Derfor funker faktisk solceller i Arktis

SOLCELLEPARK: Ved Piteå i Nord-Sverige drives et testanlegg for solenergi på nordlige breddegrader. Panelene er mobile og dreier etter solas himmelretning og høyde på himmelen.

SOLCELLEPARK: Ved Piteå i Nord-Sverige drives et testanlegg for solenergi på nordlige breddegrader. Panelene er mobile og dreier etter solas himmelretning og høyde på himmelen.

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Solceller? I Arktis? Det høres ut som en dårlig vits i mørketida. Men det funker!

DEL

ARCTIC FRONTIERSNORUT-forskeren Øystein Kleven er vant til vantro kommentarer når det kommer til solenergi i nordområdene. Men like fullt deltar han i utprøvingen av et anlegg i Nord-Sverige.

– I den mørkeste tida er det ingen produksjon, det er sant. Men bare vent til mars-april. Da produserer solceller meget bra med mye refleksjon fra snø på bakken, sier han.

Følger sola

Siden februar 2012 har en spesiell solcelle-installasjon vært i drift ved Piteå, en nordsvensk by som såvidt ligger sør for Polarsirkelen.

Anlegget eies av Pite Energi og drives i samabeid med forskningsselskapet NORUT, Luleå tekniske universitet og en finsk høyskole. Fem ulike solcellemoduler er montert slik at de kan følge solas bevegelser, både i himmelretningen og ved å tilpasse seg solhøyden. Hensikten er å forske på og utvikle solcelleteknologi tilpasset nordområdene.

– At panelene er mobile, og til enhver tid optimalt plassert i forhold til sola, gjør at vi oppnår drøyt 40 prosent bedre resultater enn ved stasjonære paneler, sier Kleven.

Kulde er bra

En annen fordel ved solcelleanlegg i nord, er at kulden bidrar til økt effektivitet. Kleven og hans forskerkollegaer registrerer 0,4 prosent økning i mengden strøm for hver grad temperaturen synker.

– Kort fortalt er det båndgapet i solcellen som blir mindre. Dette gjør at spenningen ut fra solcellen blir lavere, men også at det blir litt mer strøm i kretsen. Jo kaldere, dess bedre, forklarer Kleven.

Hovedproblemet med solceller nord for Polarsirkelen er at de leverer lite strøm på et tidspunkt da strømbehovet er stort, for eksempel i desember-januar. På den annen side er de effektive senere på vinteren, når bakken fortsatt er dekket av snø og sola er sterk.

- Da får vi masse refleksjon fra bakken. Snø reflekterer solstråler veldig bra. Hvis det faller mye snø, kan effektiviten i panelene reduseres. Men siden sola stort sett står lavt på himmelen i nord, vil panelene ofte stå i tilnærmet loddrett posisjon. Da faller snøen lettere av, sier Kleven.

Etter vannkraft, vindkraft og bioenergi har Pite Energi satset på solkraft, forklarer administrerende direktør Daniel Fåhraeus på selskapets hjemmeside. Solcelleparken bidrar til elektrisitetsproduksjonen og er samtidig et forskningsanlegg. Direktøren synes det er «jättespännande» å bidra til utvikling av ny, miljøvennlig teknologi.

Lite i Nord-Norge

I Nord-Norge er det få som tenker på solkraft.

– Det er noen mindre anlegg her og der. Selv om prisen på solcellepaneler har falt mye i det siste, er anlegg lite tilgjengelig i markedet og relativt dyrt. Det finnes heller ikke nasjonale støtteordninger for solenergi, sier Øysten Kleven.

- Er det planer for forskninganlegg for solkraft i Nord-Norge?

- Det har eksistert planer en tid. Men forutsetingen er at et kraftselskap vil investere. Til nå har det vært vanskelig fordi Nord-Norge er en region med kraftoverskudd og lave priser, sier Kleven.

Kommunikasjonssjef Lena Glosemeyer Fangel i Troms Kraft sier at selskapet ikke har planer om solcelleparker. Selskapet har en rekke vannkraftverk og en vindmøllepark på Vannøya i Karlsøy kommune.