Kirkenes har mange tilnavn som illustrerer den unike posisjon byen har geografisk: one-stop-shop for russisk fiskeriflåte, russisk shipping og russisk offshorevirksomhet (i Norge); Nordens Singapore som transitthavn (hvis den nordlige sjørute utvikler seg til en internasjonal handelsrute); Europas arktiske logistikk-knutepunkt (hvis havn knyttes sammen med jernbane enten til Russland eller Finland); hovedstad i Barentsregionen – ikke på grunn av sin størrelse, men på grunn av sin geografiske posisjon og som vertsby for Barentssekretariatet.

Fra i høst har det foregått oljeomlasting fra skip til skip i Kirkenes. Oljen kommer fra russiske felt. Dette er en norsk løsning på russiske behov. I Norge er risiko ved slike operasjoner lavere enn i Russland; dette gjelder for både teknisk, forretnings- og byråkratisk risiko. For den kommunale Kirkenes Havn har dette medført mange oppgaver; selv om omlastingen skjer fra skip til skip er det mange myndighetsoppgaver som skal uføres av Sør-Varanger kommune.

Kommunen har over de siste år igangsatt planprosesser for å tilrettelegge arealer for havneutvidelser. Den kommunale havna som ligger ved Kirkenes bysentrum, har svært begrensede utvidelsesmuligheter – både når det gjelder kaifront og bak-areal for lager, logistikk og industri. Tømmernes vest for Kirkenes by er utpekt som område for nye havne- og industriareal for både det kommunale Kirkenes Havn og for private interessenter. Stolt-Nielsen har planprosesser i gang for en oljeomlastningsterminal i dette området. Prosjektet inkluderer kaverner i fjell for mellomlagring av olje. Markedet er der allerede, det omlastes olje fra skip til skip nå i høst.

Kartet viser de tre foreslåtte havneavsnittene på Tømmernes, områder hvor kommunen ønsker å tilrettelegge for nye havne- og tilhørende industriareal. Innerst i området – i Langfjorden – ligger prosjektet Slambanken eller Kila, hvor private interessenter har utviklet et prosjekt i samarbeid med kommunen. Alle tillatelser er gitt i følge Kirkenes Havns egen brosjyre.  Dette prosjektet ligger nært Kirkenes by, men tilknytning til veinettet kan synes utfordrende.

Havneavsnittene på Tømmernes trenger alle veiforbindelser fra E6. Det pågår nå en konseptvalgsutredning (KVU) i regi av Statens vegvesen for dette området: hvordan skal ny veiforbindelse til Kirkenes kunne løse veibehovene for også de foreslåtte havneavsnittene? En KVU er første plannivå for større statlige investeringer. Denne KVUen planlegges å være ferdig i 2016.

Etter en KVU vil det måtte gjennomføres flere detaljplanprosesser, blant annet for å avklare arealbruks-konflikter. Slike prosesser vil kunne ta to til fire år. Hvis det er store konflikter, så vil det kunne ta ytterligere tid. Selv om slike arealplanprosesser gjennomføres, så er det egne prosesser for finansiering. Staten har pr i dag ingen planer om investeringer i ny vei i dette området. Det må komme inn i Nasjonal Transportplan tidligst etter at KVUen er ferdig. Det er ikke gitt at det vil bli Staten alene som tar hele investeringen. Realisering av et offentlig veisystem som gir grunnlag for havneutbygging på Tømmerneset er altså uviss, det er fremdeles lange planprosesser som skal gjennomføres før veitraséer velges og før finansiering er på plass.

Kirkenes lufthavn (Høybuktmoen) ligger i dag som en barriere mellom E6 og Tømmerneset. Utvikling av havner, industriareal og veier i dette området må ta hensyn til de behov lufthavna har for sikkerhetsområdet og egne utvidelsesmuligheter. Også Forsvaret bruker dette området; Høybuktmoen huser Garnisonen i Sør-Varanger og har mange forsvarsinstallasjoner og øvelsesområder. Tømmerneshalvøya brukes av lokale reindriftsutøvere. Bøkfjorden er nasjonal laksefjord. Også disse elementene bringer utfordringer for en industrialisering av dette området – og for større veiutbygginger der.

Rambøll leverte i 2008 en mulighetsstudie for Kirkenes Havn. I tillegg til arealene på Tømmerneshalvøya, viste rapporten at også Jakobsnes, Ropelv og Reinøy øst for Kirkenes er aktuelle områder for lokalisering av nye havneavsnitt. Jakobsnes har i dag industri i form av fiskeoppdrett. Det er også en vei til dette området og den tidligere flaskehalsen Elvenes Bru på E 105 er nå under utbedring. En gradvis havneutbygging på Jakobsnes vil kunne iverksettes hurtigere med lavere planprosess-risiko enn på Tømmernes: veitilknytningen er der allerede – og begrensinger i forhold til lufthavn og Forsvaret er ikke til stede.

Kirkenes har valgt en utfordrende vei for havneutbygging. Internasjonale industrielle aktører og investorer er spesielt opptatt av arealplanrisiko og risiko i forhold til å være avhengig av uforutsigbare og tidkrevende offentlige finansieringsprosesser for nødvendig vei-infrastruktur. For å få hurtig igangsetting av havneprosjekter, er det kanskje på tide å se øst for Kirkenes by?