Frykter at 250 mennesker skal måtte flytte herfra

BEKYMRET: Christin Kristoffersen (Ap), lokalstyreleder (som tilsvarer ordfører) i Longyearbyen, er bekymret for Store Norskes fremtid. Foto: Berit Roald, Scanpix / Grete R. Haldorsen.

BEKYMRET: Christin Kristoffersen (Ap), lokalstyreleder (som tilsvarer ordfører) i Longyearbyen, er bekymret for Store Norskes fremtid. Foto: Berit Roald, Scanpix / Grete R. Haldorsen.

Artikkelen er over 6 år gammel

Minst 100 personer mister jobben i Longyearbyen. Dermed kan opp mot 250 personer bli nødt til å flytte fra Svalbard.

DEL

STORE NORSKE-KRISEN Mandag kveld kunngjorde Store Norske, selve hjørnesteinsbedriften og Longyearbyens industrielle motor, at minst 100 av deres 320 ansatte vil miste jobben.

Årsak: Kullprisen har stupt fra over 200 dollar i 2008, og fallet har akselerert bare de siste månedene.

Nå omsettes kull for mellom 70 og 75 dollar per tonn. Dermed styrer selskapet mot et stort underskudd i 2015.

Annette Malm Justad, styreleder i Store Norske, sier til Nord24 at de ansatte ble informert om vedtaket mandag kveld

– Det er klart at dette er ikke noe hyggelig melding å få, og det var ingen enkel avgjørelse, sier Malm Justad.

250 kan flytte

Nå er Svalbard-ordfører Christin Kristoffersen bekymret for hvordan nedskjæringer i Store Norske vil kunne påvirke samfunnet i Longyearbyen.

Det vesle lokalsamfunnet har rundt 2200 innbyggere.

I verste fall kan 250 av disse måtte flytte fra øyriket i Arktis, som følge av ringvirkningene av at 100 stillinger forsvinner i hjørnesteinsbedriften.

– Norsk Bergindustri operer med at for hver industristilling som forsvinner i bransjen, så kan man ta med en faktor på 2,5 for familiemedlemmer til dem som mister jobben. De som jobber i gruvene er gjerne relativt unge menn. De har gjerne en partner i tjeneste- og servicenæringen, og har barn i barnehage eller på skolen. Kuttene vil gi ringvirkninger for flere virksomheter her oppe, sier Kristoffersen.

Longyearbyen kan bli mindre

Forsker og samfunnsøkonomi Hild Marte Bjørnsen ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) sier til Nord24 at Svalbard-samfunnet foreløpig er helt avhengig av Store Norske.

– Kulldriften en viktig base for det meste av aktiviteten som foregår på Svalbard. Den er også viktig for at Norge skal ha aktivitet der. Det er vanskelig å se at Svalbard-samfunnet kan opprettholde den størrelsen vi ser i dag, hvis aktiviteten ved Store Norske blir vesentlig forringet, sier Bjørnsen.

Hun legger akkurat nå siste hånd på verket i den årlige samfunns- og næringsanalysen for Svalbard.

Selv om næringslivet blir mer variert, er Store Norske fortsatt garantist for aktiviteten.

LES OGSÅ: – Kull er den neste tobakken

Dominoeffekt

– Et kutt på rundt 100 arbeidsplasser medfører at ytterligere 50 til 70 arbeidsplasser kan gå tapt, anslår Bjørnsen.

Hun støtter seg på tall fra 2012 og 2013-rapportene, som viser at én arbeidsplass i Store norske ga ytterligere 0,5 til 0,7 arbeidsplasser på Svalbard.

Her kan du lese samfunns- og næringsanalysen for 2013.

– Store norske er fortsatt en veldig stor bedrift og de har tradisjonelt handlet mye lokalt. De bidrar i veldig stor grad gjennom underleverandører. En del av det private næringslivet vil merke en nedgang i kjerneaktiviteten til Store norske veldig godt. Det er et lite samfunn og veldig sårbart, sier Bjørnsen.

Hun peker på at det har vært vekst i forsknings- og undervisningsaktiviteten de seinere årene. Også reiselivet har bidratt positivt. Men kulldrifta er fortsatt garantisten for bosetting.

Halve Svalbard forsvinner?

Bjørnsen viser også til en NIBR-rapport fra 2008 som sier at et bortfall av gruvedriften fordrer en dobling av sysselsettinga i alle andre basisnæringer.

– Det vil si innen reiselivet, i forsknings- og høyere undervisningssektor og i antall studenter. Det er et svært lite sannsynlig scenario. Alternativt vil bortfallet av kulldriften føre til tap av ytterligere 240 årsverk og mellom 800-900 registrerte innbyggere. Denne analysen er basert på at kulldriften har en sysselsettingsmultiplikator på 0,44. I 2013 er multiplikatoren vesentlig høyere, slik at konsekvensene blir større basert på nyere data, sier Bjørnsen.

