- Har Meløy Energi AS mottatt ulovlig støtte?

Spørsmålet kom opp da en innleid rådgiver antydet dette i kommunestyret i februar 2013. Saken dreier seg om praktiseringen av en kontrakt for perioden 2006–2012 mellom Meløy Energi AS og Meløy kommune, skriver An.no.

Her selger kommunen all sin konsesjonskraft, 170,688 GWh til Meløy Energi AS (ME).

Kommunens skulle tjene maksimalt med penger. Problemet var bare at kontrakten ga ME anledning til å tilsløre reelt oppnådde inntekter, og dermed hvor stor andel kommunen skulle ha. Politikerne forsto heller ikke at det var ugunstig å ta ut gevinst gjennom utbytte fra selskapet. For hver million kroner i utbetalt overskudd har nemlig ME allerede betalt 389.000 kroner i skatt.

Gravesak

Da Avisa Nordland våren 2013 begynte å grave for å avdekke fakta, nektet både Meløy kommune og ME innsyn i saken. Etter å ha anket påla Fylkesmannen i Nordland Meløy kommunen å gi innsyn i et avslørende regneark, samt referater fra forhandlingsmøter. Dokumentene viste at tidligere ordfører Arild Kjerpeseth (Ap) og Hanne Aidijervi (Frp) i 2010 hadde presset ME til å oppgi reelt oppnådde inntekter for de påfølgende årene, 2011 og 2012.

– Vi hadde ikke innsyn i de reelle salgsinntektene, og opplevde at Meløy Energi AS hadde mulighet til å ta ut en større gevinst enn vi visste om, sa Kjerpeseth til Avisa Nordland i juni i fjor.

Ulovlig støtte

Han fikk imidlertid ikke innsyn i MEs gevinst fra salget av konsesjonskraft for årene 2006–2010. Salgskontrakten ga nemlig ME anledning til å forhandle om kjøpsprisen ut fra gjennomsnittsprisen i markedet (Nordpool-prisen), og ikke reelt oppnådde priser i markedet.

ME mente også at kommunen hadde solgt konsesjonskraften til selskapet, som dermed sto fritt til å selge den videre som om den var egenprodusert. Problemet er at ME AS som et heleid kommunalt aksjeselskap er sidestilt med et hvilket som helst annet selskap. Meløy kommune har dermed ikke lov til å selge sin konsesjonskraft til redusert pris så lenge gevinsten på videresalget er på mer enn 500.000 kroner per år. Årsaken er at større fortjeneste regnes som ulovlig støtte fordi det kan påvirke konkurransen i markedet.

Fikk avslag

Avisa Nordland satte så i fjor høst fram krav om innsyn i MEs reelle inntekter fra årene 2006 – 2010. Dette skulle bringe klarhet i om kommunen i tillegg til å ha tapt potensielle inntekter, også var kommet i skade for ha gitt ulovlig støtte til ME. Også denne gangen sa ME-styret nei. Og denne gangen fikk ME støtte fra Fylkesmannen.

Siden har Avisa Nordland anket saken til Sivilombudsmannen, som nå har avslått dette innsynskravet, med følgende begrunnelse:

«Detaljerte opplysninger om en aktørs løpende inntekter på kraftsalg må, også når der historiske, anses som konkurransesensitive og vil kunne får betydning dersom de tilflyter offentligheten.»

Ubrukelig

Utfordringen i salgsavtalen var at Nordpool-prisene var ubrukelige som grunnlag i forhandlingene med ME. Dette kan illustreres ved å sammenholde variasjonen i Nordpool-prisene og kommunens oppnådde pris for salg av 170,688 GWh konsesjonskraft:

  • Fra 2009 til 2010 økte Nordpool-prisen tilsvarende en økt inntekt på 25,3 millioner kroner. Meløy kommune oppnådde imidlertid bare 10,7 millioner kroner mer i salgspris dette året.
  • Fra 2010 til 2011 gikk Nordpool-prisen ned tilsvarende et tap på 15,1 millioner kroner. Meløy kommunes salgsinntekt dette året ble redusert med bare 4,1 millioner kroner.
  • Tallene Kjerpeseth fikk på bordet viste at ME oppnådde henholdsvis 8,26 og 9,55 millioner kroner mer i markedet i 2011 og 2012 enn om konsesjonskraften var blitt solgt til Nordpol-priser.

– Ingen kommentar

Daglig leder i Meløy Energi, Karsten I. Hansen, ble orientert om Sivilombudsmannens avgjørelse av Avisa Nordland tirsdag. Onsdag har han det for travelt til å svare på spørsmål.

– Jeg må få ferdig en styresak før jeg skal på reise, og har ikke anledning til å svare, sier han.

Styreleder Kjell Sahl er også ordknapp.

– Jeg ønsker ikke å uttale meg om saken, sier han.

– Kan du i det minste svare på hvorfor Meløy Energi ga kommunen opplysninger om reelle inntekter i 2011 og 2012, men avslår innsyn i de samme tallene for årene 2006 til og med 2010?

– Nei, jeg forholder meg til at revisjonen av selskapets regnskaper ikke gir grunnlag for å si at noe er ureglementert, sier Sahl.

Han vedgår at han som politisk valgt styreleder ikke har detaljert innsyn i driften av selskapet. Som styreleder må han nemlig forholde seg til selskapets regnskapsrapporter og de offentlige årsregnskapene, som ikke inneholder detaljerte opplysninger om hvor inntektene fra kraftsalget kommer fra. Sahl har vært styremedlem i Meløy Energi AS siden 2008, og selskapets styreleder siden juni 2012.