For én måned siden var Ingrid (26) student. Nå er hun økonomisjef

HJEM: Ingrid Majala har alltid drømt om å bruke utdanningen sin på hjemplassen Havøysund i Måsøy kommune. - Vi som er fra mindre steder synes ofte at byene blir litt for store. Jeg har jo vokst opp her, og stedet ligger mitt hjerte nært, sier Majala til Nord24.

HJEM: Ingrid Majala har alltid drømt om å bruke utdanningen sin på hjemplassen Havøysund i Måsøy kommune. - Vi som er fra mindre steder synes ofte at byene blir litt for store. Jeg har jo vokst opp her, og stedet ligger mitt hjerte nært, sier Majala til Nord24.

Artikkelen er over 5 år gammel

26 år gamle Ingrid Majala landet lederjobb i hjemkommunen, rett etter at hun leverte masteroppgaven ved Universitetet i Tromsø.

DEL

Etter fem års økonomistudier i Haugesund og Tromsø er Ingrid Majala (26) flyttet hjem til Måsøy Finnmark, en kommune med knapt 1300 innbyggere.

Da stillingen som økonomisjef i hjemkommunen dukket opp, var hun ikke sen med å søke.

- Jeg har alltid hatt lyst til å flytte hjem igjen. Du vet, vi som er fra mindre steder synes ofte at byene blir litt for store. Jeg har jo vokst opp her, og stedet ligger mitt hjerte nært, sier Majala til Nord24.

Mindre kaféliv

Bare to uker etter at hun leverte masteroppgaven ved Handelshøgskolen i Tromsø, var hun på plass på kommunehuset i Havøysund, sammen med de tre kollegene hun skal være sjef for.

- Det er klart jeg kommer til å savne bylivet i Tromsø, men Havøysund er trygt og godt. Å flytte hit har både sine positive og negative sider, slik det er med det meste, sier Majala.

Den 26 år gamle kvinnen skiller seg imidlertid ut fra resten av de unge nyutdannede økonomene.

Nordnorske kommuner sliter nemlig med å tiltrekke seg unge mennesker med økonomiutdannelse. Det viser en stor undersøkelse i regi av interesse- og arbeidstakerorganisasjonen Econa, utført av NyAnalyse.

I Nord-Norge svarer 16 av 49 deltakende kommuner at de ikke har ansatte med høyere økonomiutdanning. Dessuten svarer 34 av 49 kommuner at de synes det er krevende å tiltrekke seg ansatte med denne bakgrunnen.

Det betyr altså at én tredel av kommunene mangler denne kompetansen, og to tredeler sliter med å hente den inn.

- Og det er de minste kommunene som har størst problemer, sier Torger Kyrrestad Strøm, leder av Econa Troms og Finnmark.

Små fagmiljøer

Årsaken er enkel, ifølge Strøm.

- For det første er ikke lønnen konkurransedyktig, sammenliknet med det private. Men det viktigste er at fagmiljøene i små kommuner er enten små eller ikke-eksisterende. De unge mangler kolleger som støttespillere, og de får ingen mentorer, sier Strøm, som selv er godt fornøyd med sin jobb som økonom i Tromsø kommune.

- Her har vi et stort og godt fagmiljø, noe som er viktig for den videre læringen etter utdannelsen. Man er ikke ferdig utlært, selv om man har studert i fem år, sier Strøm.

Svært mange unge nyutdannede fra økonomiutdanningene i Nord-Norge, i likhet med sine medstudenter i sør, tiltrekkes ofte at revisjon de første årene etter skolegangen er avsluttet.

- Det er et første skritt for mange, blant annet fordi fagmiljøene er store og læringskurven er bratt, sier han.

Vil slå sammen kommuner

Econa mener kommunenes problemer med å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft innenfor økonomifeltet er et argument i debatten om kommunesammenslåinger.

- Større kommuner vil gi større administrasjon og større fagmiljøer, noe som igjen vil skape mer attraktive arbeidsplasser, mener Econa-lederen.

Ingrid Majala mener likevel at hun har fått tre gode og kompetente kolleger i Måsøy, selv om kommunen er en av Norges minste.

Hun forteller at lederposisjonen på avdelingen ennå ikke føles helt naturlig å innta.

- Nei, jeg tenker at jeg først har en del å lære av mine kolleger og mye å sette meg inn i, før jeg kan begynne å gå rundt å sjefe, sier den ferske økonomisjefen med et smil.

Artikkeltags