Stoffet de fant her kan gjøre Reidar rik

Her borer NGU-ingeniør Einar Dalsegg hull i berget for et av målepunktene på Nordværnes. Geofysiker Bjørn Eskil Larsen i bakgrunnen. Foto: NGU

Her borer NGU-ingeniør Einar Dalsegg hull i berget for et av målepunktene på Nordværnes. Geofysiker Bjørn Eskil Larsen i bakgrunnen. Foto: NGU

Av
Artikkelen er over 6 år gammel
DEL

Reidar Leander Jensen ved den nedlagte grafittgruven på Nord-Værnes, som ligger i et område Norges geologiske undersøkelser (NGU) er svært interessert i å undersøke nærmere. Foto: Privat

Grafittkroppen på Nordværnes er nå kartlagt – med strøm.

Det skriver Avisa Nordland.

Det skjedde da et team fra Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) var i felten her i fem dager i begynnelsen av november.

Teamlederen, NGU-geolog Håvard Gautnebb bekrefter funn av grafitt på Nordværnes.

– Utenfra ser det ut som en liten og avgrenset forekomst, men lenger ned i berget ser vi spor etter mulig grafitt over et fire kilometer langt område, sier han.

Kjent

I april i år var Gautnebb på befaring i området sammen med grunneier Reidar Leander Jensen og Finn Nordmo fra Meløy Næringsutvikling.

Han fortalte da at NGU antok at forekomsten gikk fra Nordværnes og sørvestover i regning mot Ørnstolen.

Bakgrunnen var en kartlegging av geologien i området fra luften. Den pekte ut Nordværnes som særlig interessant.

En av årsakene er at det ble drevet ut grafitt her på 1920-tallet. Forekomsten betraktes også som mer interessant enn et tilsvarende område på sørsiden av Holandsfjorden i Meløy. Årsaken er at denne grafittforekomsten er vanskeligere å komme til.

– Slik jeg ha forstått det skal det være en god del karbon i fjellet.

Det sier grunneier Reidar Leander Jensen på Nordværnes.

Han har huset NGU-teamet i sin utleiebolig, Villa Midnattsol, og fått høre om de umiddelbare funnene underveis.

Er optimist

– Jeg er optimistisk med tanke på mulighetene for gruvedrift her, sier han.

Han har sikret seg rettighetene til å undersøke om det er ulike mineraler i området, og ønsker derfor å få sjekket også andre interessante forekomster.

– Nærheten til industristedet Glomfjord er en fordel med tanke på mulighetene for utnyttelse av drivverdige mineralforekomster i Rødøy, sier Jensen.

Han forteller at NGU-teamet strakk kabler i flere retninger, og plasserte elektroder i bakken for å måle bergets evne til å lede strøm inn mot instrumentene.

Det hele ble sporet på GPS, og lagret for senere analyser.

Nå venter Jensen spent på resultatene. De vil bli levert til Nordland fylkeskommune og Meløy og Rødøy kommuner, og er ventet innen et par uker når alle data er justert.

Stor interesse

NGUs innledende undersøkelser fra luften var en del av det statlige prosjektet Mineralressurser i Nord-Norge (MINN).

I høst startet MINN 2, der målet er å dypere inn i resultatene gjennom målinger på landjorda, som på Nordværnes.

NGU gått inn med 350.000 kroner, mens Nordland fylkeskommune har bidratt med 150.000 kroner, og Meløy og Rødøy kommuner med 25.000 kroner hver til fingranskingen.

Bakgrunnen er at etterspørselen etter grafitt øker i et marked som globalt nå utgjør ei omsetning opp mot 6 milliarder kroner.

Vestlig behov

I dag er Kina så godt som enerådende i markedet.

Norge har flere forekomster som kan bidra som et vestlig alternativ, nemlig i Helgelands-kommunene Rødøy og Meløy, Lofoten, Vesterålen og Senja. NGU er involvert i undersøkelser på alle stedene.

– Den norske flakgrafitten har høy kvalitet. Den leder strøm, og tåler både høye temperaturer og kjemisk påvirkning, sier Gautnebb.

Derfor kan grafitten benyttes i alt fra ildfaste smeltedigler til elbilder, som trenger 35 kilo grafitt per batteri.

Grafitten kan også brukes til framstilling av grafén, som er et supermateriale med stort industrielt potensial.

Gautnebb er spent på resultatene av målingene i høst, og de kommende grunnboringene, men heller litt kalt vann i blodet til de mest positive.

– Innholdet av grafitt i berget har til nå vist seg å være relativt lav, sier han.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken