- Bruker millioner på storslåtte middager i utlandet

Arkivbilde fra Kronprinsparets besøk i Singapore i 2012 hvor daværende kommunikasjonsdirektør Christian Chramer ønsket velkommen til ambassadørboligen i Singapore der Norges Sjømatråd inviterte til sjømatmeny.

Arkivbilde fra Kronprinsparets besøk i Singapore i 2012 hvor daværende kommunikasjonsdirektør Christian Chramer ønsket velkommen til ambassadørboligen i Singapore der Norges Sjømatråd inviterte til sjømatmeny. Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel

Oppdrettsgigant vil legge ned sjømatrådet.

DEL

Tromsø-baserte Norges Sjømatråd får i E24 knallhard kritikk fra sjefen for Marine Harvest Alf Helge Aarskog.

– Norges Sjømatråd bruker 500 millioner kroner i året på markedsføring av norsk fisk og storslåtte middager i utlandet. Det er uhørt og unødvendig, sier Aarskog til E24.

Marine Harvest er verdens største produsent av oppdrettslaks. De truet i fjor med at de ville trekke seg ut av markedsføringssamarbeidet og dermed ta med seg 70 millioner av sjømatrådets budsjett. Samtidig fikk sjømatrådet kritikk i en evalueringsrapport som stilte spørsmål ved effekten av deres markedsføring.

Norges Sjømatråd er eid av Fiskeridepartementet og fiskeri- og sjømatprodusentene. Disse betaler inn en markedsavgift for sin eksport, som Norges Sjømatråd bruker til internasjonal markesføring. Marine Harvest-sjefen mener en for stor andel av pengene går med på dyre middager for andre nordmenn i utlandet.

- Mye penger går til slike middager og ikke så mye bidrar til at vi selger mer fisk, sier Aarskog til E24.no

Geir Bakkevoll i Norges sjømatråd. Foto: Marius Fiskum

Geir Bakkevoll i Norges sjømatråd. Foto: Marius Fiskum

Geir Bakkevoll.

Kommunikasjonsdirektør i Norges Sjømatråd Geir Bakkevoll avviser påstandene fra Aarskog om at de bruker store midler på storslåtte middager.

- Det er regelrett feil. Våre midler brukes utelukkende til aktiviteter som bidrar til å bygge omdømmet til norsk sjømat. Det er mediekampanjer, aktviteter i matbutikker og andre pr-events. I den grad vi deltar på eller er med på å arrangere en middag, er det utelukkende fordi vi har vurdert at det vil gi norsk sjømat oppmerksomhet. Vi må huske at så snart den norske sjømaten passerer grensa er den i knallhard konkurranse med gigantiske kjøtt- og kyllingprodusenter med budsjetter vi bare kan drømme om. I denne konkurransen må vi i den norske sjømatnæringen være smart for å skaffe norsk sjømat oppmerksomhet og talspersoner, sier Bakkevoll til Nord24.no.

- Straks den norske sjømaten passerer grensa er den i knallhard konkurranse med gigantiske kjøtt- og kyllingprodusenter med budsjetter vi bare kan drømme om.

Han sier de måler effekt av alle tiltak.

- Det er mange invitasjoner vi takker nei til. Men deltar vi på en middag i forbindelse med et statsbesøk, er også det noe vi måler effekt av for å vite om det er verdt å gjøre det samme ved senere anledninger.

Bakkevoll sier slike arrangementer i utlandet kan være viktige møteplasser, men at en svært liten del av de totale budsjettene brukes til dette.

- Næringen får møte kunder, og sterke opinionsdannere som for eksempel TV-kokker blir kjent med norsk sjømat. For eksempel er det uvurderlig for oss at kokken til det portugisiske fotballandslaget er blitt en venn av norsk klippfisk. Den oppmerksomheten han gir den norske torsken, skaper verdier langs kysten i nord.

Økte inntekter

Sjømatrådets inntekter har økt kraftig siden den spede starten for daværende Eksportutvalget for fisk i 1991 - fra 21 millioner til 500 millioner i dag.

Fiskeriminister Elisabeth Aspaker har varslet at markedsavgiften skal settes ned, noe som vil redusere sjømatrådets inntekter til 2009-nivå - 150 millioner kroner mindre.

- Departementet antyder en reduksjon i avgiften, og vi skal i så fall forholde oss til lavere budsjetter og fortsette å jobbe smart for å gi norsk sjømat oppmerksomhet. Skal norsk sjømat kunne overta etter oljen, må det investeres mer penger, ikke mindre enn i dag. Og så er det slik at alle erfaring og forskning på fellesmarkedsføring viser at de totale investeringene i markedsføringen blir mindre hvis slike fellesordninger svekkes.

Sjømatrådet har nylig omorganisert i tråd med en ny strategi som ble lagt i fjor.

- Denne strategien kan også skaleres etter budsjett.

Aarskog mener mener avgiften bør kuttes krafig eller avvikles.

– I 1991 ga 0,75 prosent av eksporten 21 millioner. Det var fornuftig. Men bransjen har vokst enormt, og i dag utgjør 0,75 prosent 500 millioner kroner. Vi mener det er altfor mye og ber om at den kuttes kraftig eller avvikles helt, sier Aarskog til E24.no

Han får støtte av administrerende direktør Stein Lier Hansen i Norsk Industri, hvor Marine Harvest nylig har meldt seg inn.

– Sjømatrådet hadde sin funksjon da den norske bransjen var ung og trengte hjelp for å komme ut i verden. Men i dag, hvor norsk laks er verdensledende, kan jeg ikke se at det lenger har noen funksjon. Det trengs ikke lenger, sier Lier-Hansen.

 

Artikkeltags