I 2021 ble det levert 19.000 bedragerianmeldelser i Norge, der hovedvekten var digitale bedragerier.

DNB har rapportert om tap på over 900 millioner kroner på grunn av digital svindel og Sparebanken-kjeden har tilsvarende tap på en halv milliard kroner.

Stein Vidar Loftås, konserndirektør for kommunikasjon, samfunn og bærekraft i Sparebanen Nord-Norge, mener den digitale kriminaliteten ikke prioriteres nok av politimyndighetene.

– Vi har all sympati for at dette er enormt svær oppgave. Men vi har en følelse av, og har hørt Økokrim-sjefen si, at politiet kan bruke for mye tid på konvensjonell kriminalitet og for lite tid på den digitale kriminaliteten, som har blitt enormt stor på kort tid, sier Stein Vidar Loftås.

– Bør gjennomføre løft

Han mener det må gjøres endringer i prioriteringene.

– Kriminalitet og penger har alltid vært tett knyttet. I dag foregår økonomisk kriminalitet i den digitale sfæren. Man må erkjenne at det digitale kriminalitetsproblemet er i ferd med å bli så ufattelig stort at man bør gjennomføre løft på det området, sier Loftås.

Han beskriver et globalt problem som forsøksvis skal løses lokalt.

– Raner du en gullsmedforretning eller bank, så skjer det fysisk et sted, og politiet på det stedet er ansvarlig for oppklaring. Digital kriminalitet kjenner ikke grenser. Det kan gjøres fra hvor som helst og foregår over grensene hele tiden. Det er vanskelig å følge pengene og følge sporene, fordi man ikke har utvekslingsavtaler eller avtaler om innsyn. Det er et verdensomspennende problem, sier konserndirektøren i Sparebanken Nord-Norge.

Nordlys har flere ganger forsøkt å få uttalelser fra Troms Politidistrikt om sine synspunkter rundt digital kriminalitet, ressursbruk og utfordringer. Foreløpig har vi ikke fått svar.

Får for lite oppmerksomhet

Økokrim-sjef Pål Lønseth støtter Loftås sin beskrivelse om at politiet er mer rigget for konvensjonell kriminalitet enn digital kriminalitet.

Jeg er langt på vei enig i det han sier og observasjonen er riktig. Utviklingen på digital kriminalitet er litt raskere enn det politiet generelt har klart å omstille seg til, sier Økokrim-sjefen.

Han ønsker også mer oppmerksomhet rundt de moderne ranerne.

– Nå skjer det for eksempel ikke fysiske ran av pengetransporter eller banker. Nokas-ranet fikk stor oppmerksomhet i media, på grunn av måten som ranet ble gjennomført på og det tragiske utfallet. Ran av verditransporter ga normalt ikke mer enn tre til fem millioner kroner i utbytte. Nå foregår det direktør-bedrageri med hundre millioner kroner i en sleng, nesten uten at det blir offentlig oppmerksomhet rundt det.

– Hele samfunnet må forstå problemet rundt digital kriminalitet. Politiet vil ikke kunne bekjempe dette alene, sier Lønseth.

Dårligere oppklaringsprosent

Han påpeker at det skjer tiltak.

– Først og fremst med forebyggende formål, for å få effekt med færre bedragerier, men også med for å kunne kjøre flere straffesaker og få flere oppklarte saker.

Men han er klar på at politiet må forbedre seg på området.

– Resultatoppnåelsen og oppklaringsprosenten på digital kriminalitet er dårligere enn snittet på all annen kriminalitet, sier Lønseth.

Ifølge Katrine Hatlen Nylund, senior kommunikasjonsrådgiver i Økokrim, har oppklaringsprosenten for alle kriminalitetstyper, alt fra sykkeltyverier til drap, de siste årene ligget i området 45 til 52 prosent.

Oppklaringsprosent i samme tidsrom for økonomisk kriminalitet: Mellom 28 til 35 prosent.

– For digitale bedragerier er oppklaringsprosenten enda lavere, sier Hatlen Nylund og anslår den til omkring 15 prosent.

Frykter mange henleggelser

Stein-Vidar Loftås frykter mange av bedragerianmeldelsene ikke blir prioritert.

– Det tror jeg vi kan si gjelder over hele landet. Det er lettere for politiet å henlegge en sak dersom det er snakk om små beløp. Der man kanskje bommer er at den samme kriminaliteten gjøre veldig mange plasser. Så det blir veldig mange ganger svindel på 20.000 kroner. Hadde man visste det, ville man kanskje samlet etterforskningen, sier Loftås.

Han viser til etterforskningen etter Olga-svindelen, der eldre kvinner ble oppringt fra svindlere som utga seg for å være fra banken, og lurte dem til å oppgi passord og innloggingsinformasjon.

