Den norske kronen har fått hard medfart i valutamarkedene den siste tiden. Tross bedring av norsk økonomi med tiltagende aktivitet og fallende arbeidsledighet, oljepris som igjen har klatret over 60 dollar fatet og utsikter til god vekst internasjonalt – faller kroneverdien. Dette skaper selvsagt stor usikkerhet rundt den videre utviklingen. For dette er det motsatte av hva man har trodd, og det er egentlig stikk i strid med lærebokas teorier. Ekspertene er derfor litt i villrede.  Forklaringene spriker og usikkerheten økes ditto. For hvorfor er kronen så svak? Og hvorfor virker det som om oljeprisen ikke lenger betyr noe?

Å forklare bevegelsene i valutamarkedet ut fra et analytisk ståsted er vanskelig.  Men det finnes likevel knagger man kan henge verdisettelsen av den norske kronen på. En av disse er den såkalte I 44-modellen. I denne måles krona mot valutaene hos Norges 44 viktigste handelspartnere (de 44 største landene målt etter importverdi til Norge). Indeksen er satt til 100 med utgangspunkt i 1995. Stigende verdi på indeksen betyr svakere krone, og svakere verdi betyr sterkere krone.

Hva bestemmer kronens verdi?

Hvorfor har krona den verdien den har? For å kunne forklare dagens kronekurs må man forstå de viktigste driverne:

Bytteforhold på varer mellom land:

Jo bedre bytteforhold et land oppnår på sine varer solgt til utlandet, jo sterkere valuta. I en lang periode etter det siste millenniet nøt Norge godt av en stadig sterkere oljepris. Denne effekten ble i tillegg forsterket av at varene vi importerte ble billigere (les: lav produksjonskost i Kina).

Relative renteforhold:

Høyere renter i Norge enn våre handelspartnere styrker kronen. Dette fordi det er mer attraktivt å investere i det landet som har høye renter. Her må det legges til at i det lange løp vil høyere renter enn handelspartnerne kunne påvirke den økonomiske aktiviteten i et land negativt, noe som igjen kan svekke landets valutakurs.

Forskjell i inflasjon:

Et land med høyere økonomisk aktivitet enn sine handelspartnere vil oppleve større inflasjonspress og dermed utsikter til renteoppgang. Isolert sett taler dette for styrking av valutaen. Lav og fallende arbeidsledighet vil forsterke denne effekten.

Internasjonal uro:

Det er godt belegg for å påstå at kronekursen svekkes ved internasjonal uro. Kronen oppfattes som en randvaluta og er dermed mindre trygg enn de store valutaene som amerikanske dollar, euro og sveitserfranc.

Relativ utvikling i arbeidsmarkedene:

Stramt arbeidsmarked og påfølgende lønnspress påvirker også et lands valutakurs positivt.

Ser man disse faktorene opp mot den faktiske utviklingen i kronekursen blir man overrasket. Kronen er nemlig langt svakere enn hva den burde vært (se figur 1). Hva kan grunnen være?

Figur 1: SpareBank 1 Markets Valutamodell

  • Kronen fremstår som svak basert på modellens fundamentale kriterier

 

Boligmarkedet kan spille inn

Svekkelsen henger altså ikke på greip i forhold til de fundamentale driverne. Spørsmålet som bør stilles er om utviklingen i boligmarkedet kan være en faktor? Boligprisene spås ned av mange. En kortere korreksjon vil neppe kunne innvirke på et lands samlede økonomiske aktivitet. Men dersom fallet vedvarer vil det få konsekvenser. Og muligens store konsekvenser. Hvis igangsetting av nye boligprosjekter stopper opp vil det påvirke etterspørselen etter varer og tjenester. Arbeidsledigheten innen byggesektoren vil øke. Opplevelsen av usikkerhet knyttet til boligverdiene vil utvilsomt gjøre noe med vanlige folks forbruksmønster. Sparingen vil øke, oppussing av badet og kjøkkenet utsettes. Bilfornyelse settes på hold. Bremsene settes på. Dette kan være en sentral årsak til den svekkelsen vi ser av den norske kronen.

Å følge med utviklingen i boligmarkedet fremover blir svært spennende. I SpareBank 1 Nord-Norge Markets tror vi at fallet i boligprisene blir moderat, at det stabiliseres og snur i løpet av neste år.

Fortsatt lav rente og fallende arbeidsledighet - i kombinasjon med at det skjer tilpasninger på tilbudssiden når det gjelder boligbygging - bygger oppunder vårt syn på et moderat boligprisfall. Og mens vi venter på en sterkere krone kan eksportrelatert virksomhet i Norge nyte godt av sin styrkede konkurransekraft. Særlig gjelder dette innenfor sjømat- og turistnæringen.