Gå til sidens hovedinnhold

Får advarsel - i år må de droppe pengedrysset

Det kan ramme idrett og frivillige.

Den økonomiske utviklingen både i Norge og internasjonalt er så usikker at Finansdepartementet advarer banker mot å dele ut utbytte fremover. De viser til anbefalinger fra Det europeiske systemrisikorådet (ESRB).

Sparebanken Nord-Norge betalte i fjor ut et utbytte på 866 millioner. Dette førte til debatt.

Et rekordhøyt utbytte på nær 1,1 milliard ble vedtatt før Covid-19 stengte ned landet. I ettertid valgte banken å redusere dette til 866 millioner. Finansdepartementet hadde da bedt banker og forsikringsselskap om å ikke betale ut utbytte. Da utbyttet ble utbetalt var det ikke klart hvor mye situasjonen ville påvirke bankens økonomi.

LES OGSÅ: Kutter utbyttet ned til 866 millioner: - Tar krisen på stort alvor

LES OGSÅ: Mens andre mener korona-effekten er ekstraordinær, er bankstyret optimistisk: - Langtidseffektene vil være begrenset

Utbyttet i Sparebanken Nord-Norge går ikke bare til aksjonærer, innhaverne av egenkapitalbevis. De betaler også ut et samfunnsutbytte som går til lag, foreninger og prosjekter i landsdelen. I fjor ble det delt ut 465 millioner.

Disse utbyttene er knyttet sammen. Et redusert utbytte etter ønske fra Finansdepartementet, betyr dermed mindre til samfunnsformål

I et brev til Finanstilsynet understreker departementet at de forventer at norske banker holder samlede utdelinger av slikt utbytte innenfor maksimalt 30 prosent av kumulert årsresultat for årene 2019 og 2020 fram til 30. september i år. Det vil i praksis bety et mindre utbytte enn i 2020.

– Vi står fortsatt overfor en uvanlig stor usikkerhet, og det kan etter hvert komme betydelige utlånstap i bankene. Gitt at de utviser stor forsiktighet og holder seg innenfor en viss grense, bør godt kapitaliserte banker likevel ha rom for å dele ut noe utbytte i tiden fremover, sier finansminister Jan Tore Sanner (H) til NTB.

Finanstilsynet foreslo opprinnelig en grense på 25 prosent, men Sanner mener at norske banker er såpass solide at han foreslår en litt romsligere utbyttegrense.

– I lys av at norske banker er lønnsomme og godt kapitaliserte, og at mye av utdelingene fra norske sparebanker går til allmennyttige formål der behovet nå kan være stort, mener jeg at det er riktig med en noe høyere grense enn Finanstilsynet har foreslått, sier han.

Dersom de økonomiske utsiktene skulle gi grunnlag for det, vil bankene etter 30. september i år kunne basere sin overskuddsdisponering på grundige analyser av egen soliditet, og eventuelt dele ut mer av overskuddsmidlene.

Kommentarer til denne saken