– Større kvoteøkning enn jeg turte å håpe på

Svein Ruud (til venstre) i Norway King Crab i Bugøynes er storfornøyd med kvoteøkningen for 2015. Her sammen med Rebekka Ingilæ Andersen og Roman Vasilijev ved en tidligere anledning. Foto: Amund Trellevik og Joakim Chavez Seldal (innfelt)

Svein Ruud (til venstre) i Norway King Crab i Bugøynes er storfornøyd med kvoteøkningen for 2015. Her sammen med Rebekka Ingilæ Andersen og Roman Vasilijev ved en tidligere anledning. Foto: Amund Trellevik og Joakim Chavez Seldal (innfelt)

Artikkelen er over 5 år gammel
DEL

Svein Ruud i Bugøynes er storfornøyd med økningen i kongekrabbekvoten, men vil helst starte fisket tidligere.

Det skriver iFinnmark.no.

Kongekrabbekvoten for neste år blir den største på syv år, med økning på 200 tonn hannkrabber i det regulerte området øst for 26 grader i Finnmark, melder stortingsrepresentantene Frank Bakke-Jensen (H) og Jan-Henrik Fredriksen (Frp) entusiastisk.

– Vi trodde kongekrabben var en forbannelse, men den har blitt et eventyr. Denne økningen vil føre til flere arbeidsplasser og mer verdiskapning i Finnmark, uttaler de i en pressemelding.

Mer krabbe enn forventet

Svein Ruud, som driver Norway King Crab på Bugøynes i Sør-Varanger, er svært tilfreds med at næringen neste år kan ta opp 1.300 tonn hannkrabber.

– Dette er et stort tall i forhold til det jeg både trodde og håpet på. Og det stemmer godt med det bildet fiskerne ser, og det vi hører, om at det ser ut til å være mer krabbe i havet enn vi har trodd, sier han til iFinnmark.

– Markedet skriker etter mer hele tida, og for fiskeren kan den ha en verdi på rundt 100 kroner kiloen, eller 200 hvis man sender levende. Så økningen betyr mye i rene penger, noe både fiskerne, industrien og samfunnet ellers kan nyte godt av, sier han.

Han påpeker at russerne også har økt kvotene vesentlig de siste årene. Der er kvoten i år på 4.000 tonn, så Norge er fortsatt en liten leverandør i internasjonal målestokk.

Vil møte konkurransen

For å kunne få flest kroner ut av hver klo vil næringen derfor begynne fisket tidligere enn 1. august. Høsten er tidspunktet konkurrentene, Russland og USA, starter. Å starte tidligere kan dermed både gi mer pris, og gir leverandørene mulighet til å inngå mer stabile kontrakter.

– Vi har for eksempel kunder som har bygget opp luksusrestauranter rundt kongekrabben. Da kan de ikke bare holde åpent i tre måneder. De vil ha leveranser hele tida, sier han, og etterlyser endringer fra regjeringen nå når først øker kvotene.

– Men vil ikke det bare bety at dere henter opp hele kvota i første eller andre kvartal, og får det samme problemet på høsten?

– Nei. For nå er det uansett hovedsesong for torsken. Og fra januar til mars prioriterer en del av fiskerne den, så vi får ikke hentet opp hele kvota på starten av året. Fordelen er at jeg kan skrive kontrakter om leveranser for eksempel fra januar, sier Ruud.

- Ikke bygd på luftslott

På spørsmål om fiskestart svarer Jan-Henrik Fredriksen at det er vanskelig å gjøre alle til lags, og at regjeringen baserer seg faglige vurderinger.

– Det gjelder all fiskeriforvaltning i Norge. Så er det slik at noen vil ha fordeler eller ulemper uansett tidspunkt, sier han.

– Hvilke faglige vurderinger er det som taler mot å starte tidligere på året?

– Nå er ikke dette min sak, mitt departement, eller det jeg jobber med. Men regjeringen bygger jo ikke fiskeriforvaltningen på et luftslott. Det er vurdert etter faglige råd for når det er best å starte opp og å avslutte, sier han.

- Hele samfunnet til gode

Fredriksen syns det viktigste nå er at kvota er større enn på sju år.

– Man bør se det positive i det, og ikke nødvendigvis bare forholde seg til sin egen syke mor eller særinteresser. Dette er noe mange vil nyte godt av - og som angår både mottak på land, butikker i nærområdet og transporttjenester, sier han.

– Dessuten betyr dette mye for turistnæringa i Finnmark, som har bygget opp sin profil blant annet rundt kongekrabben. Vi har en fornuftig forvaltning som ivaretar både Finnmarks og kystens interesser veldig godt, sier stortingsrepresentanten.

Artikkeltags