Laveste rente på 5.000 år - anbefaler å binde renten

Tom Robin Solstad-Nøis, direktør SNN Markets.

Tom Robin Solstad-Nøis, direktør SNN Markets. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

SPALTIST TOM ROBIN SOLSTAD-NØIS: - Gjennom media og aktørene i markedet får man inntrykk av at rentene vil holde seg lave i lang tid framover. Men er nå det så sikkert?

DEL

SpaltistDe fleste med lån, bedrifter så vel som privatpersoner, kan for tiden nyte godt av et særdeles lavt rentenivå. Sett i et historisk perspektiv er dagens rentenivå faktisk det laveste på hele 5.000 år!

Gjennom media og aktørene i markedet får man inntrykk av at rentene vil holde seg lave i lang tid framover. Men er nå det så sikkert?

For å ta selvkritikk først: Finanseksperter, meg selv inkludert, har tatt feil før i spådommer om fremtidig utvikling av både aksjekurser, oljepris og renter. Allikevel tar jeg sjansen på å se på noen av drivkreftene i den fremtidige renteutvikling. Målsetningen min er at man bør tenke seg om minst to ganger før man legger inn i beregningen at det lave renteregimet bare skal fortsette og fortsette.

Renteparty-dødare....

Her er to mulige «rentepartydødare»:

  • Økonomisk vekst og inflasjon. På lang sikt henger rentenivået sammen med den økonomiske veksten. Statistisk sentralbyrås konjunkturanalyse fra 15. september konkluderer med at vi nærmer oss en konjunkturoppgang og at bunnen i oljenedturen er nådd. Også det regionale nettverket til Norges Bank underbygger den optimistiske prognosen. Veksten spås med andre ord opp. Lange norske 10-årsrenter ligger i skrivende stund på 1,3 prosent. Trekker vi fra dagens kjerneinflasjon på 3,3 prosent, har Norge for øyeblikket negative realrenter. De langsiktige inflasjonsforventningene er godt forankret i intervallet 2,5 – 3,0prosent. Med andre ord er det en inkonsistens mellom rentenivå i Norge og de økonomiske realiteter. Et tilsvarende bilde tegnes også i USA, tross noe høyere renter enn i Norge. De økonomiske realitetene, med positive utsikter til vekst i økonomien, er ikke reflektert i det faktiske rentenivået. I Europa er bildet likeledes. Tross stigende inflasjonsforventninger kan solide låntagere på kontinentet nyte godt av å bli betalt for å ta opp lån. Til alt overmål føres en særdeles ukonvensjonell pengepolitikk med massiv «pengetrykking» fra sentralbankhold, som presser rentene ned. Langt under det fundamentalt riktige nivået, vil jeg tørre å påstå. Regimet med negative renter og ukonvensjonell pengepolitikk er et eksperiment som ikke er prøvd ut tidligere. Kritiske røster som mener at dette ikke er bærekraftig på sikt, har også blitt høyere i det siste.
  • Pengepolitikk. Sentralbankenes styringsrenter i Europa, Sveits, Danmark, Sverige og Japan er negative. Kan dette fortsette? Svaret er trolig «nei», fordi:

- Signalrentene er ikke tilpasset verken faktisk økonomisk vekst eller observert inflasjon og inflasjonsmål. Ønsket om en svakere valutakurs er en viktig medvirkende årsak til regimet med negative renter. Dersom alt annet likt, vil nemlig lavere renter medføre svekkelse av et lands valutakurs.

- Epoken med vedvarende lettelser i pengepolitikken er snart over. Spørsmålet er ikke om USA vil sette opp rentene, men når de vil gjøre det.

- Den ukonvensjonelle pengepolitikken med massive sentralbanktiltak for å presse rentenivået ned, er et risikabelt eksperiment. Dette fordi det usedvanlige lave rentenivået kan friste mange til investeringer i risikable aktiva, som for eksempel aksjer eller eiendom. Dette kan over en periode gi hyggelig avkastning. Til slutt blåses imidlertid prisene opp, langt over grunnleggende riktige nivåer, og skaper finansielle bobler. Dessverre finnes det ingen historiske paralleller å evaluere politikken opp mot.

  • Korte og lange renter: Lange renter, enten man plasserer penger med fast rente eller binder renten, bestemmes delvis av forventningene til utvikling i de korte, flytende rentene. I en økonomisk normaltilstand vil lange renter være høyere enn korte, en såkalt terminpremie. Denne terminpremien kan sees på som en forsikringspremie de med lån må betale for å binde renten langsiktig og dermed skape forutsigbarhet i rentekostnadene. Dagens forsikringspremie ligger på om lag 0,45 prosent. Det er ikke unikt i et langsiktig perspektiv, men i kombinasjon med tidenes lave rentenivå og sett på bakgrunn av de faktiske økonomiske forhold, en attraktiv forsikringspremie.

Så hva bør man gjøre?

Det historiske lave renteregimet er stadig i medias søkelys. Mange er opptatt av om tidspunktet nå er inne for å sikre sine renter, eller om man tvert om skal avvente å se om de faller ytterligere. Vi i SpareBank 1 Nord-Norge anbefaler ingen å satse på god «timing».

Historisk vet vi at å treffe bunner og topper er en krevende øvelse. Vi ønsker at våre kunder skal være bevisste på hvilken finansiell risiko de kan være eksponert for, og at kundene så kan ta de nødvendige forholdsregler for å sikre seg.

Vi mener det er fornuftig og vurdere å sikre seg mot renteoppgang. Å tro på ytterligere stor rentenedgang er trolig forgjeves. I tillegg er forsikringspremien på et prisverdig lavt nivå.

Artikkeltags