- Nord-Norges største eksportartikkel har i alle år vært ungdom og arbeidstakere. Denne strømmen må nå snus

Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

NORD I SØR-DEBATTEt nytt år representerer en ny start, med nye muligheter. I Norge faller nyåret på vår mørkeste og kaldeste, og for mange kanskje tyngste delen av året. Noen vil si at vi starter på bunnen. Fordelen med det er jo at det fra bunnen kun kan gå oppover.

For deler av Norge og norsk næringsliv føles det kanskje ikke slik for tiden. Olje og oljerelaterte næringer sliter. Det kommer stadig nye, negative oppslag om kutt og nedbemanning. Eksperter spår at det skal bli verre før det blir bedre, mens andre sier dette bare er begynnelsen på slutten, og at oljebransjen aldri kommer til å bli hva det det har vært, økonomisk og sysselsettingsmessig.

Det er likevel ikke tvil om at det er og kommer til å bli mange høyt kompetente personer som vil miste jobben sin de kommende måneder og år. For den enkelte kan dette være en tragedie, for nasjonen Norge en stor mulighet.

I all krisejournalistikken rundt nedgangen i oljebransjen, har oppturen i Nord-Norge gått under radaren i de såkalte riksmedia. Faktum er at det går bedre i Nord-Norge enn på svært mange år. Det eksportrettede næringslivet nordpå går så det suser.

Arrangementet Nord i Sør, som arrangeres i Oslo den 6. januar 2016, er i så måte et utmerket initiativ for å skape oppmerksomhet rundt en underkommunisert landsdel. Nord i Sør startet med reiseliv, men har etter hvert utvidet seg til å favne store deler av det mangslungne næringslivet vi har nordpå. Det er fint, for landsdelen er så mye mer enn fisk og reiseliv.

I en situasjon der Norge som nasjon sliter i motkonjunktur, er det viktig å få frem et budskap om mulighetenes region. Ta for eksempel Nordland fylke, med sitt meget varierte næringsliv - der alle piler peker oppover, og arbeidsledigheten synker. Her er det faktisk stor mangel på arbeidskraft innenfor mange bransjer, og det finnes mange eksempler på nyskapende og nasjonalt ledende bedrifter i Nordland.

Et eksempel på det er Nordlaks, som har lagt frem planer som vil revolusjonere oppdrettsnæringen. Med nye offshore merdesystemer, på størrelse med supertankere, kan vi flytte næringen fra fjordene og ut i åpent hav. Denne løsningen øker kapasiteten i næringen, reduserer miljøbelastningen og fjerner luseplagen. Eller hva med DIPS ASA - Nordens ledende og største programvarehus for e-helse, som med hovedkontor i Bodø nå leverer programvare til 85 prosent av norske sykehus, og står på terskelen til å eksportere sin løsning til resten av Europa.

Leonard Nilsen & Sønner AS er et av Norges ledende anleggsselskaper, som er eksperter på å drive tuneller. De driver virksomhet over hele verden, ledet fra hovedkontoret i Risøyhamn, et lite tettsted i Andøy Kommune. Ta også prosessindustrien på Helgeland, med Alcoa i Mosjøen, Mo Industripark, Yara i Glomfjord, LKAB i Narvik og Norges største trafikkselskap Torghatten ASA i Brønnøysund. Jeg kunne nevnt flere.

Det faktum at oljeindustrien sliter, er isolert sett en ulempe for nasjonen, og ikke minst en tragedie for de som rammes direkte, men dette er en nødvendig, om enn smertefull, omstilling for nasjonen Norge, som uansett ville kommet før eller senere. Oljebransjen varer ikke evig, og for Norge er det en fordel at den svært kostnadsdrivende oljeindustrien, som de siste 10-15 årene har hatt superprofitt, nå må gire litt ned. Det frigjør ressurser til annen og mer bærekraftig verdiskapning for nasjonen Norge. I tillegg til at det frigjøres arbeidskraft og kapital gjør den lave oljeprisen at krona er svak, noe som er en stor fordel for eksportindustrien, som vi har så mye av i Nordland og Nord-Norge.

Statsminister Erna Solberg sa det slik tidligere i høst: «Nordland er Norges nye gullfylke. Lønnsomheten går opp, og det gir rom for å reinvestere mer.»

Dette krever imidlertid at politikere og beslutningstakere tar konsekvensen, og sørger for å  ta beslutninger som legger til rette for vekst og utvikling. Tiltakene som iverksettes mot ledighet og utfordringer i oljerelatrerte næringer, må understøtte en migrasjon av ressurser til andre næringer og andre landsdeler. De siste 30 årene er det mange i Norge som har flyttet etter oljejobbene. Nå må vi legge til rette for at ledige ressurser flytter dit de nye jobbene finnes. Det er i stor grad nordpå, og det budskapet må ikke bare komme frem til beslutningstakerne og potensielle investorer i nordnorsk næringsliv. Budskapet må også forstås og det må utløse de nødvendige handlinger.

Nord-Norge er ikke det landsdelen var for 40 år siden. Vi har nå to velfungerende universiteter, som på en god måte utfyller hverandre, en stor andel av befolkningen har høyere utdannelse og vi har et variert næringsliv med store ressurser, menneskelig og økonomisk.

En av Nord-Norges største utfordringer er at vi er lite synlige og på mange måter undervurdert, delvis basert på mangelfull kunnskap og myter om landsdelen. Nord-Norges største eksportartikkel har i alle år vært ungdom og arbeidstakere. Denne strømmen må nå snus, og frigjorte ressurser fra oljebransjen bør kanaliseres til Norges fremste vekstregion. Det viktigste virkemidlet er selvsagt at næringslivet i nord må tilby gode og attraktive jobber, men landsdelen må også tilgodesees med nødvendige ressurser og infrastruktur som gjør det attraktivt å bo her.

Våre politikere må få øynene opp for fremtidens vekstregion, og på samme måte som man i sin tid tilrettela for oljebransjens fremvekst, må man nå legge til rette for vekst og utvikling i nord. Det gjør man ikke med subsidier og særfordeler, men gjennom å opprettholde og videreutvikle nødvendig infrastruktur. I tillegg må man sørge for mobilitet og bidra til at de ressursene som nå frigjøres fra oljerelaterte næringer er villig til å flytte på seg for å kunne bidra til at næringslivet i nord får tilgang på nødvendig arbeidskraft. Jo raskere det skjer desto mindre blir inntektstapet for den enkelte, og for nasjonen Norge.

- For den enkelte kan dette være en tragedie, for nasjonen Norge en stor mulighet