesium-137 fra K159 i Barentshavet.  Foto: BarentsObserver

Undersøkt i fjor

K-159 sank på Kildinbanken 30. august 2003 under slep fra den tidligere ubåtbasen Gremikha til skipsverftet i Poljarnyj, der den skulle hugges opp. Den inneholder rundt 800 kilo brukt kjernebrensel, og ligger på 246 meters dyp - mindre enn 130 kilometer fra grensen til Norge.

SKAL UNDERSØKES: Vraket av den russiske ubåten K-159 ligger på 246 meters dyp. Nå skal det undersøkes. Foto: Bellona

SKAL UNDERSØKES: Vraket av den russiske ubåten K-159 ligger på 246 meters dyp. Nå skal det undersøkes. Foto: Bellona

SKAL UNDERSØKES: Vraket av den russiske ubåten K-159 ligger på 246 meters dyp. Nå skal det undersøkes. Foto: Bellona

I fjor høst undersøkte norske og russiske forskere i det russiske forskningsfartøyet "Ivan Petrov" nivåene av forurensing rundt vraket, som ligger på den viktige fiskeplassen Kidinbanken.

Nordlys har tidligere omtalt risikoen ved vraket.

- Ubåten ligger svært nær Norge, og den er en potensiell forurensningkilde. Toktet gjennomføres for å få oppdatert informasjon om miljøsituasjonen i området. Slik kan man også unngå spekulasjoner om radioaktiv forurensning i viktige fiskeområder i Barentshavet, sa avdelingsdirektør Per Strand i Statens strålevern til Nordlys i fjor høst.

K-27 er dumpet i Stepovogobukten i Karasjøen.   Foto: BarentsObserver

Mye forurensing

Omfanget av brukt atombrensel, reaktorer og annet radioaktivt avfall på havbunnen i Karahavet og i den russiske delen av Barentshavet er stort. Sovjetunionen, senere Russland, lagret radioaktivt avfall her fram til 1992.

Også en annen sunket russisk ubåt, K-27, har vakt bekymring. Den ble senket på 50 meters dyp i Karahavet ved Novaja Zemlja i 1982 etter en alvorlig reaktorulykke om bord der ni av besetningen omkom.

K-27 før den ble dumpet i 1982.

Reaktoren i K-27 inneholder en betydelig mengde høyanriket uran. Et felles norsk-russisk tokt til området i 2012 registrerte ikke farlige radioaktive utslipp i området.

Men nå gir nye funn et annet bilde av situasjonen.

- En studie viser at lekkasje av bare fem til seks liter sjøvann i reaktorkjernen er nok til å utløse en ukontrollert kjedereaksjon, sier Korbinsky.

Og ettersom ubåten ligger på bare 30 meters dyp har forskerne konkludert med at utslippet også kan spres til lufta.

Samtidig er en hevingsoperasjon risikabel. Et uhell under en eventuell hevingsoperasjon der vann kommer til, kan føre til at reaktoren starter ukontrollert.

Flere vrak

Det norske havforskningsinstituttet tar med jevne mellomrom også prøver fra havbunnen og sjøvannet ved vraket av atomubåten K-278 «Komsomolets» som sank på 1680 meters dyp i Norskehavet 7. april 1989, og der 42 av mannskapet omkom.

Det er ikke målt unormalt høye verdier av radioaktive stoffer ved «Komsomolets»-vraket, 180 kilometer sørvest av Bjørnøya.

Artikkeltags