Regjeringen flytter iskanten - nå kan det bores lenger nord

Regjeringen avgjorde i statsråd i dag av de oppdaterer sin definisjon av iskanten, slik at de aller nordligste blokkene i Barentshavet kan tildeles.

Det ble i januar kjent at regjeringen ville fastsatte en ny grense for havisen, som gikk nord for områdene som i dag er åpnet for olje- og gassvirksomhet. Grensen er basert på at det forekommer is i mer enn 30 prosent av dagene i april. Norsk Polarinstitutt har i sine anbefalinger tidligere lagt totalutbredelsen av is til grunn for definisjon av iskantsonen. Den nye definisjonen kommer i den oppdaterte forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten og baserer seg på nye råd fra Norsk Polarinstitutt.

– Jeg har nettopp kommet tilbake fra Polhavet og fra forskningsskipet Lance som ligger innefrosset i isen nord for Svalbard. Jeg har fått oppleve den faglige grundigheten og tyngden som Norsk Polarinstitutt og internasjonale forskningsmiljøer legger i sin forskning på klimaendringene, sier miljøvernminister Tine Sundtoft (H) til NTB.

Trine Sundloft.

Erna Solberg svarte på kritikken under Arctic Frontiers i Tromsø.

– Vi har ikke flyttet iskanten. Den har flyttet seg selv. Det vi har fått, er en faglig oppdatering basert på den reelle situasjonen som er i dag, sa Solberg.

Geir Seljeseth i Norsk olje og gass sier at regjeringen ikke flytter iskanten.

- Den er beregnet på nytt. Man forholder seg til den virkeligheten som er. Iskanten er ikke en mental konstruksjon, men en realitet.

- Vil ikke ringvirkningene på land bli mindre når avstanden blir større?

- Tvert imot. Det gir store logistikkutfordringer som må løses på land. Vårt samfunnsansvar er å skape aktivitet og gi inntekter til det norske samfunnet. Det tar vi på alvor.

Statoil varslet i en rapport fra februar at de nå forbereder seg på å starte aktivitet i det de kaller "ekstreme områder" langt nord. I sin såkalte bærekraftsrapport skriver Statoil at selskapets planer for Arktis er inndelt i tre kategorier, med «det ekstreme» som den fjerneste. Kategorien omfatter de delene av Arktis som er dekket av is mesteparten av året. Statoil fastslår samtidig at oljelekkasjer vil være en stor utfordring i Arktis på grunn av ekstrem kulde, isdekke, vinterens mørke og begrenset tilgang til renseutstyr.

Kartlegging av isutbredelse gjennom året i forbindelse med 23. konsesjonsrunde. Ill: Norsk polarinstitutt

LES OGSÅ: Solberg: – Iskanten har flyttet seg selv

LES OGSÅ: Statoil legger planer for å bore i isen i Arktis

LES OGSÅ: Fortsatt uvisst hvor Ap mener iskanten går

Bryter avtale

Regjeringen bryter dermed samarbeidsavtalen med støttepartiene KrF og Venstre, der det slås fast at områder nær iskanten skal skånes fra oljevirksomhet. Ap-landsmøtet vedtok å følge regjeringens definisjon av iskanten til 2020.

Kunnskapsløst, sier Venstre-nestleder Ola Elvestuen.

– I saken om iskanten vil Ap og regjeringen ikke engang ta inn over seg det faglige grunnlaget. Det kan ikke være sånn at vi velger bort miljøhensyn hver eneste gang det går på bekostning av noe som helst, sier Elvestuen.

Det er fortsatt mulig å stanse regjeringens oljepolitikk, mener SVs miljøpolitiske talsmann Heikki Eidsvoll Holmås.

Han mener miljøminister Tine Sundtoft (H) overkjører miljøfaglige råd i sin iver etter å bore etter olje stadig lenger nordover.

– Det er fortsatt mulig å stoppe regjeringen oljesmurte politikk. Arbeiderpartiet må gjøre det som den miljøfiendtlige regjeringen ikke evner: Lytte til forskernes faglige anbefalinger, sier han.

Mindre havis: Økt utbredelse av varmt atlantisk vann ved Svalbard og i Barentshavet gir mindre havis vinterstid. Merk spesielt hvordan gassfeltet Shtokman er gått fra å være isdekket til isfritt på 30 år. Fargeskalaen angir midlere isforhold vinterstid (fra åpent hav i sør til fullt isdekke i nord); iskanten vinteren 1981 og 2010 er vist spesielt. kilde: Marius Årthun, UiB/Bjerknessenteret)

Rasende miljøbevegelse

En samlet miljøbevegelse raser.

- Iskantmeldingen er nok et eksempel på hvordan regjeringen tilpasser politikken etter oljenæringens interesser, sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet.

Stortinget må sende saken tilbake regjeringen, og be klima- og miljøminister Tine Sundtoft gjøre jobben sin på en skikkelig måte. Det har livet og naturen i Arktis fortjent, sier Karoline Andaur, fungerende fagsjef i WWF.

Greenpeace mener regjeringen har trikset med tallene, og i tillegg ser bort fra Polarfronten, som i alle forvaltningsplaner er definert som et særlig sårbart område der oljevirksomhet ikke kan tillates.

- Det er åpenbart at denne talltriksingen er gjort for å tilfredsstille oljebransjens krav om ubegrenset tilgang på nytt areal, uansett klima, sårbarhet eller manglende lønnsomhet, sier Truls Gulowsen i Greenpeace i en pressemelding

Greenpeace og en rekke andre aktører forbereder nå et søksmål for å få kjent hele 23. konsesjonsrunde ugyldig i retten, dersom Regjeringen velger å tildele blokker på dette grunnlaget.

- Vi oppfatter dette som et klarsignal for å gå videre i arbeidet med søksmål mot Regjeringen for brudd med miljøbestemmelsen paragraf 112 i Grunnloven. Skal vi ta klimaproblemet på alvor kan vi ikke fortsette å gi oljeindustrien alt de peker på, spesielt ikke i svært sårbare områder opp mot iskanten, avslutter Gulowsen.

NORDISHAVET: USA viser stadig større interesse for Arktis. Dette bildet er tatt av NASA og en japansk satelitt 17. september i år og viser da isen var på sitt minste i Arktis. Foto: Scanpix/Reuters/NASA