De finner råværene i fjæra, og spår ny milliardnæring i Nord-Norge

PÅ JAKT ETTER TARE: FMCs råstoffsjef Ole Damm Kvilhaug er invitert til Tromsø og Venstres landsmøte til helga. Onsdag møtte han representanter fra de biomarine forskningsmiljøene i byen, på jakt etter økt tilgang til stortare. FMC høster rundt 150.000 tonn stortare i året og omsetter for 1,1 milliarder kroner.

PÅ JAKT ETTER TARE: FMCs råstoffsjef Ole Damm Kvilhaug er invitert til Tromsø og Venstres landsmøte til helga. Onsdag møtte han representanter fra de biomarine forskningsmiljøene i byen, på jakt etter økt tilgang til stortare. FMC høster rundt 150.000 tonn stortare i året og omsetter for 1,1 milliarder kroner. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Har potensial på 40 milliarder kroner i året, mener ekspertene.

DEL

De færreste ser på tare som en ressurs man kan tjene penger på. Men tro det eller ei: Som nær den eneste aktøren i bransjen omsetter FMC for 1,1 milliarder kroner på å høste tare fra havbunnen.

Siden 1943 har selskapet livnært seg på å utvinne alginat fra stortare, som igjen kan brukes på over 600 forskjellige måter. De siste årene har alginat blitt spesielt populært i farmasien. Der brukes stoffet i en rekke legemidler, blant annet mot sure oppstøt og i sårbehandling.

Tirsdag var FMCs råstoffsjef Ole Damm Kvilhaug i Tromsø for å møte de marine forskningsmiljøene i byen på Universitetet i Tromsø.

- FMC står i den fantastiske situasjonen at våre produkter er utsolgt til enhver tid. Vi har rett og slett ikke nok råstoff til å møte etterspørselen. Det er en av grunnene til at vi nå ser mot nord, for å øke tilgangen på råstoff, sier Kvilhaug til Nord24.

Herjet av kråkeboller

FMC har allerede begynt å prøvehøste stortare utenfor kysten av det sørlige Nordland, og ser nå enda lengre nordover.

Stortaren i Nord-Norge har fått hard medfart de siste 40 årene grunnet den massive kråkebolleinvasjonen som har herjet langs kysten. Mye tyder imidlertid nå på at kråkebollene er i ferd med å trekke seg tilbake, og at oppvekstsvilkårene for taren har bedret seg.

- Vi vet jo ikke hvordan tilstanden til tareskogene er i nord, men utenfor Nordland har vi indikasjoner på at det er rike tareressurser, sier Kvilhaug.

Av klimatiske årsaker har alginat fra nordnorsk tare en bedre kvalitet enn tare fra Sør-Norge. Dette, kombinert med en økt tilgang til råstoff, gjør at FMC ser et potensial i Nord-Norge.

- Det er en mulighet her vi er interessert i å følge opp. Det er mye som skal på plass før vi eventuelt starter industri i nord, men hvem vet, om noen år kan det være aktuelt med en etablering i for eksempel Tromsø. Det gjøres mye spennende forskning her innenfor vår sektor, og vi som selskap vil gjerne ta del i dette, sier Kvilhaug.

Norges regnskog

Ekspertene anslår at det i dag mellom 50 og 60 tonn biomasse tareskog i Norge. Til sammenlikning høster FMC inn mellom 150 og 160 tusen tonn stortare i året. Taren har en markedsverdi på 220 kroner per kilo råstoff.

Og får man bukt med kråkebollene, blir potensiale i nord ennå større. Blant annet er det gjort flere forskningsprosjekter i Porsangerfjorden, hvor man har kalket havområder for å få bukt med kråkebollene - og dermed stimulere til tarevekst.

Får man dette til i en stor skala vil klimagevinsten bli stor på grunn av tarens evne til å binde CO2.

- Hvis vi klarer å reetablere tareskogene langs kysten av Nord-Norge, så vil det bindes opp 65 millioner tonn CO2, altså en betydelig klimagevinst. Tareskogen er Norges regnskog. Å høste av denne regnskogen er bærekraftig, og det er en næring med et stort potensial, sier Kvilhaug.

Potensial på 40 milliarder

I Sintef-rapporten «Verdiskapning basert på produktive hav i 2015» spås dyrking og høsting av såkalte makroalger en lysende fremtid.

Les hele rapporten her.

Mens industrien i dag, som primært består av FMC, omsetter for 1,1 milliarder, heter det i rapporten av næringen kan omsette for hele 40 milliarder kroner i 2050.

En av bidragsyterne til rapporten er dekan Edel Elvevoll ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi ved UiT, som var blant de som møtte Kvilhaug og FMC onsdag.

- Det er veldig spennende at de ser muligheter for å ha denne typen industri her nord, sier Elvevoll.

Hun understreker likevel at det er mye som må gjøres, dersom potensialet i næringen skal bli om til kroner og mynt.

- Skal man utløse et slikt potensiale må det satses på både privat og offentlig side. Man må legge til rette for forskning, investeringer og utdanning. Vi kommer til å trenge den samme type kompetanseløft som vi har hatt innenfor oppdrettsnæringen de siste tiårene, sier Elvevoll.

Trenger bevilgninger

FMC og råstoffsjef Ole Damm Kvilhaug har også blitt invitert med på Venstres landsmøte, som starter fredag. Årets tema er «Grønn vekst».

- FMC representerer en veldig spennende næring som med tiden kan skape veldig mange arbeidsplasser langs kysten. I tillegg kan industrien vise til at positivt klimaregnskap, sier finansbyråd Jonas Stein (V), som står bak invitasjonen av FMC til partiets landsmøte.

Og enda større er potensiale for næringen, dersom man kobler de industrielle aktørenes muskler opp mot forskningsmiljøene i nord.

- Det er mulig man gjennom forskningen kan finne enda flere bruksområder for marine ressurser som dette, noe som gjør vekstpotensialet enda større. Men da trenger vi store bevilgninger til forsknings- og universitetssektoren, sier Stein.

Fakta om FMC

** FMC i Norge er en del av amerikanske FMC Corporation, som omsetter for 3,4 milliarder dollar i året.

** I Norge har FMC drevet forskning og utvikling av produkter fra stortare på internasjonalt nivå i over 65 år. Amerikanerne kjøpte opp det som i dag er FMC i Norge på slutten av 90-tallet.

** FMC har en fabrikk på Karmøy i Rogaland, som produserer alginat fra stortare. Fabrikken sysselsetter 120 personer, i tillegg til de som jobber med innhøsting av stortare på fartøy.

** Tarehøstingen er strengt regulert av norske myndigheter og gjøres i samråd med Havforskningsinstituttet. Taren kan kun høstes på bestemte områder, som deretter må ligge brakk i fire-fem år, før de kan høstes igjen.

** Tarehøsting har tradisjoner i Norge tilbake til Vikingtiden. Den gang brukte man taren som naturlig gjødsel i jordbruket.