Gå til sidens hovedinnhold

- Blir dyrere å være nordlending

Artikkelen er over 6 år gammel

Anbefaler ekstra avgift på transport av dagligvarer til Nord-Norge.

Kapasiteten på Ofotbanen, den viktigste transportåren til og fra Nord-Norge er sprengt.

Jernbanen er bare dimensjonert til å ta 20 tog i hver retning mellom Kiruna og Narvik, men tar nå for tiden til sammen 48 togsett.

Årsaken er i all hovedsak investeringer og oppstart av ny gruvedrift i Nord-Sverige og Nord-Finland. Etter de verdifulle mineralene er tatt opp av jorda, blir de sendt med tog til Narvik og videre rundt om i verden via sjøveien.

- Prognosene viser en mye høyere økning i kapasitetsbehovet enn det norske myndigheter har lagt til grunn i Nasjonal Transportplan. Nå kjører vi en daglig trafikk som er helt i ytterkant av hva banen tåler. Noe må gjøres, sier områdeleder Thor Brækkan i Jernbaneverket.

Nesten ti milliarder

Brækkan sier at den eneste bærekraftige løsningen på sikt er å bygge dobbeltspor hele veien fra Narvik til Kiruna.

- Det ligger det ikke penger til i Nasjonal Transportplan. Derfor er vi blitt bedt om å undersøke blant annet hvordan dette kan finansieres, sier Brækkan, som har vært med på å utforme rapporten.

For halvannen uke siden leverte Jernbaneverket rapporten om fremtiden for Ofotbanen, sammen med svenske Trafikverket.

I rapporten heter det at utbyggingen av dobbeltspor til sammen vil koste 9,75 milliarder kroner.

Siden kun deler av kostnaden ligger inne i Nasjonal Transportplan, anbefaler Jernbaneverket at brukerne av banen skal skyte inn nærmere to tredjedeler av de totale byggekostnadene. Malmindustrien skal betale 90 prosent av dette, mens godsleverandørene skal betale omtrent en halv milliard kroner til sammen.

Nord-Norges livlinje

Jernbaneverket foreslår at disse pengene kreves inn fra myndighetene gjennom ilegge transportørene en avgift, betalt per togavgang mellom Narvik og Kiruna.

Det er Ofotbanealliansen, som består av selskapene som transporterer varer over strekningen, svært kritisk til.

- Det er jo i praksis en innføring av bompenger på jernbane, noe som aldri tidligere er gjort her i landet. Til syvende og sist er det forbrukerne som vil sitte igjen med regningen, fordi matevareaktører som Rema, Kiwi og Norgesgruppen blir nødt til å ta mer betalt for varene de selger for å kompensere, sier daglig leder Åsunn Lyngedal i Ofotenalliansen.

95 prosent av alle dagligvarer som selges nord for Saltfjellet kommer først til Narvik via Ofotbanen. Tilbake til Sverige tar togsettene med seg nordnorske eksportvarer for omtrent åtte milliarder kroner i året – hovedsakelig oppdrettsfisk.

- Det vil ikke være rett at man på denne strekningen, selve livlinjen til Nord-Norge, ilegger en avgift for godstransport som ikke finnes noen andre steder i landet. Som konsekvens kan det bli dyrere å være nordlending. Og vi vet jo at avstandsulempene er store nok her i nord fra før, sier Lyngedal.

- Opp til politikerne

Hun frykter også at enkelte transportører kan finne det mer lønnsomt å transportere varer på veiene.

- Det harmonerer dårlig med ambisjonene om å få godstransporten over fra forurensende vei til miljøvennlig jernbane. Vi ønsker at staten skal komme inn her og ta regningen, spesielt fordi vi ønsker en likebehandling med de statlig finansierte jernbaneprosjektene på Østlandet, sier Lyngedal.

Thor Brækkan i Jernbaneverket sier at de har forholdt seg til signaler fra Stortinget om at brukerbetalingen bør brukes i flere infrastrukturutbygginger enn det som tradisjonelt har vært vanlig.

- Vi har svart oppgaven vi ble gitt fra sentralt hold, og diskuterer i rapporten flere ulike finansieringsmodeller. Vi mener brukerbetaling vil være en grei løsning. Men så blir det jo opp til den nye regjeringen og Stortinget å bestemme hvordan løsning man går for.

Kommentarer til denne saken