– Jeg kan ikke tenke meg at denne reisen hadde blitt gjennomført i dag

PÅ EKSPEDISJON: Ekteparet Zoia og Øyvind Ravna, som begge jobber ved Universitetet i Tromsø, var med på Nansen-ekspedisjonen høsten 2013. Zoia vokste opp på tundraen utenfor Narjan-Mar, mens Øyvind har reist og skrevet bøker om urfolkenes situasjon. Nå er han klar med ny bok om ekspedisjonen langs Nordøstpassasjen. Foto: Rune S. Alexandersen

PÅ EKSPEDISJON: Ekteparet Zoia og Øyvind Ravna, som begge jobber ved Universitetet i Tromsø, var med på Nansen-ekspedisjonen høsten 2013. Zoia vokste opp på tundraen utenfor Narjan-Mar, mens Øyvind har reist og skrevet bøker om urfolkenes situasjon. Nå er han klar med ny bok om ekspedisjonen langs Nordøstpassasjen. Foto: Rune S. Alexandersen

Artikkelen er over 4 år gammel

Historien om en historisk seilas gjennom Nordøstpassasjen.

DEL

MINISERIE: RUSSLANDI august 1913 reiste Fridtjof Nansen med kjøpmannen Jonas Lied med båt langs Nordøstpassasjen fra Tromsø til elva Jenisej i Sibir. Han har fortalt om reisen i boka "Gjennem Sibirien" (kan leses her).

I august 2013 seilte Øyvind Ravna Nordøstpassasjen 100 år etter Fridtjof Nansen. En 15 år gammel drøm gikk i oppfyllelse. Nå har han gitt ut boka Gjennom Sibir med Nansen om den spennende reisen.

– Jeg kan ikke tenke meg at denne reisen hadde blitt gjennomført i dag, sier Ravna til Nord24.

Med om bord på det russiske forskningsskipet Professor Moltsjanov var et titalls norske og russiske forskere og akademikere, forretningsfolk og diplomater som delte sine erfaringer om aktuelle arktiske tema. Nordlys og Dagens Næringsliv var også med. Etter den gang har Russland havnet i munnhuggeri med USA og Europa om annekteringen av Krim, krigen i Øst-Ukraina og gjensidige sanksjoner.

EKSPEDISJON: Forskningsskipet Professor Moltsjanov tok Ravna og co. med langs Nordøstpassasjen til Sibir. Foto: Rune S. Alexandersen

Toppen av samarbeid?

Ekspedisjonen var et resultat av et samarbeid mellom Norsk polarinstitutt, Universitetet i Tromsø og Det nordlige arktiske føderale universitet (Narfu) i Arkhangelsk i Russland og krevde seilingsgodkjennelser, visumsøknader, papirarbeid og diplomatisk innsats samt norsk finansiering. Det hadde vært vanskeligere i dag.

– Man hadde lagt så mye ressurser og tid i å planlegge, samt brukt mye penger fra norsk side. Jeg tror ikke det hadde vært nok vilje fra norsk side i dag, og jeg tror heller ikke jeg hadde hatt motivasjon til å bidra på samme måte med det klimaet som er i dag, sier Ravna.

Vi møter ham til samtale om Russland anno 2014, klima- og miljøspørsmål inkludert issmelting og forurensning, eventyrlige Sibir, Fridtjof Nansen og ikke minst urfolks situasjon i Russland.

Er boka et dokument over høyden av norsk-russisk samarbeid?

– Vi får ikke håpe det. Men det er en parallell til da Nansen reiste. Han var ett år forut for første verdenskrig. Da han skrev forordet til sin bok «Gjennem Sibirien» i 1914, uttrykte han også frykt og redsel over utviklinga i Europa. Det var selvfølgelig mye mer brutalt enn det vi ser i dag. Vi får for all del ikke håpe at det går like langt i dag, men det viser hvor raskt tingene snur seg, sier Ravna.

RUTEN: Ekspedisjonen startet i Arkhangelsk, gikk langs Nordøstpassasjen og ned elva Jenisej. Reisen endte i Dudinka i Sibir. Illustrasjon: Rune S. Alexandersen

Nytt fiendebilde

Han reiste mye rundt i Russland på 90-tallet og skrev bøker om sine opplevelser. Ravna merker at friheten har blitt strammet kraftig inn under Putin.

– Helt tilbake fra slutten av 90-tallet har det gradvis blitt strammet inn på den friheten folk i Russland, og også utlendinger, fikk til å reise rundt. Jeg hadde flere gode venner som reiste rundt og skrev bøker på midten av 90-tallet. Det har ikke vært mulig å gjøre i 2013 og i alle fall ikke i dag. Det går særlig på dette med presse- og ytringsfrihet. Nå har igjen Vesten og USA blitt fienden. Sånn var det ikke i 2013, vurderer Ravna.

