Fersk rapport: Troms Kraft har brutt konsesjonen minst tre ganger i år

GÁLGGOJÀVRI: Innsjøen sett fra lufta 24. september. Foto: Troms Kraft

GÁLGGOJÀVRI: Innsjøen sett fra lufta 24. september. Foto: Troms Kraft

Artikkelen er over 5 år gammel
DEL

Troms Kraft Produksjon (TKP) har brutt konsesjonsvilkårene ved innsjøen Gálggojávri og Skibotn kraftverk i Troms minst tre ganger i 2014.

Det skriver selskapet selv i en fersk rapport til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Den alvorligste hendelsen skjedde tirsdag 16. september. Da forsvant en del av drikkevannet Gálggojávri. Tappingen stoppet ikke før vannstanden var på 501,48 meter, noe som tilsvarer 102 centimeter under laveste tillatte regulerte vannstand (LRV), opplyser TKP.

– Svekker tilliten

Tappingen skyldes en kombinasjon av teknisk og menneskelig svikt. Troms Kraft sier de nå har rettet de tekniske feilene og skjerpet interne rutiner.

– Feilene er rettet og hele anlegget er bygd om, slik at det nå skal være driftssikkert. Vi har også hatt en gjennomgang av våre rutiner og utbedret disse. Videre kommer det frem at konsekvenser for natur og tredjeperson trolig har vært små. Vi ser likevel svært alvorlig på hendelsen, som svekker folks tillit og tiltro til vårt virke. Dette er en hendelse som vi skulle ha vært foruten og som vi nok en gang må beklage, skriver kommunikasjonssjef Lena Glosemeyer Fangel i Troms Kraft i en e-post til Nord24.

 Tre konsesjonsbrudd totalt

Tappingen av Gálggojávri mellom 16. og 19. september er årets tredje brudd på konsesjonsvilkårene, opplyser Troms Kraft.

– Etter en evaluering av vannstandsdataene har vi avdekket at vi har vært under laveste regulerte vannstand ved to øvrige anledninger i vår/sommer, og mulig ytterligere ett tilfelle i vinter. Omfanget av disse bruddene har imidlertid vært vesentlig mindre enn ved denne siste hendelsen, opplyser Fangel.

De to andre konsesjonsbruddene skjedde 27. til 28. mai og 16. til 18. juli i år. Årsakene var da strøm- og kabelbrudd (mai) samt lynnedslag med påfølgende problemer med det automatiske lukestyringssystemet ved innsjøen (juli). Laveste vannstand ved de to andre konsesjonsbruddene var 502,40 meter (mai) og 502,37 meter (juli). Det tilsvarer 10 og 13 centimeter under tillatte nivåer.

BAKGRUNN:      Alle sakene om Gálggojávri

NVE: –Alvorlig hendelse

Seniorrådgiver Jan Henning L’Abée-Lund i NVE sier til Nord24 at de ikke kan si noe om hvilken reaksjon Troms Kraft kan vente seg.

– NVE har mottatt en fyldig rapport om hendelsen fra Troms Kraft. NVE vil nå gå gjennom alle momentene i saken. Det er en stor sak med innspill og dokumentasjon fra flere parter. Denne hendelsen er alvorlig, og vi vil begynne på behandlingen av saken så fort vi har kapasitet, sier Lund.

Han legger til at NVE merker seg at forholdet er rettet opp i.

NVE kan i verste fall ilegge overtredelsesgebyr (bot) eller anmelde hendelsen. Sistnevnte er imidlertid en svært sjelden reaksjonsform.

LES OGSÅ:     Staten mener Troms Kraft brøt konsesjonen da drikkevannet sank med nesten en meter

Hendelsesforløpet 16. – 19. september

Under er Troms Kraft sin egen oppsummering av hendelsesforløpet tirsdag 16. til fredag 19. september i år, da vannet i Galggojavri sank 102 centimeter under LRV:

«Gálggojávri magasin er regulert med 0,5 meter. Vannstanden i magasinet er regulert ved hjelp av en tappeluke som styres automatisk av sensorer i lukehuset. Når vannstanden i magasinet stiger, vil tappeluken gradvis åpnes og vice versa. 

Tirsdag kveld vises svakt økende vannstand på skjermen til driftssentralen i Tromsø. Dette er første tegn på feilaktige signaler, men det er såpass svake misvisninger at vakthavende ingeniører ikke forstår at dette er gale verdier.

I løpet av onsdag kortslutter vannstandssensoren som styrer tappeluka. Resultatet er at målerverdien forstås som «maksverdi», med vannstand langt over overløp. Driftssentralen reagerer på målerverdiene og får bekreftet av driftspersonell i området at det er rolige tilsigsforhold i Skibotn, og at de høye målerverdiene sannsynligvis skyldes en defekt sensor. Magasinet er utrustet med to sensorer hvorav den ene sensoren skal vise vannstand ved driftssentralen i Tromsø («kontrollsensor») og den andre sensoren skal styre luka («lukesensor»). Det antas at det er kontrollsensoren som har falt ut. Det er normalt ingen dramatikk i at én sensor faller ut, da vi har redundans, med to uavhengige sensorer i magasinet. Konsekvens av at kontrollsensoren faller ut, er normalt at magasinet driftes uten overvåking dersom lukesensoren tilfeldigvis skulle svikte samtidig. Lukestyringen har normalt vært svært driftssikker, slik at vi har vært rolig omkring kortvarig manglende redundans.

Parallelt med dette åpnes luka til full lukeåpning uten at vakthavende ingeniør blir oppmerksom på det. 

I løpet av torsdag legger vakthavende ingeniør merke til at lukeåpningen er høy og varierende. Luka skal i teorien ikke åpne seg hvis kontrollsensoren svikter, og det blir derfor antatt at også dette målesignalet også har sviktet.

Vakthavende ingeniør blir etter hvert bekymret og fredag blir det beordret ut personell for å kontrollere den uavklarte situasjonen ved Gálggojávri.

Driftspersonell oppdager hendelsen og stenger umiddelbart luka. Vannstand er da 1,02 m under laveste tillatte vannstand.»

Kommentarer til denne saken