LYSAKER/OSLO (Nord24): Med Norges forskningsråd i ryggen og blikket festet mot Oslofjorden, smiler Gaute Juliussen bredt mens vi beveger oss ut for å forevige øyeblikket:

Norwegian Graphite med adresse Sortland har fått 3,9 millioner kroner fra Norges forskningsråd etter å ha kommet gjennom nåløyet i EU-konkurransen Eurostars.

Lytix Biopharma fra Tromsø er en av de 11 andre norske bedriftene som får støtte i denne runden

– Glad for støtten

Ved hjelp av små flak med grafitt fra Sortland i Vesterålen håper Norwegian Graphite å revolusjonere oljevernutstyr til bruk ved oljeutslipp.

Nanomaterialet de skal benytte seg av heter grafén, og er kort forklart supertynne lag av grafitt.

– Grafén er et veldig spennende materiale, men det er ikke enkelt å funksjonalisere det. Vi er veldig glad vi har mulighet til å få forskningsmidler fra det offentlige også, for å understøtte de private midlene, sier administrerende direktør Gaute Juliussen i Norwegian Graphite til Nord24.

Gjenbruk av oljen

Sammen med den finske industripartneren Lamor skal Norwegian Graphite gjøre oljevernutstyret lettere, mer effektivt og mer miljøvennlig ved hjelp av små flak av grafitt.

– Når du har mindre enn ti flak som er klistret sammen, kalles det grafén. Det er et nanomateriale som kan absorbere olje. Det har en egen evne til å suge opp olje og er vannfrastøtende. På den måten klarer man å suge til seg oljen, men ikke sjøvannet. Hvis vi lykkes med teknologien og får skalert det opp i en industriell skala, som er målet for oss, vil vi kunne bidra med en type oljevernutstyr som skiller ut oljen i en tilstand hvor den kan brukes igjen og ikke må brennes opp, sier administrerende direktør Gaute Juliussen i Norwegian Graphite til Nord24.

– Materialet er også gjenbrukbart. Det vil si at vi kan skvise ut oljen og bruke utstyret igjen. Det kan du ikke med konkurrerende materialer som polypropylen eller organiske stoffer, sier han.

Stor bæreevne

Ikke nok med at både oljen og utstyret kan brukes på nytt. Nanomaterialet grafén gjør også det tenkte utstyret lett å frakte med seg, ifølge Juliussen.

– Vi kan også suge til oss mer per vektenhet enn tidligere. Det er en fordel ved store oljeutslipp hvor du kan ha begrenset kapasitet på båter. Polypropylen tar opp til 20 ganger sin egen vekt. Det virker bra, men det er mulig å komme et steg videre. Vi er konservative i første omgang, men mener vi skal klare 50 ganger materialets egen vekt, sier Juliussen entusiastisk.

Materialet er også egnet til lagring i værharde omgivelser.

– Det er karbon og brytes ikke ned. Det blir som å lagre stein, sier han.

Oljeindustrien er et marked, men Norwegian Graphite ser også for seg andre bransjer for de nye produktene.

– Oljevern er et område, men et eget segment som er mye større enn vi trodde er industri, som stålindustri, raffinerier, kjemisk industri og smelteverksindustri, nevner Juliussen.

Solid finsk partner

Nå drømmer Norwegian Graphite om å hente ut det dyrebare mineralet grafén fra en ny grafittgruve ved Sortland i Vesterålen. Mens de venter på kommunens behandling av sin søknad, jobber de nå med internasjonale fagmiljøer i flere prosjekter.

I oljevernprosjektet spiller de blant annet på lag med forskere i Trondheim, Belgia, Spania og England.

De skal også ansette to forskere på heltid i prosjektperioden.

Norwegian Graphites finske partner Lamor er blant verdens fremste på oljevernutstyr. De har kunder i både Kina og Sør-Amerika og omsetter for mellom 80 og 100 millioner euro i året.

Mens Norge skal bidra med råmaterialet, skal finlenderne bidra med sin industrielle ekspertise og avanserte maskinpark.

Oljelenser og mekanisk utstyr

– Ressursene, forskninga og utviklinga til Norwegian Graphite passer bra sammen med vår ekspertise innen produksjon av utstyr og vår posisjon som markedsleder. Sammen kan vi utvikle innovative og praktiske løsninger basert på kundenes behov og ved å bruke eksisterende infrastruktur, sier toppsjef Fred Larsen i finske Lamor.

Juliussen sier det er to produkter de sikter seg inn mot:

  • Klassiske oljelenser for å samle opp oljen, men med grafén i stedet for plastikk som materiale.
  • Mekanisk utstyr med bruk nanomaterialet grafén.

