De har bare vært i drift et halvt år, og allerede satt norgesrekord

Vindturbin på Raggovidda. Innfelt: Organisasjonssjef Morten Jørgensen i Varanger Kraft. Foto: Bjarne Riesto

Vindturbin på Raggovidda. Innfelt: Organisasjonssjef Morten Jørgensen i Varanger Kraft. Foto: Bjarne Riesto

Artikkelen er over 2 år gammel

- Før var austavinden irriterende.

DEL

T2 på Høg Jæren ble i 2012 kåret til årets mestproduserende turbin.

Nå overtar T1 på Raggovidda i Finnmark posisjonen som uoffisiell norgesmester - omtalt som "vindkraft-Oscar" - for vindturbiner.

Turbinene har hittil produsert over 8.226.709 kilowatt-timer (kWh) – etter knappe sju måneders drift – og passerer allerede «konkurrentens» rekordmåling for et helt kalenderår:

- T1 er fantastisk, den er helt knall, sier Morten Jørgensen, organisasjonssjef  i Varanger Kraft til Nord24.no, og legger til:

- Det er ikke tvil. Den blir norgesmester og vi ligger an til en "vindkraft-Oscar". Mens vi sitter og prater så bikker vi rekorden. Den på Jæren blir bare smågutt i sammenligning. Og slik vil det fortsette. Vinden på Vestlandet er til sammenligning puslete. Austavinden som tidligere har vært til stor irritasjon er plutselig blitt en kommersiell ressurs, sier han.

Han har store forventninger til vindproduksjonen inneværende år:

- Med et helt kalenderår med god vind kan vi forhåpentlig knuse all motstand.

- Har holdt pusten i et halvt år

Ofte dukker det opp små og store i løpet av de seks første månedene en ny vindturbin er i drift, men det har man vært forskånet for i Finnmark:

- Ofte er det et eller annet som går i knas i starten. Vi har nå holdt pusten i et halvår, men fortsatt har det ikke dukket opp noen barnesykdommer.  Det har bare ruslet og gått.

- T1 – det høres jo litt ut som Terminator?

- Hehe, det et en god parallell. Det går så det griner. Til tross for fallende marked på priser og grønne sertifikater, så tjener vi gode penger. Veldig mange har vært «bearish» (negativ) med hensyn til vind. Vi har opplevd finansiører som ikke har oppført seg som forventet, men dette er kanskje et eksempel på at det er lønnsomt å ta risiko.

- Men mange vindkraftverk sliter med lønnsomheten. Hvor lønnsomt er dette?

- Da vi tok investeringsbeslutning for 1,5 år siden var det grusomt lønnsomt , i dag er det veldig lønnsomt.

I rute

Det er forutsatt  produksjon 190 GWh per år - nok til cirka 9.500 husstander.

- Faktisk produksjon viser at vi er i rute. Enten har vi vært ekstra heldig med vinden, eller så er vi bare flinke til å lage prognoser. Uansett har det truffet veldig bra.

Raggo og de andre

Det som skiller Raggovidda fra andre norske vindkraftverk kan kort oppsummeres slik:

  • Vindkraftverk bygd før 2005 har lav brukstid (NVE-snitt: 2401 timer)
  • Vindkraftverk bygd etter 2005 har høyere brukstid (NVE-snitt: 2947 timer)
  • Brukstiden på Raggovidda (4241 timer) er betydelig høyere som følge av:

        ―Høy middelvind (21%)

        ―Teknologiutvikling (18%)

        ―Lave tap grunnet storm (3%)

        ―Lavt vindskjær og turbulens (2%)

VINDMÅLING:  Kilde: NVE/Kjeller vindteknikk

VINDMÅLING: Kilde: NVE/Kjeller vindteknikk

Kilde: NVE/Kjeller vindteknikk

FAKTA:

Varanger Kraft og Vind as ble stiftet i midten av 2014 og er et 100 prosent eid datterselskap av Varanger Kraft.

Faktisk produksjon i 4. kvartal 2014 var på 57,1 GWh. Dette indikerer en brukstid i tråd med anslaget fra Norges vassdrag-og energidirektorat (NVE):

  • 29 % av normal årsproduksjon forventes i perioden oktober-desember
  • Anslått brukstid – basert på faktisk produksjon i 4. kvartal 1014 – er på 4.235 timer
  • Produksjonen hittil i 2015 er i tråd med budsjett