LES OGSÅ:    Et russisk puslespill: Hvor er Russland på vei etter 15 år med Putin?

Manglende rettssikkerhet

– Du er jusprofessor. Hvordan ser du på rettssikkerheten til den vanlige russer i dag?

Det er åpenbart å se at det er en del alvorlige brudd på menneskerettigheter. Du kan begynne med presse- og ytringsfriheten. Den er satt helt til side. Du har helt utrolige rettsavgjørelser, blant annet i saken mot Magnitskij. Han var en som trodde på det russiske rettssystemet, og trodde han kunne slåss mot korrupsjon. Han ble slått i hjel i fengsel og dømt ikke bare i live, men også i ettertid, fem år etter at han ble drept. Det er jo sånn man forbinder med middelalderen, at man dømmer folk til straff etter at de er døde. Det viser at rettssikkerheten er svært begrenset for de som har egne meninger. Det er jo et problem for de som må ha et rettsvern i en sivil rettsstat, sier Ravna.

Bare 0,8 prosent av alle rettssaker i Russland ender med frifinnelse, ifølge Aftenposten. Heller ikke næringslivet bør ta lett på investeringer i Russland, mener Ravna.

Jeg ville ikke ha rådet folk til å sette penger på ting man ikke kan ta med seg. Det er sikrere å investere i en campingvogn enn en bygning i Russland, sier han.

Isen smelter

I boka handler det ikke så mye om næringsliv og jus, men mer om lange linjer. Blant annet endringer i isforholdene i russisk Arktis målt mot Nansens opptegnelser fra 100 år tilbake. Utviklingen er klar: Nordøstpassasjen er isfri større deler av året.

REPORTASJE:  Isfri seilas 100 år etter Nansen

Vi klarte å være på omtrent samme timen midt ute i Karahavet, der Nansen måtte snu i 1913. Vi var omtrent på samme plass til samme klokkeslettet den 11. august 2013. Nansen var nødt til å snu og dreie kursen innover igjen, men vi seilte videre. Vi satt der ganske lett antrukket på dekk på Professor Moltsjanov mens sola hang over oss. Noe av dette er tilfeldigheter, men det er sjelden man får visualisert klimaendringene så tydelig. Det er selvfølgelig mer detaljerte måter å måle dette på i dag, men når man får stilt opp to bilder ved siden av hverandre, ett fra 1913 og ett fra 2013, sier det mer enn 1000 ord. På bildene i 1913 ble de ikke bare stoppet av isen, men det var farlig å gå gjennom fordi det var isfjell som sto på høykant og kunne bikke over båten. Det var ganske annerledes, forteller Ravna.

Urfolk truet

Han er også opptatt av urfolks situasjon. Selv er han gift med Zoja Vylka Ravna, som opprinnelig er oppvokst utenfor Narjan-Mar i Nenets autonome område. Ravna har også besøkt urfolk langs den nordlige kysten av Russland tidligere. Under Nansen-ekspedisjonen høsten 2013 møtte han blant annet lokalbefolkningen på øya Kolgujev i Barentshavet.

Ravna møtte et samfunn der storparten levde under enkle og fattigslige kår, på tross av at det drives oljeutvinning nord på øya.

Jeg sitter igjen med sterke inntrykk fra Kolgujev. Du har tross alt en oljerikdom som blir pumpet opp på den øya, men lite blir lagt igjen til befolkninga, sier Ravna.

REPORTASJE:   En øy full av kontraster

Samfunnet preges av at de fleste går på trygd, mange sliter med alkoholmisbruk, sykdom og sosiale problemer. Levealderen er lav. Enkelte av urfolkene i russisk Arktis er også utrydningstruet.

Nansen skrev jo at enkelte av folkegruppene allerede den gang var i ferd med å dø ut. Det spørs jo hva slags perspektiv man snakker om, men det er jo noen folkeslag som er så marginaliserte i dag at språk og kultur ikke vil kunne overleve, sier Ravna.

Enkelte av urfolkene teller bare noen hundretalls. Ravna trekker fram Ket-befolkninga som unik.

De har et språk som ikke snakkes av noen andre folk. Det finnes ikke liknende språk noen steder i Sibir, sier Ravna, men legger til at det finnes en likhet med språket Na-Dene i Canada og Alaska.

KOLGUJEV: Det er innført forbud mot salg av alkohol på øya. Det er noe som opptar innbyggerne, deriblant den pensjonerte reindriftsutøveren Jemjan Ardejev.

Spøkelsesbyen Dikson

Et annet sterkt minne fra Nansen-ekspedisjonen er oppholdet i den arktiske utposten Dikson ved utløpet av elva Jenisej i Sibir.

