Amerikaneren Chad hadde en trygg og stabil jobb i datagiganten Cisco. Med ett så han lyset.

- Plutselig kommer det gående mot meg en blendende vakker jente. Hun spurte: - Vil du være vennen min?

Nå omsetter han for millioner - og hyller Narviks Nordlys-tog.

Det skriver Fremover.

Chad Blakley (36) fra Springfield i Missouri driver i dag det som ifølge ham selv er det selskapet som i dag vokser raskest i volum innen nordlysturisme i hele verden. Og det skjer i den lille svenske bygda Abisko, rett utenfor stuedøra til Narvik.

Blakley har stor tro på at det i Narvikregionen også kan bli en kraftfullt voksende nordlysturisme.

– Også Narvik har alt som skal til. Skulle jeg finne på å etablere meg også utenfor Abisko, er det et av de stedene jeg ville vurdert. Narvik er inne på topplisten min, for å si det slik.

– Jeg sender allerede i dag en del av mine gjester over grensen og til Narvik. Og det konseptet Narvik nå har laget med nordlystog er genialt. Det gir en helt ny dimensjon til denne turismen.

– Nordlystoget vil bli markedsført her i Abisko, og vi kommer garantert ha gjester her som vil benytte dette, sier Chad Blakley.

At nordamerikaneren skulle ende opp som eier og driver av et av verdens hotteste nordlys-selskap, Lights Over Lappland, beror på mange tilfeldigheter. Og Chad Blakley var avhengig av å se lyset. Ikke bare en, men to ganger.

– Absurd historie

I tillegg betød det at han måtte si opp jobben sin. Også det to ganger.

– Historien er vel egentlig ganske så absurd, men jeg er veldig lykkelig for den, sier han – og forteller:

– Jeg var på en fest hjemme i USA. Plutselig kommer det gående mot meg en blendende vakker jente. Det er meg hun vil prate med. Hun forteller at hun er helt ny på stedet, og egentlig ikke kjenner noen. Spørsmålet hun har er enkelt;

– Vil du være vennen min?

Det var første gangen Chad så lyset. Han sa selvfølgelig ja, og ett år seinere var han og Linnea gift.

Startet som vaskere

– Deretter sa jeg opp jobben min i tilknytning til Cisco, og vi dro til Sverige. Uten å ane hva vi skulle gjøre, eller hvor vi skulle bo. Abisko hadde jeg aldri hørt om.

Det var ønsket om å være nær naturen og fjell som likevel førte de to akkurat hit.

– Vi fikk jobb ved turistanlegget i Abisko. Som vaskere. Etter bare ett år fikk jeg bytte til oppvasken. Det var en betydelig oppgradering, forteller Chad Blakley med entusiasme.

En dag fikk Chad spørsmål om han kunne hjelpe til med noen turister. Man manglet en engelskspråklig tolk og guide.

– Jeg sa selvfølgelig ja. Og jeg må ha gjort jobben godt, for det ble mer av dette etter den første gangen.

Guidingen gjorde også at Chad Blakley på nytt så lyset, og selv begynte å fotografere fenomenet – aurora borealis – på den arktiske himmelen. Det satte i gang en prosess hos ham.

– Jeg så at det var en mulighet her. Og derfor sa jeg på nytt opp en forholdsvis trygg jobb, og startet mitt eget firma.

Første sesong: 13

Lights Over Lappland drev Chad Blakley den første tiden som et rent privat selskap, før han gjorde det om til et aksjeselskap. Smått og magert er en dekkende beskrivelse av oppstarten. Men det skulle raskt vokse på seg.

– Jeg husker godt den første sesongen. Da hadde vi 13 gjester. Totalt. Andre sesong vokste det til 500. Så ble det 1.500. Hva det lander på med den sesongen vi nå er inne i, er jeg litt usikker på. Men det blir et sted mellom 4.000 og 6.000. Omsetningen vil lande på mellom 6 og 10 millioner svenske kroner.

«The sky's the limit», at det ikke finnes grenser for mulig suksess, er et uttrykk som dukket opp i et boblende optimistisk USA rundt forrige århundreskifte.

Chad Blakley ser ordspillet, men svarer både ja og nei på om han og den amerikanske drømmen har grenseløse muligheter i Abisko.

Nordlyset er jo der, og spesielt i Abisko i en nærmest ekstrem tilstedeværelse. Så det er nok å ta av.

– Men både kapasitet og ikke minst behovet for kvalitet, setter sine klare begrensninger. Folk skal fraktes inn og ut, og mange skal innkvarteres. Kommunikasjonene til Abisko er ikke de beste. Vi må i stor grad selv sørge for at folk kommer seg til og fra. Turistene flyr inn til Kiruna, der vi henter dem. Vi har imidlertid et stort potensial i å få turister som kommer inn via Norge og Narvik. Kapasitet er det ene. Det andre, er noe langt viktigere, og det handler om kvalitet.

– Folk betaler forholdsvis dyrt for dette, og da må vi ta oss av dem på en god måte. Vi har guider i toppklasse. Men ingen guide skal på noe tidspunkt håndtere mer enn ti gjester. Dette må aldri bli en turisme der folk føler at de må stå og gå i kø.

Ingen garantier

– Nordlysturismen handler om opplevelser. Det lille mennesket, stillheten, naturen og den voldsomme opplevelsen av naturfenomenet. Dette skal vi ha respekt for, og dette må vi derfor aldri rokke ved.

Chad Blakley og Lights Over Lappland gir ingen nordlysgaranti.

– Aldri, aldri garanter noe du ikke har herredømme over. Nordlyset er et naturfenomen som bestemmer selv. Men det vi kan gjøre, er å si at de aller fleste som har kommet hit, har fått drømmen oppfylt.På de korte oppholdene vil jeg anslå at åtte av ti får se nordlyset. Når det gjelder de som blir over flere dager, kanskje opp mot en uke, vet jeg ikke om det har skjedd at nordlyset ikke har dukket opp.

– Det kan vi si, fordi det er sant.

Om noen år driver kanskje Chad Blakley nordlysturisme andre steder enn i Abisko.

– Jeg ser på muligheter i flere land. Hvor det blir, får vi se. Kanskje i Norge og i Narvik. Regionen står i hvert fall høyt opp på listen min over mulige alternativer. Å drive nordlysturisme ut fra en by som også kan by på urbane fasiliteter, er et produkt som kan tiltrekke seg nye, og andre kundegrupper.

– Akkurat det så vi blant annet da vi utvidet nordlyssesongen i Abisko. Vi startet med å ha sesong fra desember til mars. Nå starter vi opp allerede i september og driver til mars. Vær klar over at vi har nordlys et halvt år. Det er en fantastisk lang sesong vi har å ta av. Uansett. At vi utvidet sesongen til også å være i de mer klimatisk snille høstmånedene, gjorde at vi traff nye kundegrupper. Klarer vi å fortsette å tenke slik, kan vi fortsette å øke, uten å fire på kravene til kvalitet.