Gå til sidens hovedinnhold

Slik klarte svindleren å få utbetalt 4,5 millioner til sin egen konto

Artikkelen er over 6 år gammel

Har fortsatt tilgang på økonomi- og datasystemer i kommunen.

Et hull i datasystemet gjorde at en ansatt i Flyktningetjenesten i Tromsø kunne overføre 4,5 millioner kroner til egen konto. Mannen ble avslørt etter at kontrollister tilsendt fra Skatteetaten avdekket uregelmessigheter. Tromsø kommune gikk til anmeldelse. Den ansatte har tilstått forholdet.

Samtidig har han fortsatt tilgang på økonomi- og regnskapssystemer i kommunen. Det fremgår av rapporten en revisjonsgruppe nå har utarbeidet. Her får driften av flyktningetjenesten i Tromsø hard medfart. Det er sviktende kontroll med store summer som brukes til bosetting og integrering, og det avsløres grove brudd på anbudsregler og interne rutiner.

Omfattende materiale

Granskerne har også kartlagt hvordan den ansatte gjennom flere år kunne få utbetalt millionbeløp til seg selv, uten at det ble fanget opp av kontrollrutinene verken i Tromsø kommune eller sentralt. Foreløpig tyder politiets etterforskning på at svindelen har foregått over flere år, men ble avsluttet i 2014.

- Vi har blant annet fått uthentet kontoopplysninger fra banken og vi har også  sikret oss datamateriale fra hans bolig. Dette materialet er så omfattende at økoenheten hos oss blir nødt til å dedikere store ressurser i den videre etterforskningen, fortalte etterforskningsleder Yngve Myrvoll til Nordlys da underslaget ble kjent.

Den siktede samarbeider med politiet og er løslatt mens etterforskningen pågår. NRK har snakket med den siktede mannen, som sier han er lettet over å ha blitt avslørt. Han forklarer at han ikke klarte å stå i mot fristelsen.

– Det har vært mentalt belastende å leve med det jeg har gjort, men jeg ble fristet da jeg så muligheten til å tjene penger på å opprette fiktive flyktninger. Alle pengene jeg har underslått er i årenes løp gått til privat forbruk, sier den siktede til NRK.

Kontinuerlig kontroll

Sentralt i svindelen står to datasystemer. Den ansatte har hatt tilganger som gjorde det mulig å opprette flyktninger som mottok stønad uten at det ble registrert. Det skal være opprettet 22 slike fiktive flyktninger.

Alle flyktninger som kommer til Tromsø registreres i datasystemet Visma Velferd og Integrering. Deretter følges en rutine hvor tiltak krysses av på en sjekkliste.

Hver saksbehandler har en portefølje over flyktninger som er registrert i systemet, hvor avdelingsleder kan sjekke om flyktningen blir fulgt opp.

"Avdelingsleder ved Flyktningtjenesten kan på denne måten kvalitetssikre at alle registrerte flyktninger blir fulgt opp i henhold til nevnte rutine. En slik oppfølging og kontroll skjer kontinuerlig", fremgår det av rapporten.

Med hver flyktning følger det et bosettingsbrev. Dette er en kartlegging gjort at mottaket hvor flyktningen først oppholdt seg. Her fremgår data om identitet og sivilstand, og hvor lenge flyktningen har innvilget opphold. Flyktningene blir registrert i Nasjonalt Introduksjonsregister hvor disse opplysningene fortløpende justeres. Dette kan gjøres gjennom Visma-systemet saksbehandlerne i kommunen har tilgang på. Om status ikke oppdateres vil det komme en forespørsel fra registeret.

Superbruker

Personen som nå er anmeldt for bedrageri var såkalt superbruker på Visma. Dette gjorde at han kunne deaktivere funksjonen som gjør at data sendes over til NIR-registeret for oppdatering.

I følge granskingsrapporten ga det mulighet for å opprette fiktive flyktninger, hvor utbetalt støtte gikk til egen bankkonto.

Tidligere var det Flyktningetjenesten som innvilget økonomisk sosialstønad til flyktningene. Fra 2012 ble denne retten overført til NAV-kontorene. I ettertid har det blitt gjort en avtale mellom NAV og Flyktningetjenesten, hvor Flyktningetjensten fortsatt fikk innvilge ventestønad ved ankomst og bosetting. Denne varer frem til flyktningene kommer inn under introduksjonsprogrammet.

De fiktive flyktningene var unntatt fra oppfølging fra begge systemene. I kommunens eget saksbehandlersystem ble disse markert som "passive". Dermed ble de ikke fulgt opp av avdelingslederen når denne gikk gjennom porteføljen i Visma. Samtidig ble de ikke fulgt opp av NIS-registeret ettersom de var markert som passive.

Saksbehandleren skal ha midlertidig gjort flyktningene aktive ved utbetalingsdatoer for støtte. Når pengene var betalt ut, ble flyktningene igjen markert som passive.

Fortsatt tilgang

Granskerne anbefaler at datasystemet gjennomgås for å lukke denne muligheten for svindel. Samtidig ber de om at det blir bedre rutiner for sluttmelding ved avsluttet arbeidsforhold.

Siktede har også blitt leid inn som konsulent etter at han sluttet, og trolig hatt full tilgang på systemene.

"Ved kjøp av tjenester fra tidligere ansatte bør egen habilitet vurderes. Den anmeldte som pensjonerte seg 31.12.14 ble etter avsluttet arbeidsforhold leid inn som konsulent for å bistå Flyktningtjenesten. Mye tyder på at den tidligere ansatte ble behandlet som kommunalt ansatt, med tanke på system og administrative tilganger".

- Vurderer konsekvenser

Under en pressekonferanse tirsdag formiddag presenterte byrådet i Tromsø rapporten.

- Vil dette få konsekvenser for ansatte som jobber i Flyktningetjenesten i dag?

- De personellmessige konsekvensene er under vurdering, sier byrådsleder Øyvind Hilmarsen.

- Mer kan jeg ikke si, sier Hilmarsen, og viser til Arbeidsmiljøloven.

- Kan man utelukke at lignende forhold har skjedd i andre deler av kommunen?

- Tromsø kommune er en stor organisasjon. Vi tar det som en selvfølge at våre ledere følger de regler og rutiner vi har i Tromsø kommune. Man kan aldri utelukke noe helt.