Gå til sidens hovedinnhold

Ny rapport: Dette er utfordringene i Nord-Norge på 1-2-3

Mandag kom Konjunkturbarometeret for Nord-Norge.

Internasjonalt:

  • Den globale økonomien krympet med 3,5 prosent i 2020 på grunn av koronapandemien.
  • For 2021 forventes øen vekst med 5,5 prosent på grunn av vaksinering.
  • Koronakrisen førte til en sterk gjeldsvekst som kan kan virke destabiliserende på lengre sikt.

Nasjonalt:

  • 2020 ble det største økonomiske tilbakeslaget i Norge i nyere tid - BNP falt med 3 prosent.
  • SSB forventer ikke normalisering før i 2022.
  • Lav utlånsrente førte til betydelig boligprisvekst i 2020- med store forskjeller mellom sentrale strøk og distriktene.
  • Husholdningenes forbruk gikk ned med rundt 8 prosent i 2020.
  • I år venter SSB en en stor vekst i privat konsum.
  • Koronakrisen resulterte i omfattende permitteringer, og dette preger fortsatt arbeidsmarkedet.

Nord-Norge:

  • SSB: Demografiske skjevheter vil tilta i distriktene gjennom aldring og tap av unge.
  • Bevisst omstilling mot bærekraftig næringsutvikling og mer fleksible arbeidsordninger kan bli en viktig motivasjon for unge voksne til å se muligheter og bli i landsdelen.

Utvalgte næringer:

  • Ni av ti sysselsatte i nordnorske privateide bedrifter har en eier som også bor i landsdelen.
  • Eksportverdien fra landsdelens sjømatnæring var på 31,9 milliarder kroner i 2020 - et av de beste noensinne. Laks og torsk fra nord gikk i større grad enn før til bearbeidingsmarkeder som Polen og Nederland.
  • Netthandelen ble forsterket under korona, og førte til en betydelig handelslekkasje fra landsdelen.
  • Et betydelig kraftoverskudd i landsdelen gir et potensial for utvikling av ny industrivirksomhet og økt sysselsetting, blant annet for produksjon av hydrogen.
  • Bygg- og anleggssektoren klarte seg godt gjennom 2020, men usikkerhet fremover på grunn av prosjekter som avsluttes i tiden som kommer.
  • Ved utgangen av november var det gjennomført 1.8 millioner overnattinger i landsdelen i 2020 - ned over 32 prosent.
  • Utslippene per innbygger er langt høyere i landsdelen enn i andre deler av landet. Dette henger igjen sammen med næringsstrukturen og geografiske avstander.

Kompetanse:

  • Behov for omstilling mot økt bærekraft og nye næringer gir behov for relevante utdanningstilbud og mer forskning, samt å tiltrekke seg ny kompetanse.
  • En aldrende befolkning i Nord-Norge vil øke etterspørselen etter helsefagarbeidere og sykepleiere i årene fremover.
  • SSB: - Ikke nok jobber for alle som tar høyere utdanning - større behov for fagutdanning.
  • Mer fjernarbeid - distribuerte løsninger og digitalisering kan gi varige endringer i arbeidslivet.

Samfunnet:

  • Personer med videregående skole eller høyere utdanning kan forvente å leve lengre enn de som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning.
  • Overvekt og fedme er en stor utfordring i Nord-Norge. Antall dagligrøykere ligger også over landssnittet, selv om andelen har gått jevnt nedover
  • Landsdelen hadde flere unge som har vært i kontakt med primærhelsetjenesten for psykiske lidelser og symptomer enn det nasjonale snittet.
  • Psykiske problemer er en viktig grunn til at ungdom faller ut av skolen. Fylkene i Nord-Norge hadde det største frafallet i videregående skole, og andelen elever som ble mobbet i skolen var langt høyere enn landsgjennomsnittet.
  • Det er et stort potensial for å få til bedre integrering av personer som faller utenfor arbeidsmarkedet i landsdelen.
  • Nordnorske husholdningers inntekter holdt tritt med, eller har økt litt i forhold til prisveksten, og dermed bedret kjøpekraften noe. Gjeldsgraden var lavere enn det man så nasjonalt.
  • I perioden 2016-2018 bodde 9,4 prosent av alle barn i Nord-Norge i en lavinntektsfamilie, noe lavere enn det nasjonale snittet. Andelen av befolkningen med lavinntekt har økt de siste årene.

Menneskene:

  • I 2019 snudde en mer enn 10 års positiv befolkningsutvikling i Nord-Norge, og den negative utviklingen fortsatte i 2020.
  • Færre i yrkesaktiv alder og flere eldre bidro samtidig til å forsterke landsdelens demografiutfordringer.
  • Privat sektor hadde flest lønnstakere, og var den store jobbskaperen i perioden 2015-2019, med en vekst på 4,3 prosent. Veksten var størst i bygg- og anleggsnæringen. 60 prosent av netto jobbvekst kom i kommunene Bodø og Tromsø.
  • Ved utgangen av 2020 var det over 12.000 arbeidsledige personer i Nord-Norge. Av disse var om lag 3.900 permitterte. Det er yrker med lave krav til høyere utdanning hvor fleste har blitt permittert under koronapandemien.
  • Det var kun for arbeidskraft med mer enn 4 års universitets- og høgskoleutdanning at landsdelen hadde netto innpendling. For alle lavere nivåer var det netto utpendling.
  • Det har vært en kraftig vekst i antall studieplasser i Nord-Norge som tilbys til søkere fra andre deler av landet. Søkere utenfor landsdelen utgjorde 28 prosent av de tilbudte plassene ved utdanningsinstitusjonene i landsdelen i 2009, mens tilsvarende tall i 2020 var 42 prosent.
  • I landsdelen var det nærmere 50.000 menn med høyere utdanning, mens tilsvarende tall for kvinner var nærmere 70.000. Forskjellen var særlig stor i Finnmark, der det var 63 prosent flere kvinner som hadde høyere utdanning enn menn.
  • Trenden går mot at flere tar høyere utdanning, både kvinner og menn, men veksten har vært kraftigst for kvinner.

Kommentarer til denne saken