Jarle og bygda kjemper mot Norges rikeste mann

Publisert

John Fredriksen er en av verdens rikeste menn. For å bli ennå litt rikere prøver han å få kloa i fiskefeltet til innbyggerne på ei lita øy i Kvænangen. Men Jarle Olsen og de andre Spildraværingene har alltid vært noen kranglevorne stabeiser. De gir seg aldri uten kamp.

Det er en tidlig novembermorgen på godt og ondt. Kaffen fra kjelen på båtovnen er varm, men Jarle Olsen får en sluddbyge midt i fleisen straks han runder Fyrbergan og legger sjarken på østlig kurs. Slik er fiskerlivet. I det den 28 fot lange «Nordbåen» passerer Gaibeneset, løfter sauene på jordet blikket fra gresstustene og ser matfarens velkjente farkost gli forbi i grålyset.

Fiskarbonden Jarle Olsen passerer hjemgården ved Gaibeneset. Olsen livnærer seg på sauedrift og fiske. Han er helt avhengig av fiskefeltet øst for øya. Foto: Ola Solvang

Fiskarbonden Jarle Olsen passerer hjemgården ved Gaibeneset. Olsen livnærer seg på sauedrift og fiske. Han er helt avhengig av fiskefeltet øst for øya. Foto: Ola Solvang

 

Merder i matfatet

Fiskarbonden Jarle Olsen skal ut og trekke garn. Lenka står på 100 favners dyp utenfor Ravelsnes. Fiskefeltet er det desidert viktigste for Olsen og de andre sjarkfiskerne fra Spildra. Den 6 kilometer lange øya danner en levegg mot vest. Her er det derfor værende for folk med små båter, selv når vestaværet står på. I tillegg er det veldig bra med fisk. Kortreist fisk.

Enda. Men det multinasjonale laksekonsernet Marine Harvest jobber steinhardt for å kunne rulle ut laksemerder i sundet, som i generasjoner har vært matfatet til Jarle Olsen og forfedrene hans.

– Får han Fredriksen slippe til her, er det slutt for oss. Kan han ikke bare klare seg med det han har, sier Jarle Olsen, og super kaffe av porselenskoppen.

Jarle Olsen tar femminutt med kaffekop og en rullings. Fiskeren frykter at tapet av fiskefeltet ved øya vil få dramatiske følger. Foto: Ola Solvang

Jarle Olsen tar femminutt med kaffekop og en rullings. Fiskeren frykter at tapet av fiskefeltet ved øya vil få dramatiske følger. Foto: Ola Solvang

Servering, og penger til kunstgress

I fjor trodde inngbyggerne på Spildra at de hadde vunnet den mangeårige drakampen om fiskefeltet. Et enstemmig kommunestyre hadde vedtatt en kystsoneplan uten oppdrett ved øya. Et snaut halvår senere leverte imidlertid Marine Harvest en søknad om dispensasjon. Her gjorde de det klart at uten Spildra kunne det bli aktuellt å legge ned hele slakterivirksomheten i Jøkelfjord. Det var pisken. Senere bar de frem gulerøttene. Servering, og 725.000 kroner i tilskudd til den nye kunstgressbanen i kommunesenteret.

Serveringsstedet heter Ravelsnes Gård, og det var her saken snudde. Tirsdag 7. april inviterte Marine Harvest kommunepolitikere, og andre interesserte på bedriftspresentasjon med någo attåt. Dagen etter behandlet formannskapet  dispensasjonssøknaden. Den ble avslått, men nå stemte 2 av representantene for å gi grønt lys for oppdrett ved Spildra.

Jarle Olsen drar stortorsk ved Ravelsnes. Foto: Ola Solvang

Jarle Olsen drar stortorsk ved Ravelsnes. Foto: Ola Solvang

 

Helomvending i kommunestyret

Tre uker senere kom saken opp i kommunestyret. Nå stemte 9 av de 15 representantene for å dispensere fra planen de alle hadde vært med på å vedta mindre enn et år tidligere. Over natta var det blitt flertall for å gi Spildra–feltet til oppdrettsgiganten.

