Frykter at pengene fra norsk fisk skal havne i utenlandske hender

Administrerende direktør i Norges Råfisklag, Trygve Myrvang. Foto: Arkiv Lofotposten/Nord24

Administrerende direktør i Norges Råfisklag, Trygve Myrvang. Foto: Arkiv Lofotposten/Nord24

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Direktøren i Norges Råfisklag er ikke nådig mot utvalget han selv satt i.

DEL

– Med en svekket deltakerlov, slipper vi til det meste av eierinteresser. Dette får konsekvenser for folk som bor langs kysten, sier Trygve Myrvang, administrerende direktør i Råfisklaget til Lofotposten.

Han har sittet i det regjeringsoppnevnte sjømatindustriutvalget, men er sterkt kritisk til sentrale deler av utvalgets konklusjon.

– Opprinnelig var det innovasjonen i industrien på land, ut mot markedet, som skulle være hovedfokuset, sier han.

– I stedet kom det til å handle mye om førstehåndsomsetningen og klassisk fiskeripolitikk.

Lønnsomhet

I 2013 sammenkalte regjeringen sjømatindustriutvalget. Professorer, bedriftsledere og direktører fikk et viktig oppdrag: Å finne måter lønnsomheten i sjømatindustrien kan forbedres. Sjømatindustrien inkluderer alle ledd i omsetningen av sjømat, fra fiskerne på havet til foredlingsindustri og markedsføring.


I den hundre sider lange rapporten sjømatindustriutvalget la fram 16. desember, merker vi oss et par spalter med Myrvangs særmerknad. Direktøren kan ikke gå god for de foreslåtte endringene i deltakerloven.

Retten til å fiske

– Deltakerloven knytter fiskerettene til fiskerne selv. At vi har en slik hovedregel i fiskeripolitikken, gir en rimelig grad av trygghet: Retten til å fiske eies av folk som bor ved kysten. Et frislipp av hvem som skal eie fiskerettighetene, bringer inn helt andre eierinteresser, sier Myrvang.

Glideflate

Utvalget tar opp tanken å la foredlingsindustrien eie kvoter.

De som driver fiskeindustri bor da også ved kysten, Myrvang?

– Ja, men her er vi ute på en vanskelig glideflate: Utvalget og fiskeriministeren forutsetter fortsatt nasjonalt eierskap til fiskekvotene, men jussen i dette er ikke godt nok utredet. Løser vi først opp i deltakerloven, er det slett ikke sikkert Norge har juridiske muligheter til å begrense internasjonalt eierskap av fiskerettene. Vi ser eksempler, både innen oppdrett og villfisk, på at mange er interessert i våre rettigheter - både nasjonale og internasjonale aktører. Det er en mangel med utvalget at disse viktige juridiske spørsmålene ikke er utredet, påpeker Myrvang.

Viktig for kystens folk

– Framover bør alle engasjere seg. Sluttbehandlingen av utvalgets forslag i Stortinget, blir en gang mot jul 2015. De neste månedene bestemmes framtidas fiskeripolitikk, sier den adminstrerende direktøren.

– Dette er helt sentrale spørsmål for kystsamfunnene, legger han til.

  • Tveteråsutvalget:

  • Sjømatindustriutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 22. mars 2013. Utvalget ble ledet av professor Ragnar Tveterås og fikk følgende oppgaver:
  • Gjennomgå  mulighetene for en konkurransedyktig sjømatindustri i Norge, både innenfor bearbeiding og salg.
  • Se på særlige utfordringer eller hindringer for økt lønnsomhet og verdiskaping i sjømatindustrien i Norge, både næringsspesifikke og generelle.
  • Foreslå tiltak for sjømatindustrien som kan bidra til at fiskeressursene anvendes på en måte som bidrar til høyest mulig verdiskaping gjennom hele verdikjeden.
  • Foreta en vurdering av regionale virkninger.