Gå til sidens hovedinnhold

- Det er en stor fare for at mye natur blir ødelagt for ingen nytte

Artikkelen er over 6 år gammel

Kraftig uenighet blant fagfolket om verdien av vindkraft.

Per november i år har Norges Vassdrag og Energidirektorat gitt 95 vindkraftkonsesjoner. 50 søknader til er under behandling.

20 vindkraftkonsesjoner er gitt i Nord-Norge. 17 nye søknader er under behandling.

Bjart Holtsmark, forsker ved Statistisk Sentralbyrå, stiller spørsmål ved lønnsomheten i norske vindkraftprosjekter.

- Det er en stor fare for at vi kommer til å brenne inne med denne kraften.  At utbyggingene blir samfunnsøkonomisk ulønnsomme - og med stor fare for at mye natur blir ødelagt til ingen nytte, sier forskeren på et seminar om vindkraft ved UiT mandag.

Ingen klimaeffekt

Mens professor Anders Skonhoft ved NTNU i Trondheim mener at norsk vindkraft ikke har noen klimaeffekt overhode.

- Norge svømmer over av kraft. Så vindkraften vi produserer vil i hovedsak gå til eksport til Europa. Men uansett hvor mye ren energi Norge eventuelt eksporterer til EU vil ikke dette påvirke samlet klimagassutslipp fra energisektoren, opplyser han.

Dette på grunn av reguleringssystemet i EU.

- Det som regulerer klimagassutslippene fra energisektoren i EU er samlet tillatt utslippsmengde av klimagasser. Det eneste som dermed kan regulere klimagassutslippene i Europa er at kvoten for tillatte utslipp settes lavere – slik at prisen for utslipp blir høyere, mener NTNU-professoren.

Aggressiv debatt

Han sier at norske politikere later som om de ikke kjenner til dette – men at de har selv sluttet seg til systemet.

- Når en norsk politiker sier vi må produsere vindkraft til EU for å få ned de samlede klimagassutslippene, så er det bare sprøyt, sier Skonhoft – som merker seg at det er påfallende mye aggressivitet i vindkraftdebatten.

Den aggresjonen var særdeles merkbar under Vindkraftseminaret som Naturvernforbundet i Troms, Forum for natur og friluftsliv i Troms arrangerte sammen med organisasjonen La naturen leve.

Mangler balanse

- Det er ikke balanse i dette panelet, sier klimaforsker Kristoffer Rypdal ved institutt for Matematikk og Statistikk ved UiT.

- Framstillingen er for ensidig og premissgrunnlaget for smalt, mener han.

Han mener blant annet at hvorvidt vindkraft har en miljøgevinst må sees i sammenheng med for eksempel petroleumsvirksomheten.

- Et argument mot vindkraft er at vårt bidrag blir så lite. Vi kan bare produsere en liten del av hva EU trenger. Men vi må se vår produksjon i forhold til folketallet. Vårt bidrag blir aldri dominerende, men vi kan bidra, sier Rypdal.

Sammenlign med veiutbygging for biler

Rypdal mener at vindkraft er en av de energiressursene på verdensbasis som har størst potensial.

- Vindkraft er moden teknologi. På global basis er solkraft av større betydning. Men vindkraft til havs har et større potensiale, sier Rypdal.

Han tenker da både på flytende vindparker og anlegg fundamentert på havbunnen.

- Om vi bygger ut i rimelig grad slik at vi gir vårt bidrag til den globale forsyningen, så blir det snakk om 2000-3000 vindmøller. Den norske bilparken består av 2,9 millioner personbiler. Det er over 1000 biler per vindmølle. Men det er lite debatt om hvor mye areal som går til veier, hvilken forurensning det gir, for ikke å snakke om hvor mange mennesker og dyr som blir drept, mener han.

Hele landet er berørt

Ragnhild Sandøy, styreleder i Naturvernforbundet i Troms, mener vi våknet for sent i nord i forhold til de inngrep som blir gjort i naturen ved for eksempel utbyggingen av Fakken Vindpark i Troms.

- Hele landet er berørt av vindindustrianlegg. Fra Finnmark til Østfold. Tusenvis av kvadratkilometer natur blir påvirket av disse anleggene direkte gjennom støy, veianlegg iskast, kraftlinjer, dyr og fugleliv eller indirekte gjennom synlighet, lysblink om natten, forringede naturopplevelser, sier Vidar Lindefjeld som er styreleder i La Naturen Leve.

Han viser til at det sies vindindustrianlegg kan fjernes og naturen tilbakestilles.

- Men dagens turbiner er på mellom 140-230 meters høyde, de digre betongfundamentene de står på, de brede veiene, overføringslinjene og trafoene vil ødelegge norsk natur for alltid, menerLindefjeld.

Kommentarer til denne saken