Departementet sier ja til omstridt satsing på steril laks

SIER JA: Fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) sier ja til satsing på triploid oppdrettslaks. Foto:  Marit Hommedal, NTB Scanpix

SIER JA: Fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) sier ja til satsing på triploid oppdrettslaks. Foto: Marit Hommedal, NTB Scanpix

Artikkelen er over 4 år gammel

Alle klager avvist.

DEL

I vår var det en klagestorm mot avgjørelsene i gruppe A i de grønne konsesjonene for laks, ørret og regnbueørret. En av hovedårsakene til mange av klagene var valget om å satse på triploid, steril oppdrettslaks for å hindre genetisk blanding med villaks ved rømming.

En rekke selskap, deriblant Cermaq, Jøkelfjord Laks og SalMar Nord, reagerte på favoriseringen av selskap som vil satse på triploid laks.

Selskapene har også reagert på at skjønnsmessige vurderinger skal ligge til grunn for fordeling av konsesjonene.

Avviser alle klagene

Nå har Nærings-og fiskeridepartementet avgjort klagesakene i gruppe A. Alle klagene er avvist, melder departementet mandag.

– Vi er i all hovedsak enig med Faggruppens vurderinger. Det betyr at tiltakene stor smolt og bruk av triploid fisk er tillagt særlig vekt. I tillegg har de søkerne som har vunnet frem forpliktet seg også til andre tiltak, sier fiskeriminister Elisabeth Aspaker i en pressemelding.

FAKTA:  De grønne konsesjonene

Disse får konsesjoner

Disse selskapene får grønne konsesjoner i gruppe A.

Finnmark (ingen mindre aktører)

NRS Finnmark AS                      5 tillatelser

Grieg Seafood Finnmark  AS     4 tillatelser

Cermaq Norway                         1 tillatelse

Troms

Mindre aktører:

Wilsgård Fiskeoppdrett AS               2 tillatelser

Gratanglaks AS                                1 tillatelse

Salaks AS                                         1 tillatelse

Kleiva Fiskefarm AS                         1 tillatelse

Åpent for alle:

Nor Seafood AS                               2 tillatelser

Nord Senja Laks AS                         2 tillatelser

Nordlaks Oppdrett AS                      1 tillatelse

– Går ut over fiskevelferden

Havforskningsinstituttet har tidligere uttalt at konsekvensene av slik satsing er uante. Mattilsynet mener satsinga kan true fiskevelferden.

De mente i sommer at det var for tidlig å gi grønt lys. Først neste år har de oppdatert kunnskap om virkningen av triploid oppdrett.

– Det kan gå ut over fiskevelferden. Man får en større dødelighet og større grad av misdannelser, som er i overkant av det man kan karakteriseres som forsvarlig, opplyste veterinær Paul Nergård i Mattilsynet til Nord24 i juli.

Mattilsynet støttet seg på siste oppdaterte kunnskap fra Havforskningsinstituttet og nyere studier og understreket at de advarer mot å sette i gang en kommersiell produksjon på nåværende tidspunkt.

LES OGSÅ:      Staten er pådriver for omstridt sterilisering av laks

LES OGSÅ:   Oppdrettsnestor frykter at steril laks vil spre livsfarlige sykdommer til mennesker

MINI-SERIE:    Les alle sakene om triploid laks her

 

Cermaq:  Ikke forsvarlig

Cermaq, som er en del av det nasjonale forskningsprosjektet på triploid laks, er blant dem som har advart sterkest mot å sette i gang masseproduksjon av steril oppdrettslaks.

«Det er foreløpig ikke forsvarlig å bruke triploid (steril) laks i kommersiell oppdrett,» skrev advokat Ingvald Falch i advokatfirmaet Schjødt i klagebrevet fra Cermaq til Fiskeridirektoratet.

Nord24 har fått tilgang til flere dokumenter som avslører at forskninga så langt har gitt dystre resultater.

Forskning ved Svartfjell, Cermaqs anlegg i Steigen i Nordland, viser høyere dødelighet, mer lakselus og mer deformert fisk blant de triploide oppdrettslaksene enn de normale, "diploide" laksene.

– Økt dødelighet og deformasjoner

I et notat til møte i forskningsgruppa i vår, som advokatfirmaet Schjødt viser til i klagen, melder Cermaq blant annet at:

* Dødeligheten var noe høyere for triploider

* Radiologisk detektbare virveldeformasjoner var vesentlig høyere hos triploider

* Luspåslag var vesentlig høyere på triploider

Cermaq viser videre til nye funn etter møtet i vår, der tendensen forverrer seg.

«I mars og april (?) har Cermaq observert utvikling av et tapersyndrom blant triploider. (?) Dødeligheten har økt kraftig for triploidene. Det er for øvrig vel kjent fra praktisk oppdrett at taperfisk er lusesamlere», heter det i klagen fra Cermaq.

De peker videre på at triploide hannlaks vil kunne forstyrre gytinga til villaksen.

«Triploide hanner vil (...) utvikle gonader, gytedrakt og adekvat gyteatferd. De kan gyte sammen med ville hunner, som derved vil legge ubefruktete egg», skriver advokat Falch.

Frykter omdømmetap

Cermaq er tildelt noen av de grønne konsesjonene, men fikk avslag på to søknader i gruppe A i Finnmark. Der var det i stedet Norway Royal Salmon (NRS) og Grieg Seafood Finnmark som gikk foran.

Cermaq advarer også mot at triploid laks kan forveksles med genmanipulert mat og skade omdømmet til norsk laks.