Fredag i denne uka skal saken endelig avgjøres av kommunestyret.

– Politikerne ble utsatt for et betydelig press, sier tidligere ordfører Jan Helge Jensen. Han har hele tiden vært motstander av oppdrettsplanene ved Spildra. I vår opplevde han stemningsskiftet blant kollegene i kommunestyret som en plutselig kuvending.

– Knallhard lobbyvirksomhet

– Marine Harvest drev en knallhard lobbyvirksomhet, og demonstrerte en stor evne til å påvirke. Det kunne nok også være meningsbrytninger og press i den tida bedriften var eid av lokale folk, men ikke på dette viset, sier Jensen.

– Jeg synes det er helt inn i hampestauren at man skal gå i gang med å gi dispensasjon fra en kystsoneplan som nettopp er vedtatt. Planen var ferdig i fjor vår, og like etter nyttår kom dispensasjonssøknaden. Å fravike en plan, like etter at den er vedtatt, undergraver tilliten til det vi holder på med, sier Jensen.

– De som ivrer for at Marine Harvest skal få tilgang til å overta dette området tar ikke innover seg at de er med på  på å gjøre denne delen av fjorden brakk og utilgjengelig for tradisjonelt fiske i overskuelig framtid. Min klare mening og oppfordring til kommunestyret er at vi nå  viser handlekraft og sier nei til dispensasjon. Den blåe åkeren vår er svært verdifull for alle som bor rundt den, i dag og for generasjonene som kommer etter. Som politikere har vi et klart ansvar for å legge til rette for at alle får muligheten å høste, og at resursen forvaltes på en god og bærekraftig måte, sier Jensen.

 

En storm av protester

Dispensasjonsvedtaket våren 2015 utløste en full høringsrunde, og en storm av protester. Det lokale fiskarlaget, Fiskarlaget Nord, Miljøvernforbundet, Sametinget, Kystverket, Fiskeridirektoratet, bygdelaget på Spildra, og den lokale fiskebedriften Spindaj gikk mot.

Spindaj lager boknafisk. Sigrid Iversen og Trond Isaksen henter råstoffet rundt øya. På bergene ved Dunvik sørger sniktrekk og fuktig salt havluft for perfekt modning.

Sigrid Iversen og Trond Isaksen driver fiskeribedriften Spindaj på Spildra.

Sigrid Iversen og Trond Isaksen driver fiskeribedriften Spindaj på Spildra.

– Det ene er at Marine Harvest rent fysisk skal legge beslag på den aller viktigste fiskeplassen vår. Det andre er at oppdrettsvirksomhet her vil stanse allt innsig av fisk til området. Dette er et gytefelt for torsken. Når fisken kommer inn og får lakselukta i nesen snur den. Jøkelfjord var jo en kjempebra fiskefjord tidligere. Nå er det helt slutt, der inne, sier Sigrid Iversen.

– Driftsmodellen vår gjør det også umulig å flytte til fiskefelt som ligger lengere ute. Vi går ut om morgenen og trekker garna. Når vi kommer hjem skal fisken skjæres og produseres. Vi har ikke anledning til å kjøre 5 timer for å komme til og fra fiskeplassen. Da får døgnet for få timer til at vi skal kunne gjøre jobben. Dessuten er båten vår for liten til å gå til Rødøya når været er rufsete. Og sannsynligvis er det bare et tidsspørsmål før de vil ønske å etablere anlegg i Reinfjord og ved Rødøya også. Da vil vi bli presset helt ut mot åpent hav, sier Trond Isaksen.

Sigrid Iversen og Trond Isaksen på vei ut fra Havna i Dunvik. De to produserer Boknafisk av råstoffet de fisker opp ved øya.