Det var vel en by som kanskje hadde 6.000 mennesker i Sovjet-tida. Nå var det et sted med kanskje 400 mennesker. Du sitter jo med følelsen av å komme til en spøkelsesby, men i løpet av de timene vi var der, kom vi i kontakt med folk. Jeg skal ikke si at byen ble finere, men den ble triveligere å være i etter hvert som man gikk rundt der og kom i kontakt med folk. Det var ikke folkene det var noe galt med, men politikken er jo ikke som den skal være når boligblokkene sto til forfall, og det bare var de øverste etasjene det gikk an å bo i. Men det er klart at Dikson var viktig i Sovjet-tida på grunn av at man drev med militær styring av bombeflyene i Arktis, og hadde overvåkning derfra. Med den utviklinga vi ser nå, er det kanskje håp for at Dikson blir rustet opp igjen, sier Ravna.

REPORTASJE:  I Dikson kan vinteren bli 65 minusgrader kald og ti måneder lang. Ikke rart butikken er formet som en stridsvogn

DIKSON: I den arktiske utposten Dikson var dagligvareforretningen plassert i en bygning som var formet som en stridsvogn. Foto: Rune S. Alexandersen

Kan lære av Nansen

– Hva var høydepunktene for deg på turen?

Høydepunktene var å komme til steder man ellers ikke får komme til. Det å besøke Dikson var så klart et av høydepunktene. Likeledes å reise videre oppover Jenisej: Med tanke på Nansen er det når du kommer oppover Jenisej at du har mulighet til å finne spor eller minner om ham. Selv om du ikke finner folk som levde da han reiste der, er det ikke tvil om at han er husket oppover langs Jenisej.

– Nansen er fortsatt kjent i Russland?

Ja, veldig.

– Hva ønsker du å oppnå med boka?

Jeg ønsker å sette fokus på forholdene i Russland som ble presentert under ekspedisjonen, og som vi har sett med egne øyne. For meg handler det om å sette fokus på miljøspørsmål, men ikke minst også urfolksspørsmål. Jeg tenker at Nansen er et nasjonalt forbilde og en grei inngangsport for å få fokus på disse tingene, sier Ravna, som også vier deler av boka til atomspørsmålet. Ekspedisjonen seilte nemlig forbi Novaja Zemlja, der lokalbefolkningen ble tvangsflyttet på 50-tallet til fordel for atomprøvesprengninger.

Han mener både norske forskere, diplomater og journalister kan ha noe å lære av måten Nansen forholdt seg til det russiske samfunnet for 100 år siden.

– Nansens kritikk av russiske myndigheter i for eksempel urfolksspørsmål kan være en motivasjon og eksempel til etterfølgelse, mener Øyvind Ravna.

ENSOM ULV: Oseanografen Anatolij Ivanovitsj Bukhta har bodd i over 30 år på øya Dikson, som er en del av byen Dikson. Han er én av tre fastboende på øya. Øya har egen flyplass! Foto: Rune S. Alexandersen

Betinget optimist

– Hva tenker du om situasjonen videre for Russland, og samarbeidet med Norge? Hvor er Russland på vei?

– Sovjetunionen gikk konkurs på grunn av våpenkappløpet. Med de fallende oljeprisene vi har i dag, har ikke Russland økonomi til å holde hele bombeflyflåten i lufta. Man ser jo allerede i dag at enkelte varer er blitt tredoblet i pris i butikkene i Russland. Det er den alminnelige russer som lider på grunn av dette. Det er en holdning i Russland at de kan finne seg i det meste bare de vet at de har et godt forsvar, gode atomubåter og kan måle seg med USA som militærmakt. Det er noe man i Norge eller et annet demokratisk samfunn ikke ville ha funnet seg i, men Russland har en stolthet og de ønsker respekt i verden. Samtidig er de vant til å finne seg i mye, sier Ravna.

Han er betinget optimist for det videre norsk-russiske samarbeidet.

– Jeg håper dette er en kortvarig periode med sanksjoner og at det positive forholdet som Norge og Russland og særlig Nord-Norge og Nordvest-Russland har utviklet siden 1990, kan fortsette. Under Den kalde krigen var Østfinnmark endepunktet på veien, men etter at grensa mot Russland åpnet, ble Nord-Norge et sentrum i nord. Det bør det være i framtida også. De jevne russere er fine mennesker og jeg tenker at de som har mulighet til det, bør bruke energi og ressurser på å opprettholde dette samarbeidet, sier Ravna.

PS! Undertegnede var også med på den omtalte reisen langs Nordøstpassasjen, men har ikke hatt noen rolle i arbeidet med boka.

Reportasjeserie i Nordlys

Nordlys presenterte flere reportasjer fra reisen langs Nordøstpassasjen høsten 2013. Her er de som ble publisert digitalt:

1: Isfri seilas 100 år etter Nansen

2: En øy full av kontraster

3: Ville Østen

4: Spår det er lenge til Kinas våte drøm er en realitet

KRONIKK:  Nansen, urfolk og menneskerettigheter

Artikkeltags