Fikk gjennomslag for havbruksavgift - nå er han mot at saken utredes

STERKT IMOT: - Norsk politikk på sitt pinligste, kaller Torgeir Knag Fylkesnes (SV) prosessen med regionreformen.

STERKT IMOT: - Norsk politikk på sitt pinligste, kaller Torgeir Knag Fylkesnes (SV) prosessen med regionreformen. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

- Stor sjanse for at kommunene står igjen med ingenting.

DEL

Samtidig med at havbruksnæringa har tjent milliarder på skyhøye priser, har flere ordførere langs kysten tatt til orde for at vertskommunene bør få en del av inntektene når næringa legger beslag på deres arealer. Flertallet av partiene i næringskomiteen på Stortinget vil utrede om oppdrettsnæringen bør beskattes. SV mener prosessen er en trenering kommunene vil tape på.

Et flertall sammensatt av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet er enige om at det bør lages en utredning som ser på ulike former for beskatning av havbruksnæringen. Dette kan for eksempel dreie seg om en grunnrentebeskatning, skriver Høyre i en pressemelding fredag formiddag.

– Forslaget er i tråd med næringens ønsker og vil gi en grundig utredning av skattesystemet for næringen. For oss er det viktig at vi ivaretar konkurransedyktighet og forutsigbarhet, og at oppdrettskommunene kan sikres stabile inntekter, sier representantene bak flertallsforslaget.

SV-forslag

Det var opprinnelig et forslag fra SV som utløste prosessen med å utrede spørsmålet om beskatning av oppdrettsnæringen. I mai i fjor fikk Torgeir Knag Fylkesnes og partikollega Kirsti Bergstø fra Finnmark gjennomslag for et forslag om at kystkommuner skal få avgifter fra havbruksanlegg i deres område. Det ble vedtatt med støtte fra Ap, KrF, Sp og Venstre. Fylkesnes mener Ap og KrF nå svikter ved å gå for ytterligerer utredning, og SV stemmer mot enigheten som fredag ble lagt fram.

SV mener at nedsettelsen av et utvalg er et knefall for oppdrettsnæringen som vil trenere prosessen med beskatning, på bekostning av kommunene der virksomhetene holder til.

– Vi hadde her en historisk mulighet til å sikre kommunenes rettferdige rett til en andel av verdiskapinga av oppdrettsvirksomheten som skjer i kommunene, men med en ny utredning med et så vidt mandat er sjansen stor for at kommunene står igjen med ingenting, sier næringspolitisk talsperson Torgeir Knag Fylkesnes i SV til NTB.

Så mye kan kommunene tjene (saken fortsetter under grafikken)

(I det opprinnelige forslaget ble det tatt høyde for en avgift på 25 øre per kilo  - lakseprisen ligger i dag mellom 60–70 kroner).

Positiv

Sjømat Norge mener det ikke er grunnlag for å innføre særskatt for laksenæringen, men setter likevel pris på en utredning om ulike skatteordninger.

– Det er klokt å ha is i magen, sier administrerende direktør Geir Ove Ystmark til NTB.

Bransjeorganisasjonen synes det er bedre med en bred, partssammensatt utredning, der næringen også blir hørt, enn et «benkeforslag i Stortinget». Det er en henvisning til SVs forslag om å innføre en grunnrenteavgift, en avgift bedriften betaler for å utnytte en felles naturressurs, nemlig havet. Inntektene skulle gå til vertskommunene.

Ystmark tror utredningen vil gi mer forutsigbarhet.

– Vi ønsker selvsagt å sikre at vi får et skattesystem som gjør at verdiskapning blir igjen langs kysten. Og vi ønsker et skattesystem som gjør at næringen har evne til å investere i utvikling. Det er biologiske utfordringer som skal løses og store tekniske innovasjoner som skal på plass, sier Ystmark, som også ber politikerne ta hensyn til at næringen er konkurranseutsatt.

Han viser samtidig til at næringen bidrar til fellesskapet gjennom Havbruksfondet, der inntekter fra konsesjonssalg fordeles, med kommunene som største mottaker, og dessuten at lakseoppdrettere betaler skatter og avgifter som andre bedrifter.

– Å innføre en ny særskatt på topp, mener jeg det ikke er grunnlag for.

Artikkeltags