– Når vi har ferdig et utstyr i miniatyrskala, vil Lamor ha designet en måte å bruke det på. Så vil vi til slutt komme sammen hvor vi har med vårt materiale og de har med sin maskin, og så bruker vi en av testtankene deres der de har bølger, strømninger, kan putte oppi olje av alle mulige typer og måle dette, forklarer Juliussen.

Russland et marked?

Internasjonal rådgiver Hans-Rune Wahlstrøm, som hjelper Norwegian Graphite i oppstartsfasen, sier Russland også er et potensielt gigantmarked.

– Det er betydelige mengder olje som dessverre lekker ut fra russiske "pipeliner". Sett med lokale øyne er det forferdelig, sier Wahlstrøm, som har erfaring fra finansmarkeder i både London, New York og Tokyo.

Juliussen viser til en Greenpeace-rapport om oljeutslipp i russiske elver og arktiske strøk. Ifølge Greenpeace slipper russiske oljeselskaper ut mer enn 30 millioner fat olje hvert år som følge av dårlige rutiner, dårlig infrastruktur og mangel på kontroll. Det tilsvarer seks Deepwater Horizon-ulykker i året.

– Det er en industri som er veldig meningsfull å gå inn i, slår Juliussen fast.

Dyrt å produsere

Selv om de har store håp for supermaterialet grafén, innrømmer Norwegian Graphite at det blir en utfordring å gjøre produktet lønnsomt. Grafén er dyrt!

– Det er fare for det. Vår utfordring blir ikke å lage et materiale som fungerer, men å lage et som er kostnadseffektivt, sier Juliussen.

– Hva vil prisen være på sånn utstyr?

– Jeg tror jeg vil bli dolket av mine folk hvis jeg sier noe særlig om det. Det kan ta en stund før vi vet noe om prisen. Det vil være en kostbar utvikling i begynnelsen, før vi er blitt flinkere til å kutte kost på prosessen. Det er nok utelukket at vi klarer å lage noe som er konkurransedyktig med polypropylen med én gang.

– Det er en lang prosess, men vi tror bestemt at vi skal få det til!

– Overkapasitet i verden

Skaland Graphite på Senja forsker også på supermaterialet grafén.

De samarbeider med selskapet Abalonyx om å framstille grafénoksid for rensing av vann.

– Vi skal levere grafitt til videre utprøving i løpet av høsten. Abalonyx jobber med å lage et stoff som kan brukes til rensing av radioaktivt vann. Man ser også for seg at man kan rense vann i områder av verden hvor det stort sett er forurenset vann, og det skal være mulig på en enkel måte å rense sjøvann og få drikkevann ut av det, sa daglig leder Trond Abelsen i Skaland Graphite til Nord24 i september.

Han var også skeptisk til satsinga som Norwegian Graphite nå gjør.

– Akkurat nå er det overkapasitet i verden, og det vil nok ta enda noen år før man ser en skikkelig økonomisk effekt av grafén-satsinga.

FAKTA OM GRAFÉN

  • Grafén er verdens første todimensjonale krystallmateriale. Det er nanomateriale som består av et ultratynt lag av karbonatomer i et sekskantet mønster.
  • Materialet har lignende egenskaper som grafitt, men er gjennomsiktig, flere hundre ganger sterkere enn stål og leder varme og elektrisitet svært effektivt.
  • I teorien kan du dermed selv framstille grafén ved hjelp av en blyant og en teipbit.
  • Fysikerne André Geim (Nederland) og Konstantin Novoselov (Russland/Storbritannia) fikk Nobelprisen i 2010 for oppdagelsen og eksperimenter med grafén. De oppdaget materialet i 2004, da de brukte en vanlig teip og en bit grafitt for å «fange opp et nett av karbonatomer med en tykkelse på bare ett atomsjikt».
  • Det er én aktiv produsent av grafitt i Norge, Skaland Graphite på Senja.
  • EU investerer én milliard kroner i forskning på grafén de neste ti årene i det gigantiske forskningsprosjekt Graphene Flagship.

Kilder: Wikipedia/Graphene Flagship

FAKTA OM EUROSTARS

  • Eurostars er EUs støtteordning til forskning og utvikling for små- og mellomstore bedrifter som jobber fram produkter, tjenester eller prosesser med høy innovasjonsgrad. Det er en del av Eureka-samarbeidet.

  • 12 norske bedrifter kom gjennom nåløyet blant 299 søkere. 70 bedrifter i hele Europa får støtte.

  • De 12 får til sammen 43 millioner kroner, cirka fire millioner kroner hver. De spytter også inn tilsvarende sum i prosjektene.

  • Pengene kommer fra Norges forskningsråd, som igjen får tilbake 25 prosent av pengene fra EU-programmet Horisont2020.

Kilde: Norges forskningsråd