– Da samlet politiet seg, uansett hvor det hadde skjedd og greide å ta bakmennene på imponerende kort tid. De kan når de mobiliserer, men jeg har all forståelse for at det er veldig komplekst.

– Urealistisk å straffeforfølge alle bedragere

Økokrim-sjef Lønseth sier de er helt avhengig av godt samarbeid med finanssektoren for å kunne avdekke mer.

Med 200 ansatte må Økokrim gjøre klare prioriteringer, og jobber mye med store, vanskelige og ressurskrevende saker. Organisasjonen har den beste kompetansen på økonomisk kriminalitet i Norge. De lokale politistasjonene har ikke den samme ekspertisen.

Prioritering av de store, krevende sakene gjør at mange mindre saker henlegges.

– Det er nok en riktig beskrivelse. Jeg bruker ikke klage på ressursene, vi forholder oss til det vi har og gjør det vi kan ut i fra det, men Økokrim kunne tredoblet antallet ansatte i forhold til det vi har i dag, og vi ville fortsatt hatt en travel hverdag, sier Lønseth.

– Selv om en sak ikke blir ansett som alvorlig nok og kommer opp på radaren, så kan det være mange som rammes av den samme svindleren. Det er veldig ødeleggende for de som blir rammet, og mange forferdelige historier av folk som blir bedratt, sier han.

Økokrim-sjefen mener de står overfor et ubestigelig fjell.

– Det er helt urealistisk å straffeforfølge alle bedragere. Det er ikke mulig. Det er ikke ressurseffektivt heller. Økokrim har ikke mulighet til å følge opp alt som anmeldes lokalt. Derfor må både politiet og samfunnet ellers bli bedre på å forebygge slik kriminalitet, sier Lønseth.

– Den kriminelle kommer i andre rekke

Stein Vidar Loftås mener bankene må bære for mye ansvar i jakten på digitale kriminelle.

– Vi har alltid hatt vært ansvarlig for å passe på pengene til folk. Før internett var det lettere. Vi hadde et hvelv og en knapp under skranken om det kom bankranere som tilkalte politiet. I dag foregår alle transaksjoner digitalt. For å være sikker på at vi har kontroll på pengene til folk, så må vi ha et apparat på plass, sier han.

– For politiet og påtalemyndigheter og alle andre som er en del av den samme prosessen, så vil vi lette deres arbeid om vi har vanntette systemer og klarer å sørge for at kundene våre alltid gjør det de skal.

Han føler politimyndighetene oppnår mye med å gi bankene ansvar.

– Så er spørsmålet hvor grensen skal gå. Vi oppskalerer veldig for å ha kontroll på området, noe som selvfølgelig er vår simple plikt, men vi opplever kanskje ikke at det blir stilt like strenge krav på motsatt side.

– Jeg mener ikke at politiet ikke gjør jobben sin, men ny finansavtalelov sier at bankene bærer ansvaret hvis en kunde blir svindlet, fullt og helt. For oss betyr det at vi må etablere systemer som tar svindel til et absolutt minimum, noe vi ville gjort uansett, men vi opplever at det blir en sak mellom bank og kunde, mens den kriminelle kommer i andre rekke, sier Stein Vidar Loftås.


Frykter penger går til terrororganisasjoner

Bankene har systemer som overvåker transaksjoner og samarbeider om å avdekke kriminalitet. All mistenkelig aktivitet rapporteres til Økokrim.

– Vi arbeider med å beskytte våre kunder og ha fokus på pengene som flyttes. Hva pengene brukes på i siste instans er det andre myndigheter som har ansvar for, som Økokrim og Kripos, når det er snakk om tung kriminalitet. Samarbeid, fra kunde, via oss til offentlige instanser blir mer og mer viktig, sier Stein Vidar Loftås.

De store summene og enorme omfanget gjør at han frykter penger fra Tromsø går til store internasjonale kriminelle organisasjoner.

– Vi minner oss alltid om at dette ikke er lommetyver. Jo mer profesjonelt det er, jo større grunn er det til å tro at det er et stort bakapparat. Penger som blir ført ut av en kundes konto i Tromsø kan fort ende opp med å finansiere narkotika, våpen- og menneskehandel, sier Loftås.

Også terror.

– I det øyeblikket pengene forlater en kundekonto i en bank og man mister kontrollen hvor de blir av, så er det vanskelig å si at det ender opp i en kalasjnikov eller en drone.

– Men vi vet at via «muldyr», folk som stiller kontoen til disposisjon eller tar ut penger i minibanken på vegne av andre, så akkumuleres midlene og blir til store summer. Vi har grunn til å anta at det er et system bak det, sier konserndirektøren.

– Dette er selvfølgelig også vinningsforbrytere. Men slik vi tolker det, jo mer profesjonelle de er, jo tyngre er hensikten bak. Vi har indikasjoner for å kunne si det.