Sigrid Iversen og Trond Isaksen på vei ut fra Havna i Dunvik. De to produserer Boknafisk av råstoffet de fisker opp ved øya.

 

Fikk tilbud om jobb

En dag i slutten av oktober la en av Marine Harvest sine båter til kai i Dunvik på Spildra. To av sjefene i konsernet kom for å holde møte med Sigrid Iversen og Trond Isaksen. Ingen av de andre innbyggerne var invitert.

– De hadde ringt på forhånd. Vi syntes nok at det var litt pussig at de skulle komme bare for å snakke med oss. Kanskje hadde det en sammenheng med at vi hadde signert protester mot oppdrettsplanen. Jeg som leder av bygdelaget, og Sigrid på vegne av Spindaj, forteller Trond Isaksen.

– Marine Harvest–sjefene klaget sin nød, og forsøkte å forklare oss hvorfor de måtte ha så store områder, hvor miljøvennlig alt skulle bli. De sa det aldri rett ut, men jeg tenker at formålet var å få oss til å trekke tilbake protestene. Under møtet tilbød de oss også jobb i konsernet. Vi takket pent nei, og svarte at så lenge de ikke ødela for oss så hadde vi allerede veldig fine jobber her ute på øya, forteller Sigrid Iversen.

Denne advarselen møter allesom kommer i land i Dunvik på Spildra

Denne advarselen møter allesom kommer i land i Dunvik på Spildra

 

David mot Goliat

Spilderværingene har det i genene: Kamp mot overmakt og formiddable motstandere. De har aldri rygget. Det er en tusenårig fortelling om Davider og Goliater. På øya finnes den største konsentrasjonen av samiske bjørnegraver som er påvist i Arktis. Etter at bjørnen var drept og spist, ble alle beinrestene samlet sammen og gravlagt under en høytidelig og verdig seremoni. Det handlet om respekt for en overveldende, men nedkjempet og død motstander.

Roy Iver Isaksen er leder for det lokale fiskarlaget. De har protestert mot oppdretsplanene her på østsida av Spildra. Foto: Ola Solvang

Roy Iver Isaksen er leder for det lokale fiskarlaget. De har protestert mot oppdretsplanene her på østsida av Spildra. Foto: Ola Solvang

 

En strek i sanden

Roy Iver Isaksen har sloss for å bevare fiskefeltet oppdrettsfritt siden slutten av 1990–tallet. Han lar seg ikke skremme av store bamser med milliarder på konto. Den lokale fiskarlagsformannen har truet med sabotasje dersom det blir lagt oppdrettsanlegg bak Spildra. Han mener det er her kampen må stå. Her må fiskerne sette streken i sanda for å unngå at industrien overtar hele Kvænangen.

– Marine Harvest visste godt hva de kjøpte da de kom til Kvænangen. Er Fredriksen en så dårlig forretningsmann at han ville bla opp en halv milliard for noe som senere viste seg ikke å være brukbart?

– Får de Spildra har de kuet oss såpass at de er i posisjon til å ta resten. Det neste blir Reinfjord, Olderfjord og Valan. Jeg vet at denne smørbrød–lista finnes, sier Isaksen.

Han er svært kritisk til at kommuneadministrasjonen og politikere kjører frem dispensasjonssaka til tross for massive protester og negative høringsuttalelser.

Marine Harvest ønsker å legge oppdrettsanlegget i sundet på østsida av øya Spildra. (Kartiskolen.no)

Marine Harvest ønsker å legge oppdrettsanlegget i sundet på østsida av øya Spildra. (Kartiskolen.no)

 

– Får store konsekvenser

– Når både Fiskarlaget Nord, Fiskeridirektoratet, kystverket og Sametinget går mot dispensasjonen burde det ringe ei klokke for de som nå kjører i åpen bil med Marine Harvest. Hvorfor de gjør det er en gåte for meg. Ringvirkningene fra Marine Harvest er svært begrenset. Selskapet skatter ikke til kommunen, og bare et fåtall av de ansatte på slakteriet er hjemmehørende i kommunen. Skal vi ofre fiskerifremtida for en halv fotballbane?  spør Isaksen.  

