Statoils store håp i Hoop-området i Barentshavet ble istedet tre svært dyre skuffelser.

Det kunne imidlertid vært unngått, mener ekspert.

Når hver brønn koster fra noen hundre millioner kroner til over en milliard kroner å bore, sier det seg selv at oljeselskapene ønsker en høyest mulig treffprosent.

I dag treffer oljeselskapene på cirka en tredel av letebrønenne.

Statoils høyt profilerte og omdiskuterte borekampanje i Hoop-området i sommer ga kun ørsmå gassfunn på Atlantis og Mercury og en tørr brønn på Apollo.

Det er langt fra forventingene i det som på forhånd var utpekt som årets mest spennende oljeboringer.

- Fabelaktig korrelasjon

Det har lenge vært kjent at det er en klar sammenheng mellom responsen fra elektromagnetiske målinger og væskeinnholdet i reservoaret.

Ingen steder er dette bedre demonstrert enn i Barentshavet.

Jonny Hesthammer, administrerende direktør i Atlantic Petroleum Norge og professor ved Universitetet i Bergen, har lang erfaring i bruk av EM-data (elektromagnetiske data) i leting etter olje og gass.

Han mener det er nærmest entydig korrelasjon mellom størrelsen på EM-anomaliene og volumet av hydrokarboner (olje og gass) i reservoaret.

- Resultatene er oppsiktsvekkende. Det er rett og slett en fabelaktig god korrelasjon mellom observert EM-anomali og funn av og mengde hydrokarboner i dette området., sier Hesthammer, til fagnettstedet Geo365.no.

- Fabelaktig god korrelasjon

Korrelasjonene er tydelige på disse ferske brønnene i Barentshavet.

  • Byrkje: Tørr (som predikert)
  • Hanssen: Lite funn (som predikert)
  • Wisting: Betydelig funn (som predikert)
  • Wisting Alternative: Tørr (som predikert)
  • Mercury: Lite «teknisk», ikke kommersielt, funn (som predikert)
  • Apollo: Tørr (Delvis som predikert: Høyere resistivitet, men ingen klar anomali).
  • Atlantis: Lite gassfunn (delvis som predikert: ingen tydelig anomali, men EM-data indikerer noe forhøyet resistivitet, som igjen passer med funn av mindre mengder gass).

- Dataene fra Hoop-området er noe av det flotteste jeg har sett når det gjelder dokumentasjon på at EM-teknologien fungerer, sier Hesthammer til Geo365.

- Ikke alle som er like overbevist

Stig-Morten Knutsen er leder ved Roald Amundsen Petroleum Research og ARCEx ved Universitet i Tromsø.

Han tror ikke debatten er avsluttet med det første:

- Spør du Statoil er de helt sikkert veldig uenig med Hestammer, sier han, og legger til:

- Selv om han ivrer for EM-teknologien, er det ikke alle som er like overbevist; og avhengig av hvordan du bruker og benytter data og datapunkter, kan man finne ulike korreleringer mellom EM-data og eventuelle funn – og ikke minst størrelsen – volumer - på mulige funn. Hadde EM vært en slik «silver bullet» ville olje-leting vært langt enklere enn hva tilfellet er. «The jury is still out».