Her vil byrådet ha 12 nye superhavbruk i Tromsø

GRØNNE ARBEIDSPLASSER: Næringsbyråd Jonas Stein (V) vil mangedoble havbruket i Tromsø, og foreslår derfor 12 nye, store havbruk i kommunen. - Det vil kunne gi 500-600 nye grønne arbeidsplasser, sier han.

GRØNNE ARBEIDSPLASSER: Næringsbyråd Jonas Stein (V) vil mangedoble havbruket i Tromsø, og foreslår derfor 12 nye, store havbruk i kommunen. - Det vil kunne gi 500-600 nye grønne arbeidsplasser, sier han.

Artikkelen er over 5 år gammel

Byrådet vil ha mangedobling av fiskeoppdrettet i Tromsø

DEL

Tromsø skal bli en havbrukskommune. Byrådet foreslår å sette av 12 nye lokaliteter for oppdrett innenfor kommunegrensene. Noen av dem er store, og flere er såkalte «superlokaliteter», hvor det er plass til et høyt antall konsesjoner.

- Dette blir havbruk i stor skala, sier næringsbyråd Jonas Stein (V).

Det innebærer en mangedobling av dagens nivåer for sjømatproduksjon i kommunen.

- Dette vil til sammen kunne bety en årlig verdiskapning på over én milliard kroner, og 500-600 nye arbeidsplasser. Vi er offensive, og viser at vi er en ja-kommune, sier Stein.

Grønne konsesjoner

Byrådet har regnet ut at i gjennomsnitt vil de 12 nye oppdrettsområdene ha en gjennomsnittlig verdiskapning på 130 millioner kroner i året.

I tillegg vil selve konsesjonssalget gi sårt trengte inntekter til en slunken kommunekasse.

- Vi har Nofima, Sjømatrådet og en rekke sjømatselskaper har store avdelinger her i byen. Men vi har så langt hatt relativt lite havbruksproduksjon. Dette vil styrke Tromsøs posisjon som sjømatby, sier Stein.

Noen av konsesjonene som vil deles ut av nærings- og fiskeridepartementet vil være såkalte grønne konsesjoner. Dersom et selskap kjøper en av disse, og de legges til noen av lokalitetene i Tromsø, vil kommunen sitte igjen med 10 millioner kroner per stykk, opplyser næringsbyråden.

Mot storhavet

Ullsfjorden og Malangen er spart av hensyn til laksebestanden. To av oppdrettsområdene kommer ytterst i Kvalsundet, mens et kommer utenfor Brensholmen, i byrådets forslag.

De resterende åtte områdene blir på yttersia av Kvaløya, Ringvassøy og Rebbenesøya. Det er også her de største områdene med oppdrettsanlegg vil komme, de såkalte superlokalitetene.

Disse er så store at dagens oppdrettsanlegg i Tromsø kommune vil blekne i forhold.

- Disse har vi med overlegg trukket ut og mot storhavet, for å unngå de største konfliktpunktene, sier næringsbyråd Jonas Stein.

Han viser til erfaringer fra andre steder i landet, som viser at forurensningen blir relativt sett mindre dersom oppdrettsanleggene ligger nært det åpne hav. I de indre fjordene derimot, vil både forurensning på havbunnen og luseproblemer kunne bli større.

- Bransjen har utviklet seg teknologisk, og er i bedre stand til å drive i nærheten av åpent hav nå enn tidligere, sier næringsbyråd Jonas Stein.

Forberedt på motstand

Forslaget om de 12 nye oppdrettslokalitetene Tromsøs bidrag til den interkommunale kystsoneplanen, som nå skal ut på seks ukers høring.

- Er dere forberedt på kritikk og motstand mot dette, for eksempel fra fastboende eller hytteeiere rundt de aktuelle stedene?

- Ja, det er nok noen som er uenige. Når den endelige kystsoneplanen er klar, kan noen av lokalitetene se annerledes ut. Vi er åpne for innspilling. Men det viktigste er at folk er klar over at dette kan gi mange hundre grønne arbeidsplasser for distriktssamfunnene i kommunen, sier Stein.

Kommentarer til denne saken