«Det er knyttet usikkerhet til hvordan konsumentene vil reagere på triploid laks, i hvert fall så lenge utfordringene knyttet til fiskevelferd og -helse ikke er løst. Dessuten vil det kunne skape et omdømmeproblem dersom fisk med synlige deformiteter tilføres markedet. Det kan også være en risiko for at forbrukerne vil oppfatte triploider som genmanipulert mat eller som "mat det er tuklet med" og at aktivistgrupper vil iverksette kampanjer mot oppdrettslaks fordi triploider brukes i produksjonen. (...) Slik skade på merkevaren "norsk laks" vil i tilfelle stride mot akvakulturlovens og Forskriftens formål om tilrettelegging for næringens lønnsomhet og bæredyktige konkurransekraft», skriver Cermaqs advokat.

Selskapene som ble offer for kritikk mot satsing på triploid laks, engasjerte advokatfirmaet Arntzen deBesche, som argumenterte for satsinga.

Faggruppa positive

Faggruppa for grønne konsesjoner i Fiskeridirektoratet mener satsing på triploid laks er den beste måten å hindre at oppdrettslaksen forplanter seg hvis den rømmer.

I svaret på klagebrevet til Cermaq, skriver de blant annet:

«Steril laks ved triploidisering er i en fase hvor den er kommersielt tilgjengelig», mener faggruppa, og fortsetter: «Utviklingen rundt steril laks og bruken av dette tiltaket er kommet langt nok til at det må ta med i vurderingen ved denne tildelingsrunden».

«Ved triploidisering av laksen fjernes risikoen for at akvakulturproduksjonen påvirker vill laksefisk ved genetisk innblanding», skriver faggruppa.

– Vil bedre omdømmet

De mener heller ikke steril oppdrettslaks vil skade omdømmet til Norge.

«Etter Faggruppas vurdering er flere matvareprodukter allerede, og har vært i lang tid, triploidisert, uten at det har ført til at produktene har dårlig omdømme», skriver faggruppa.

De viser også til at deler av miljøbevegelsen og interessegrupper har tatt til orde for sterilisering av oppdrettslaks.

«Faggruppa vurderer det som mer sannsynlig at steril laks vil bedre næringens omdømme og tiltaket (med triploid laks, journ. anm.) viser at næringen tar utfordringene i forhold til vill laks på alvor».

FAKTA: DE GRØNNE KONSESJONENE

Oversikten under viser hvilke selskap som er tildelt de 45 grønne konsesjonene. Konsesjonene i gruppe A (Troms og Finnmark) og C (hele landet) kostet 10 millioner kroner per stykk. I gruppe B var det en budrunde med priser fra 55 til 66 millioner kroner per stykk.

Hver konsesjon gir selskapene rett til å ha 780 tonn biomasse i merdene per konsesjon. For konsesjoner i Troms og Finnmark er lovlig biomasse 945 tonn, ifølge forskriften.

Gruppe A (Troms, totalt 10 stk.)

Nor Seafood AS (2)

Nord Senja Laks AS (2)

Nordlaks Oppdrett AS

Gratanglaks AS

Kleiva Fiskefarm AS

Salaks AS

Wilsgård Fiskeoppdrett AS (2)

Gruppe A (Finnmark, totalt 10 stk.)

Grieg Seafood Finnmark AS (4)

Norway Royal Salmon (5)

Mainstream Norway AS (Nå: Cermaq)

Gruppe B (15 konsesjoner etter budrunde)

Salmar Farming AS (8)

Mainstream Norway AS/Cermaq (5)

Norway Royal Salmon (NRS) Feøy AS (1)

Bjørøya Fiskeoppdrett AS (1)

Salmar betalte totalt 494 millioner kroner for 8 grønne konsesjoner etter åpen budrunde.

Cermaq betalte totalt 299 millioner kroner for 5 grønne konsesjoner etter åpen budrunde.

Norway Royal Salmon Feøy AS (NRS) betalte 56 millioner kroner for én konsesjon.

Bjørøya Fiskeoppdrett AS betalte 55 millioner kroner for én konsesjon.

Prisene var som følger:

1 Salmar Farming AS 66 000 000

2 Salmar Farming AS 66 000 000

3 Salmar Farming AS 64 000 000

4 Salmar Farming AS 64 000 000

5 Mainstream Norway AS 63 011 000

6 Mainstream Norway AS 63 011 000

7 Mainstream Norway AS 63 011 000

8 Salmar Farming AS 62 000 000

9 Salmar Farming AS 62 000 000

10 NRS Feøy AS 56 000 000

11 Bjørøya Fiskeoppdrett AS 55 100 000

12 Mainstream Norway AS 55 011 000

13 Mainstream Norway AS 55 011 000

14 Salmar Farming AS 55 000 000

15 Salmar Farming AS 55 000 000

Gruppe C (10 stk. fra hele landet)

1) Bindalslaks AS

2) Engesund Fiskeoppdrett AS

3) Hardingsmolt AS

4) Lerøy Vest AS

5) Mainstream Norway AS

6) Marine Harvest Norway AS

7) Nekton Havbruk

8) Norsk Havbrukssenter

9) Senja Akvakultursenter AS

10) Sulefisk AS

I gruppe C var det stilt strengere krav til lusebekjemping og/eller tiltak mot konsekvenser av rømming. Kravene var at tiltakene skal:

* "gi vesentleg mindre risiko for at akvakulturproduksjonen vil påverke vill laksefisk som følgje av rømming, eller

* sikrar at det heile tida er færre enn 0,1 holus av lakselus i gjennomsnitt per fisk, eller eit utslepp av lus tilsvarande eit slikt nivå. Grensa skal kunne haldast ved bruk av maksimalt 3 medikamentelle behandlingar mot lakselus per produksjonssyklus".

Kilder: Fiskeridirektoratet og Nærings- og fiskeridepartementet.