Dermed kan halve befolkningsgrunnlaget på Svalbard trolig forsvinne hvis Store norske går dukken.

Kullpris på bånn

Bakteppet for krisen som Store Norske nå står midt oppe i er at gruven i Svea Nord antas å gå tom allerede neste år, samtidig som Gruve 7 kun leverer kull til kraftproduksjonen lokalt i Longyearbyen. Dermed vil den eneste kilden til kulleksport til verdensmarkedet være den nye gruven i Lunckefjell, som startet opp produksjonen tidligere i år.

Selve hovedproduksjonen vil trolig ikke starte før i 2015.

Da man prosjekterte Lunckefjell-utbyggingen, tok imidlertid planleggerne høyde for at den fremtidige kullprisen ville ligge minst ti dollar høyere enn dagens lave nivåer.

Dermed vil kulleksporten fra Svalbard drive med blodrøde tall.

Det er ingen ny situasjon for Store Norske, forteller Knut H. Mikalsen, som er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø og har skrevet bok om Store Norske.

– Historisk sett harselskapet stort sett gått med tap og blitt ansett som et subsidiesluk. Unntaket er perioden under Robert Hermansen, hvor utbyggingen i Svea og sterkt økende kullpriser gjorde driften lønnsom, sier han.

Nøkkelrolle for fall

Store Norske har vært selve nøkkelen for norsk suverenitetshevdelse på øygruppa i Arktis.

Nå kan imidlertid selskapets viktige rolle i norsk utenrikspolitikk stå for fall.

– Etter at Stortinget i 2001 krevde at Store Norske skulle stå på egne bein, har bevisstheten rundt klimaendringer nærmest gjort kull om til et skjellsord. Spørsmålet er om de siste års utvikling av forskning og reiselivsnæringen har vært så sterk at det er nok til å holde lokalsamfunnet på beina, sier Mikalsen.

Nå tror han det vil sitte langt inne å for regjeringen og Stortinget å gi Store Norske den garantien de kan komme til å måtte spørre om etter nyttår.

– Før var kullproduksjon helt nødvendig, dersom det skulle være liv laga på Svalbard. Næringsaktivitet og et levende lokalsamfunn var en forutsetning for norsk suverenitetshevdelse etter Svalbard-traktaten. Nå kan tiden ha kommet for at lokalsamfunnet kan leve av andre ting enn kullproduksjon. Store Norske kan ikke forvente at staten vil stille opp slik som før, sier Mikalsen.

Nye muligheter

UiT-professoren mener utviklingen av Lunckefjellet vil avgjøre fremtiden til det tradisjonstunge selskapet.

– Store Norske har kniven på strupen. Hvis ikke Lunckefjellet er liv laga, vil det kunne være slutten for hele selskapet, sier Mikalsen.

Ordfører Christin Kristoffersen er langt på vei enig med Mikalsen, mener mener likevel at Store Norske må få muligheten til å fortsatt lede an industrien i og rundt Longyearbyen.

– Vi kan ikke promoterer at vi skal drive kulldrift på Svalbard til evig tid. Men hvis vi bare slår av Store Norske, uten å bevare den kompetansen vi har bygget opp her, vil Svalbard stå helt uten en industriaktør. Skal vi importere alt vi trenger på en øy på 78 grader nord til velferd, logistikk og infrastruktur, vil det skje til helt hinsidige priser. Det viktige nå er at vi klarer å bevare kompetansen i Store Norske slik at vi kan satse på nye utviklingsmuligheter, sier Kristoffersen.

Havneutbygging

Hun mener Longyearbyen-samfunnet kan satse på havnetjenester, og selge sin kompetanse på arktiske forhold til eksempelvis selskaper som vil operere i verdens nordligste regioner.

I denne næringsplanen for Svalbard, utviklet av Svalbard næringsforening og lokalstyret i Longyearbyen, kan du lese om hvilke næringer som kan vokse på Svalbard i fremtiden.

Blant annet ligger det midler inne i Nasjonal Transportplan (NTB) til utbygging av havna.

– Vi har unike muligheter til å kunne tilby våre nærområder til operatører som trenger en øvingsarena for de forholdene som Arktis byr på. Vi har kanskje verdens mest moderne gruve i Lunckefjell, og når vi da skal utdanne ingeniører, er det et ypperlig sted å gjøre det på, sier Kristoffersen.

Hun mener også at Store Norske kan selge kull til europeisk storindustri, noe som byr på langt høyere priser enn hva selskapet normalt får for kullen.

– Store Norske har begynt å jobbe for å produsere kull til andre typer markeder enn energimarkedet, spesielt teknisk industriell produksjon. Det er en utvikling som er veldig spennende, og hvor vi har sett gode resultater gjennom forsknings- og utviklingssamarbeid, sier hun.

Kommentarer til denne saken