Dette foreslåtte superhavbruket er like stort som Håkøya: - En krigserklæring mot Tromsø

DET STØRSTE: Det største av de 12 foreslåtte havbruksområdene befinner seg lengst ut i havet, vest for Vengsøy. De to utsnittene er tatt fra byrådets plankart, og viser at det foreslåtte stedet er omtrent like stort som Håkøya. Illustrasjonsbildet er tatt fra et tilfeldig oppdrettsanlegg.

DET STØRSTE: Det største av de 12 foreslåtte havbruksområdene befinner seg lengst ut i havet, vest for Vengsøy. De to utsnittene er tatt fra byrådets plankart, og viser at det foreslåtte stedet er omtrent like stort som Håkøya. Illustrasjonsbildet er tatt fra et tilfeldig oppdrettsanlegg.

Artikkelen er over 5 år gammel

Byrådets oppdrettsplaner møter motstand.

DEL

Byrådet i Tromsø vil åpne for en storstilt utbygging av havbruk innenfor kommunegrensene.

Tall som byrådet overbrakte Nord24 mandag, viser at de 12 foreslåtte havbruksområdene til sammen vil være på 30 kvadratkilometer.

Til sammenlikning har Tromsøya et areal på knappe 23 kvadratkilometer.

Både de fleste og de største havbruksområdene vil settes av i det nordvestlige hjørnet av Tromsø kommune, på yttersia av Kvaløya, Ringvassøy og Rebbenesøya.

Det får flere til å se rødt. En av dem som er svært skeptisk er Ingrid Marie Kielland, som er listetopp for SV i kommunevalget neste høst.

- Byrådet profilerer seg på at Tromsø skal være en «Ja-kommune». Det er lett å si «ja, ja og amen», men når man sier ja til noe, sier man samtidig nei til noe annet. I dette tilfellet er det miljøet og fiskerne som risikerer å få nei, sier Kielland.
 

BAKGRUNN: Her vil byrådet ha 12 nye superhavbruk og hundrevis av arbeidsplasser

Vil ha «Aquadomen»

Hun reagerer spesielt sterkt på at næringsbyråd Jonas Stein (V) tror at de 12 nye havbrukene til sammen kan generere mellom fire og fem hundre grønne arbeidsplasser.

- Det må stilles strenge krav om at de disse havbrukene skal være grønne. Det betyr at vi ikke kan ha fiskeoppdrett på samme måte som vi allerede har i kommunen. Skal det bli oppdrett på disse stedene, må vi ta i bruk det aller nyeste som finnes av miljøteknologi, sier Kielland.

SV-politikeren viser til oppdrettsgiganten Cermaqs første lukkede oppdrettsmerde, kalt Aquadomen, som ble innviet i Nordland i forrige uke.

Den gigantiske merden skal gjøre det umulig for laks å rømme. Den vil også sikre laksen mot påslag av lus.

- Nå finnes teknologien, og da vi må bruke den. Vi kan ikke snakke om grønne arbeidsplasser før vi tar i bruk det beste som er tilgjengelig. Skal vi ha store oppdrettsanlegg på disse stedene som byrådet foreslår, forutsetter det lukkede anlegg. Selv om nærheten til storhavet vil kunne redusere noen av problemene, så vil andre øke. For eksempel vil oppdrettsanlegg i et værhardt område kunne øke risikoen for rømming, sier Kielland.

Her kan du se forslaget fra byrådet.

- Fisken lukter

SVs listetopp i Tromsø forteller at hun snakket med flere bekymrede fiskere i helga, etter at Nord24 omtalte byrådets planer fredag.

De fortalte at det vil bli svært vanskelig for dem å drive fiske i nærheten av havbruket på grunn av overskuddsfôr og fiskens avføring, som legger seg på havbunnen.

- Fiskerne er tydelige på at det verste for dem er forurensningen fra fiskerioppdrett. Fisk som blir tatt i nærheten av havbruk har en betydelig forringet kvalitet, den lukter, og fiskerne sier at de selv ikke tør å spise den, sier Kielland.

- En krigserklæring

Også regionleder Ørjan Holm i Norges Miljøvernforbund reagerer på oppdrettsplanene.

- Dette er en krigserklæring mot Tromsø, naturen i kommunen og mot alle dem som benytter seg av friluftsmulighetene her. Vi kan ikke akseptere dette under dagens produksjonsmetoder, sier Holm.

Miljøvernaktivisten mener det er et paradoks at det er så strenge miljøkrav til landbaserte virksomheter og husstander, mens det etter hans mening er få krav til oppdretterne.

- Hva ville myndighetene sagt dersom landsdelens grisebønder pumpet grisemøkra rett ned på havbunnen i Rystraumen? Dette er to sider av samme sak, mener han.

- Vi kan ikke godta noe annet enn tette, lukkede og flytende anlegg.  Man bruker det med stort hell og fortjeneste lengre sør i landet, og det er ingen grunn til at vi ikke kan ta i bruk denne teknologien her, sier Holm.

- Så får vi se om byrådet tør å stille krav til oppdretterne om dette, legger miljøverneren til.

- Miljøvennlig næring

Næringsbyråd Jonas Stein avviser imidlertid at havbruk generelt utgjør en så stor trussel mot naturen og miljøet som Kielland og Holm vil ha det til.

- Det er gjort undersøkelser i regi av Universitetene i Bergen og Oslo, Havforskningsinstituttet og miljøverndirektoratet som viser at 90 prosent av anleggene i Norge har en god tilstand når det gjelder utslipp av biomasse. Når vi foreslår lokaliteter på yttersia, så er det fordi vi vet at kaldt vann og mye strøm vil redusere disse problemene ytterligere, sier han.

Byråden forteller at de har konsekvensutredet over 30 foreslåtte lokaliteter i Tromsø kommune for havbruk.

- Vi sa nei til 20 av dem, og altså ja til 12. Miljø har vært et sentralt kriterium i denne prosessen, sier Stein, som også avviser at store havbruk på yttersia ikke vil være negativt for fiskere.

- Oppdrettsbransjen har mer enn tidoblet seg på noen få tiår, uten at det har gått på bekostning av de tradisjonelle fiskeriene, sier han.

- Ikke partiet for næring

Han mener Kiellands utspill viser at SV ikke er partiet for dem som vil ha næringsutvikling i Nord-Norge.

- I valgkampen var et av SVs slagord «Ja til Nord-Norge». Men når man sier nei til olje og gass, så må man si ja til andre ting. Man kan ikke si nei til alt. Det blir det ikke mye næringsutvikling av, sier Stein, som mener havbruksnæringen er både klimavennlig og bærekraftig.

- Det er betydelig mindre skadelig for miljøet å oppdrette fisk enn å ale opp storfe. Vi gjør alle klimaet på kloden en tjeneste hvis vi spiser mer fisk enn storfekjøtt, sier Stein.

I plankartene som nå skal ut på høring, har byrådet merket av de 12 lokalitetene som de vil ha havbruk på. Stein presiserer at når oppdretterne til slutt er på plass, så vil selve havbrukene ikke nødvendigvis være like store som områdene som er avtegnet på kartet.

- De nye områdene er oppgitt ganske romslig, fordi vi vil ha mulighet til å finne den perfekte plasseringen av lokaliteten innad i de områdene vi vil sette av, sier Stein.

Kommentarer til denne saken