«Den 12. mann»-oppdraget: – Gav oss ikke overskudd – men en kjempefjær i hatten

FJÆR I HATTEN: Kristoffer Jørgensen og Arctic Action jobbet på «den 12. mann». Jørgensen sier samarbeidet med produksjonsteamet var godt, og at han håper deltakelsen i filmen gir dem viktig internasjonal profilering.

FJÆR I HATTEN: Kristoffer Jørgensen og Arctic Action jobbet på «den 12. mann». Jørgensen sier samarbeidet med produksjonsteamet var godt, og at han håper deltakelsen i filmen gir dem viktig internasjonal profilering. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Kristoffer Jørgensen og Arctic Action sto for stuntene i «Den 12. mann». Han håper filmen blir en referanse bedriften hans kan bruke internasjonalt.

DEL

(Nordlys) – Klart det er en kjempefjær i hatten for oss å være med på denne filmen. Den går veldig godt her i landet – og forhåpentligvis vil den synes godt internasjonalt også, sier Jørgensen til Nordlys.

Han står midt i treningsrommet til stuntgruppa, og peker litt rundt.

– Der er blant annet noen av våtdraktene vi brukte da vi filmet scenen i Toftefjorden. Vi var mye i vannet!

Kristoffersen hadde åtte mann med i produksjonen, inkludert seg selv. De jobbet på sett i ti dager.

– Det tok ganske lang tid før vi fikk landet jobben. Dermed gikk en god del av tiden vi hadde trengt til forberedelser. Så det ble litt «skyt og stup». Men slik er det av og til.

Nesten en halv million

Jørgensen sier at Arctic Action fikk kontrakten 23. desember. Han var i møte med produksjonsledelsen i begynnelsen av januar. En måned seinere begynte opptakene.

– Det er ganske mye arbeid i forkant, spesielt her, hvor det var kaldt, og folk skulle være mye i vannet. Det er mye sikringsarbeid. Vi gjennomførte prøvefilminger og tester selv i forkant, og måtte kjøpe inn litt ekstra utstyr.

Arctic Action hadde mellom 400.00 og 500.000 kroner i inntekt på «Den 12. mann» forteller Jørgensen.

– Det er grei betaling. Vi har vært med på innspillinger av lik størrelse der vi har tjent det dobbelte – men det betyr ikke at dette ikke var bra. Og nesten en halv million høres mye ut – men det er snakk om åtte mann, i ti dager, diverse transport, og innkjøp av utstyr. Det ble ikke noe overskudd, sier Jørgensen.

Profilerte filmfolk

Han trekker frem erfaringen med å jobbe med profilerte og dyktige folk som regissør Harald Zwart og produsentene Aage Aaberge og Espen Horn. Og han legger ikke skjul på at nasjonal og internasjonal profilering kan hjelpe Arctic Action.

– Det er ingen garanti for det, men vi håper jo det. Stunt-Norge er oss, og miljøet i Oslo. Arctic Action er ganske internasjonalt orientert, kanskje nettopp fordi vi ligger her oppe i nord. Så vi håper filmen blir en referanse vi kan bruke internasjonalt.

Kristoffersen sier forhandlingen om innholdet i kontrakten tok lengre tid enn vanlig. Han skulle gjerne sett at teamet hans hadde flere dager på sett, og var enda mer involvert – spesielt i den forberedende fasen.

– Men da snakker vi drømmescenario, understreker han.

– Det jeg håper skjer nå er uansett at flere får øynene opp for Nord-Norge som filmsted. Hvorfor så mye foregår i Oslo forstår jeg ikke. Og når filmverden begynner å bruke oss, så stiller det krav til oss. At vi er parate og kompetente til å levere til de oppdragene vi får, sier Jørgensen.

Et vell av locations

Han mener også at politikere har et ansvar for å hjelpe frem filmmiljøet i landsdelen.

– Og et slikt ansvar øker bare når Norge ser seg om etter nye næringsveier idet oljen fases ut. Det virker som ikke alle forstår det enorme potensialet både kulturelt og økonomisk som ligger i kombinasjonen fiksjonsfilm og fantastiske locations. Det siste har vi et vell av her i Nord-Norge.

Han viser til Island som eksempel og forbilde.

– Men der har de også sterke lokale produksjonsselskaper, høyt kompetente filmarbeidere som kan bo og arbeide lokalt, og en gjennomgående internasjonal orientering. Det er summen av dette pluss locations som gjør Island forlokkende for filmproduksjoner. Slikt krever satsing, sier Jørgensen, som avslutter med et hjertesukk:

– Støtt for all del opp om FilmCamp – vi må holde på det eneste virkelige innspillingsstudioet i Nord-Norge, ikke la det jobbe med stadig færre midler, som utviklingen er nå.

Nina Erdahl sammen med en gjang statister i naziuniform. Fra inspillingen av «Den 12. mann.

Nina Erdahl sammen med en gjang statister i naziuniform. Fra inspillingen av «Den 12. mann. Foto:

Profesjonalitet

Nina Erdahl i Nina Casting & costumes deler lokaler med Arctic Action på brygga i Tromsø sentrum. Erdahl hadde to ulike roller i «Den 12. mann»-produksjonen – hun var medansvarlig på castingsiden, og fant rundt 60 skuespillere og statister til filmen, samt at hun hadde kostymedesign for alle de samiske kostymene.

– «Den 12. mann» er det proffeste jeg har jobbet på i hele min karriere. Profesjonalitet i alle ledd, sier Erdahl.

Erdahl har jobbet med filmen i to runder, først i 2016, så 2017. Hun har hatt med seg to assistenter: Halvor Johannes Lie og Linn Hestdahl. Totalt anslår hun at hun tjente rundt 400.000 på jobbene med «Den 12. mann».

– Helt kurant betaling, jeg fikk det jeg ba om. Det var aldri noe tull med økonomi, slår hun fast.

Også hun trekker frem profilering og markedsføring når det snakkes om hva man «tjener» på å være med i en så stor produksjon.

– For min del har jeg allerede fått to nye jobber dom direkte resultat av arbeidet med filmen. Akkurat nå jobber jeg for eksempel med å caste fire roller for Nordisk Film, i Kristofer Hivju-serien «Twins».

Nina Erdahl med ei Karesuando-kofte, spesialsydd til «Den 12. mann» av Jorunn Løkvold.

Nina Erdahl med ei Karesuando-kofte, spesialsydd til «Den 12. mann» av Jorunn Løkvold. Foto:

Veldig involvert

Også Erdahl skryter av produksjonsteamet, og deres valg om å benytte seg av lokale krefter.

– For min del var jeg veldig involvert hele veien. De casting director Petter Holmsen og jeg jobbet tett, og de valgte å bruke meg fordi jeg har best kjennskap til miljøet her oppe. På den åpne castingen hadde vi inne over 300 folk. Vi hadde ikke tid til å se alle.

For byråets del har «Den 12. mann» også vært en god investering.

– Jeg regner med at jeg har knyttet til meg rundt 200 nye fjes. I tillegg kontaktes jeg nesten daglig av skuespillere som er interesserte. Folk fra hele landet, ikke bare nord. Det er ikke så vanlig, smiler Erdahl.

Hun sier at hun merker flere øyne har vendt seg mot Nord-Norge nå.

– Folk forstår at det skjer noe her. Flere kommer hit – store produksjoner – fordi de vet de får kvalitet. Det er så gøy å jobbe for tida. Og det betyr mye for meg å si at jeg jobbet på «Den 12. mann». Jeg har jobbet på 30–40 filmer, og det er bra. Men «Den 12. mann» er størst – foreløpig.

Artikkeltags