Gå til sidens hovedinnhold

- Hvordan kan 132.00 husstander i nord sitte strømløse ved siden av kraftverkene sine - på grunn av en feil i sør?

Artikkelen er over 6 år gammel

Ordfører i kraftkommune: - Vi kan ikke ha det på denne måten.

Rett etter klokken 15.00 torsdag ettermiddag gikk strømmen i Troms og opp til store deler av Finnmark på grunn av en feil i Ofoten ved hovedledningen inn til Nord-Norge. I Troms ble 105.000 husstander mørklagt – i Finnmark ble 27.500 strømkunder strømløse. Til sammen 132.500 husstander. Noen i mange og kalde timer. Dette til tross for en betydelig mengde vann- og vindkraftverk nord for Ofoten.

  • SE VIDEO:

Sigmund Steinnes.

Ordfører i kraftkommunen Storfjord Sigmund Steinnes (Ap) innrømmer at det er en underlig situasjon.

- Vi sitter i en kraftkommune og er uten strøm. Det er jo et paradoks. Men det kan jo heller ikke være slik at man må ha eget kraftverk for å få forsyning. Vi har skrudd sammen samfunnet slik at vi er avhengig av elektrisitet. Og skal folk bo i Nord-Norge må alle ha sikker forsyning, sier Steinnes. 

- Hvordan kan så mange mennesker i nord bli sittende strømløse ved siden av sine lokale kraftverk på grunn av en feil i nettet lenger sør?

- Situasjonen torsdag kom som følge av flere feil, alle forårsaket av kraftig vind. Da vi gikk i mørkt fra Narvik til Adamselv i Finnmark, medførte det at lokale vannkraftverk, som allerede var oppregulert, også stoppet. Av ulike årsaker tok det uforholdsmessig lang tid før alle ble startet opp igjen, og dette er noe vi vil følge opp i etterkant med eierne av kraftverkene, sier kommunikasjonssjef Berit Erdal i Statnett region nord.

Mistet 1000 MW

Feilen i Ofoten gjorde at 1000 MW forsyning falt ut og måtte erstattes. Det tilsvarer kraften fra en kjernekraftreaktor. Statoils LNG-anlegg på Melkøya har i slike tilfeller lov til å levere strøm til land i slike akutte situasjoner. De bidro forholdsvis raskt til å gjenopprette forsyningen til Hammerfest ved å levere 50 MW inn til nettet. Kraftimporten fra Finland ble økt via Øst-Finnmark. Samtidig måtte en få økt produksjon ved fra vannkraftverkene i Troms. Men en slik innkobling skjer manuelt. Statnett må ringe rundt til de enkelte kraftverkene og be om mer kraft, slik at kraftnettet kan bli bygd opp igjen område for område. Og det tok tid for kraftverkene å komme opp. Erdal medgir at det ikke skal ta så lang tid som det faktisk tok.

- Det er mye som vil bli evaluert i ettertid, sier Erdal.

Tromsø by samt Finnfjord i Lenvik var blant de siste som fikk strømmen tilbake. Da hadde det gått så lang tid at en også gjorde sonevise utkoblinger sør for Tromsø for å gi Tromsø strøm. Klokken 19.47 var sentralnettet tilbake i normal drift.

- Vår region er avhengig av tilført kraft vinterstid når det er kaldt og vi har stort kraftbehov, mens vi i sommerhalvåret hvor vi har langt mindre kraftbehov selv sender kraften sørover. Kapasiteten på ledningene er derfor utfordrende både sommer og vinterstid, sier hun.

- Kan ikke garantere

- Hvor usikkert er egentlig forsyningen nordover nå?

- Vi kan ikke garantere at feil ikke vil oppstå, men sentralnettet skal alltid tåle en feil uten at områder går i svart. Utfordringen i nord er at den generelle samfunnsutviklingen og etableringen av kraftkrevende industri har medført at hovedledningen fra Ofoten til Balsfjord er svært godt utnyttet. Ved utfall av denne vil det eksisterende 132 kV nettet slite med å frakte like mye strøm nordover. Det er kun ny ledning, som nå er under bygging, som vil avhjelpe en slik situasjon. Selv med ny ledning vil det også kunne bli utfall, men sannsynligheten er mindre og omfanget vil bli betydelig mindre, sier Erdal.

Sigmund Steinnes er for tiden i permisjon som ordfører og vara på Stortinget. Der vil kollega Tove Karoline Knudsen tirsdag ta opp forsyningssikkerheten i spørretimen.

Steinnes var hjemme i helga og hørte reaksjonene etter strømbruddet.

- Det var noe så banalt som en bolt som sviktet. Vi kan ikke ha det på denne måten. Det hjelper på når vi får nye linje til Balsfjord, men jeg mener at nå må også utbyggingen videre til Hammerfest forseres. 

Ikke full standard

I Nord-Norge har vi ikke lenger full N–1-standard. N-1-kravet betyr at nettet skal tåle èn feil uten at sluttbruker blir berørt.

Det har vært en kraftig økning i strømforbruket i nord senere år. Petroleumsnæringen er en av årsakene. I Troms og Finnmark er det Finnfjord Smelteverk, Melkøya og snart også Goliat som er de største energiforbrukerne innen industrien.

- Men kraftkrevende industri er også de første som kobles ut ved feil  eller begrenset kapasitet i nettet. Dette har industrien i nord akseptert som en forutsetning. Etableringen av Goliat har også medført en forsterkning i forsyningen, tiltak som også er gunstig for den generelle forsyningen til landsdelen, sier Erdal.

Ny flaskehals

Men uansett vil ikke strømleveransen til Nord-Norge komme på skinner før den nye 420 kV-linjen er ferdig utbygd hele veien nordover. Statnett har startet byggingen fra Ofoten til Balsfjord. Linjenettet skal stå ferdig i 2017.

- Men da flyttes egentlig flaskehalsen som nå er i Ofoten videre til å gjelde nord for Balsfjord, så det haster å få kommet i gang med byggingen videre inn til Finnmark også. På strekningen fra Balsfjord til Skaidi venter vi avklaring innen sommeren, og under forutsetning av det, vil vi kunne være i gang med bygging i 2016. Byggingen her vil dermed pågå dels parallelt med første delstrekning, sier hun.

Ministeren misforsto

Olje- og energiminister Tord Lien lovde fortgang i arbeidet i NRK Nordnytt på fredag, men han mente det ikke hadde noe hensikt å begynne å bygge strekningen Balsfjord-Skaidi før etter at Balsfjord-Ofoten står ferdig.

– Vi skal ha klart å lande et ordentlig vedtak i godt tid før linjen mellom Balsfjord og Ofoten er ferdigstilt. Det har lite for seg å starte bygging videre nordover før det, uttalte Lien til NRK Nordnytt sist fredag.   

- Ofoten-Balsfjord og Balsfjord Skaidi må sees i sammenheng. De forsterker hverandre, sier Erdal.

Erdal mener landsdelens største utfordring er overføringskapasitet.

- Vindkraftprosjekt som er under oppseiling er alltid bra, men vind er heller ikke løsningen ene og alene. Vi må kunne få tilført kraft når vindkraften stopper som følge av for mye eller for lite vind. Nye kraftledninger er derfor sikreste løsningen for bedre forsyningssikkerhet i nord, også for å utløse ny fornybar kraftproduksjon, sier hun.

Kommentarer til denne saken