Mandag slapp Luftambulansetjenesten nyheten om at de har inngått ny kontrakt om ambulansefly fra 1. juli 2019.
Da tar svenske Babcock Scandinavian AirAmbulance over etter Lufttransport, som er dagens leverandør av tjenesten. Med det følger også syv nye fly som erstatning for dagens flåte, men samtidig skrinlegges planene om å stasjonere et eget jetfly i Tromsø.
Ambulansetjenenesten får riktignok jetfly, men det skal ha base på Oslo lufthavn Gardermoen.
Fant ikke penger
- Jetflyet skal frakte pasienter som trenger mye tungt og plasskrevende utstyr og flere behandlere med seg til og fra de store sykehusene. Det er for eksempel barn i kuvøse eller pasienter som må holdes kunstig i live. Rekkevidde og fart betyr også at vi kan fly pasienter fra Svalbard direkte til sykehus i hele Norge ved spesielle hendelser, sier Pål Madsen, medisinsk rådgiver i Luftambulansetjenesten, i en pressemelding.
Her heter det videre at selv om Helse Nord ser behovet for et jetfly med base i Tromsø, finnes det ikke penger til å realisere planene.
«Helseforetaket bærer allerede 2/3 deler av kostnaden for hele ambulanseflytjenesten og fant ikke penger til dette i denne anskaffelsen. Skal et jetfly stasjoneres i Tromsø må annen finansiering på plass», står det i pressemeldingen.
Pasient kritisk og ustabil: - Vi tapte kritisk tid fordi vi ikke har ambulansejetfly
Krav om bedre beredskap
Beslutningen skjer til tross for at blant annet Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) har gått i bresjen for et eget Tromsø-fly. Bakgrunnen er beredskapen på Svalbard, som UNN-direktør Tor Ingebrigtsen har beskrevet som for dårlig.
- Noe må gjøres. Hovedutfordringen med beredskapen på Svalbard er at det tar rundt seks timer å få medisinsk faglig personell fra fastlandet til Longyearbyen. I den perioden er sykehuset i Longyearbyen hardt presset. Man klarer ikke å behandle mer enn to-tre hardt skadde pasienter, uttalte Ingebrigtsen til NRK tidligere i år.
Også Sysselmannen på Svalbard og lokalstyret i Longyearbyen har engasjert seg i saken.
Helse Nord støttet i utgangspunktet kravet, men da det ble klart at innføringen av et jetfly med base i Tromsø ville koste over 50 millioner kroner i årlige driftsutgifter, snudde de i saken.
Alternativet var at jetflyet skulle erstatte ett av propellflyene i Finnmark, men det skapte sterke reaksjoner i fylket. Blant annet kan ikke jetflyet lande på kortbaneflyplassen i Hammerfest, der Finnmarks største sykehus ligger. Dermed ble det også den løsningen lagt vekk.
Flere departementer
Tove Karoline Knutsen (Ap), stortingsrepresentant for Troms, vi imidlertid ikke legge ballen død.
- Da man valgte å ikke gå for løsningen med jetfly Tromsø, var det fordi ambulanseflytjenesten i Finnmark kunne komme i skvis. Det vi gjør nå er å jobbe for å undersøke om jetflyet kan realiseres gjennom en felles innsats fra minst to departementet: Justisdepartementet og helsedepartementet.
En slik løsning ville gitt et beredskapsfly til Svalbard som også var tilgjengelig for andre oppdrag enn kun helse, forklarer Knutsen.
- Selv om helse vil få en fremtredende plass ved bruk av flyet, vil det også være et generelt beredskapsfly. Det vil gjøre det lettere for Helse Nord, sier stortingsrepresentanten.
Frp-Korsberg tror på løsning: – Et jetfly flyr jo fortere enn et propellfly
Politisk beslutning
Hun omtaler det som uholdbart at flyberedskapen til Svalbard er såpass svak som den er i dag.
- Vi har flere eksempler på at det har tatt for lang tid. Defor bør vi ganske snart - helst til høsten - få dette til. Vi mener at kostnadene for et slikt jetfly er innenfor det vi skal få til ved hjelp av to departementer, sier Knutsen.
Babcock Scandinavian AirAmbulance, som altså vant ambulansefly-kontrakten, er ikke fremmed for tanken.
- Dette er en politisk beslutning som vi har forholdt oss til da vi la inn anbud. Men om det er et ønske og vilje om et jetfly stasjonert i Tromsø, er det ønskelig fra vår side å delta i den konkurransen, sier Marius Hansen, viseadministrerende direktør i Babcock Scandinavian AirAmbulance.