– Det er ingen som helst tvil om at oppdrettvirksomheten går på bekostning av tradisjonellt fiske. Dokumentasjonen er overveldende. For Kvænangens vedkommende viser statistikken en utvetydig sammenheng. Havforskerne har i en årrekke overvåket bestanden av ktysttorsk her inne. Dersom man snur denne kurven på hodet, og legger den paralellt med vekstkurven for oppdrettsvirksomheten vil man se at de to følger hverandre helt presist. Fisket svinger fra år til år, men i 2008 ble det fanget 1,3 millioner kilo villfisk i Kvænangen.

Rita og Roy Isaksen frykter at oppdrettsvirksomhet kan bety slutten for det vesle samfunnet på øya i Kvænangen. Foto: Ola Solvang

Rita og Roy Isaksen frykter at oppdrettsvirksomhet kan bety slutten for det vesle samfunnet på øya i Kvænangen. Foto: Ola Solvang

 

Verdens største lakseprodussent

Men selv om Roy Isaksen kan være hissig som en terrier, og målrettet som få, er det ikke hvem som helst han bryner seg på denne gangen. Noen vil si at det er rått parti

Multinasjonale Marine Harvest hadde i fjor 25 milliarder kroner i omsetning. Det tilsvarer mer enn et halvt norsk forsvarsbudsjett. Resultat før skatt var på 1,4 milliarder. Året før var overskuddet 3,2 milliarder.

Jøkelfjord Laks ble oprinnelig etablert av lokale gründere.  I 2011 solgte de det veldrevne selskapet i Kvænangen til det polske Morpol–konsernet for svimlende 490 millioner kroner. De tre hovedeierne, Arvid Hansen,  Arnold Sollund og Arne Evensen fikk rundt 140 millioner hver, og på den nasjonale inntektstoppen fra 2011 ble de kun forbigått av Trond Mohn og Christian Ringnes.

I 2013 ble 87 prosent av aksjene i Morpol kjøpt opp av Marine Harvest, som befestet sin stilling som verdens største oppdrettsselskap. Konsernet har om lag 10 400 ansatte, driver virksomhet i 22 land og selger sjømat direkte til om lag 50 land. Hovedeier er John Fredriksen. Han er bosatt på Kypros, og hadde i fjor en personlig formue på 102 milliarder kroner.

 

En god dag ved Ravelsnes

Jarle Olsen blir forbikjørt like før han når den røde garnblåsa, som markerer starten på garnlenka. Sabb–dieselen i Nordbåen er sjanseløs mot de 2700 hetekreftene i brønnbåten, som nå har stø kurs mot Marine Harvest sitt slakteri i Jøkelfjord. Fartøyet er søkklastet med laks. Det er knapt fribord på midtskipet. 

For Jarle Olsen begynner draget mer beskjedent, med en enslig torsk. Så følger en sei. Deretter er det ei brosme som sveiver leddløst inn over garnspillet i sjarken. Når hele garnlenka til slutt ligger på dekk er det 50–60 kilo i kassen. Intet stort sjøvær, ingen trussel mot stabilitet og fribord i sjarken. Men allikevel.

- Det er naturligvis forskjell på levebrødet mitt og det som han Fredriksen har. Men dette er nå uansett mitt levebrød, sier Jarle Olsen.

Den søkklastede brønnbåten er allerede forsvunnet inn Jøkelfjorden. Olsen tar femminutt, fyrer opp rullingsen og skyller røyken ned med langlunka kaffe fra kjelen på båtovnen. Fisk til middag. Det er en god dag.

Les også:

Marine Harvest avviser påstandene om utilbørlig press

Artikkeltags