Frykter kysten tappes med nye regler: - Fisken kan forsvinne ut av småkommunene

Ordfører i Vestvågøy kommune, Johnny Finstad (H). Foto: Magnar Johansen

Ordfører i Vestvågøy kommune, Johnny Finstad (H). Foto: Magnar Johansen

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

– Vi ønsker at leveringsplikten skal bestå, sier Vestvågøy-ordfører Jonny Finstad (H).

DEL

Det skriver Lofotposten.

Tirsdag la Tveterås-utvalget, ledet av professor Ragnar Tveterås, fram sin rapport med forslag for å øke lønnsomheten i fiskerinæringen.

Forlagene er mildt sagt omstridte: Fiskeindustrien skal få eie fiskekvoter, dagens begrensninger om antall kvoter på hver båt skal oppheves, Leverings- og bearbeidingsplikt skal fjernes.

Flertallet i utvalget mener bedriftene selv skal få bestemme hvor de vil lokalisere produksjonen, og selv koordinere forholdet mellom flåte og landindustri.

Forslaget betyr at Deltakerloven, som siden 1917 har krevd at kun aktive fiskere kan eie fiskefartøy og kvoter, står for fall.

– Jeg har ikke lest forslaget. Kommunestyret i Vestvågøy har slått fast at kravet til leverings- og bearbeidingsplikt må stå fast, sier Finstad som også er leder i Nordland Høyre og medlem i sentralstyret i partiet.

Tveteråsutvalget mener tiltakene vil styrke lønnsomheten gjennom en friere avvikling av fisket, uten geografiske begrensninger.

– Forslagene vil forandre kysten, og berøre mange arbeidsplasser, sier Tveterås til Dagens Næringsliv.

– Store konsekvenser

Fisker og lokalpolitiker i Moskenes, Bjørn Hugo Bendiksen, mener dagens lovverk er det beste for å sikre at fiskeressurssene forblir lokale.

– Jeg skjønner ikke helt at lønnsomheten øker dersom fiskeindustrien får eie fiskekvotene. Aker-konsernet har jo skilt ut land og sjø i egne selskap for å øke lønnsomheten. Jeg frykter at å åpne for at fiskeindustrien kan eie fiskekvoter vil drive kvoteprisene kraftig opp. Dette kan få store konsekvenser for kysten, mener Bendiksen som foreløpig kun har lest anbefalingene i rapporten.

Fiskekjøper Øivind Arntzen på Sørvågen understreker at han kun kjenner innholdet i rapporten gjennom media. Arntzen mener forslaget om å la fiskeindustrien eie kvoter fortjener debatt.

– Selger fiskerne kvoter ut av kommunen mister lokale mottak råstoffgrunnlaget. Hvorfor kan ikke fiskebedrifter få kjøpe i stedet for at fisken forsvinner ut av en kommune? Vi trenger økt lønnsomhet. Råstofftilgang to–tre måneder i året er for lite, mener Arntzen.

Fritt fram for utlendinger

Stortingsrepresentant Ingrid Heggø (Ap) mener utvalget åpner for at utenlandske selskaper kan kjøpe norske fiskekvoter.

– Kravet om at kun aktive fiskere kan eie kvoter, og krav om aktivitetsplikt, var ikke en del av EØS-avtalen fordi dette har vært en del av den nasjonale fiskerilovgivningen i flere tiår. Endres disse mener jeg at EU gjennom EØS kan kreve å få kjøpe kvoter på linje med norsk industri, sier Heggø som er fiskeripolitisk talskvinne for Ap.

Jonny Finstad mener fiskerinæringen trenger en åpen debatt om tiltak for å øke lønnsomheten. Han ser noen fordeler med å la fiskeindustrien eie kvoter.

– Satser lokale bedrifter på videreforedling og er avhengig av stabile leveranser, kan en slik kobling være fornuftig. Men åpnes det for fritt salg av kvoter over hele landet, kan det tappe kysten. Derfor bør det være regionale bindinger for kjøp og salg av fiskekvoter, mener Finstad.

- Frislipp

Ingrid Heggø oppfatter at rapporten ikke åpner for regionale bindinger.

– Jeg oppfatter at det legges opp til frislipp.

Rapporten sendes nå på høring med fire måneders frist. Heggø tror Stortinget vil stanse endringer i Deltakerloven, og andre forhold som begrenser råderetten til fiskeressursene.

– Ap, Sp og SV er mot. KrF og venstre har også uttrykt motstand. jeg oppfatter også Frp i Nord-Norge som meget skeptisk.

Kommentarer til denne saken