Grafén kan bli det viktigste materialet i en rekke produkter om noen år (se fakta). Og Nord-Norge er rikt på forekomster.
Nå forsker selskapene Skaland Graphite (Senja) og Norwegian Graphite (London/Sortland) på hvordan de henholdsvis kan bruke grafén til å rense vann og rydde opp etter oljesøl.
Raske moro-fakta
Før vi går til det nordnorske grunnfjellet er du kanskje nysgjerrig på de heteste spådommene for supermaterialet? Her er et utvalg:
*Verdens mest omtalte el-bil, Tesla, har planer om å bruke grafén for å nær doble kapasiteten til bilbatteriet sitt fra 275 miles til 500 miles, melder blant andre Business Insider.
*Materialet spås også å gi alt fra raskere og mindre datamaskiner, tøyelige mobiltelefoner, langt mer effektiv sol- og vindteknologi, bedre asfalt, lettere og sterkere transportmidler, fange CO2, kunstige netthinner og 100 ganger raskere Internett.
Nord-Norge rikt på grafén
Verden drømmer om alt materialet grafén kan utrette. Og Nord-Norge kan få en bit av kaka. Både Lofoten, Vesterålen og Senja har kjente forekomster.
– Det er cirka 100 registrerte forekomster av grafitt på landsbasis. Det er visse provinser som utmerker seg, som Vesterålen, Senja og Kragerø-området. Her ligger de geologiske forhold til rette for dannelse av grafittforekomster, forteller seniorforsker Håvard Gautneb i Norges geologiske undersøkelser (NGU) til Nord24.
Han sier at de mange forekomstene ikke nødvendigvis er drivverdig rent økonomisk.
– Veldig mange av de norske grafittregistreringene er bare opptreden av grafittførende bergarter. Det er ikke det samme som at du har en drivverdig ressurs av grafitt. Det er også sannsynligvis en del små og uøkonomiske forekomster, sier han.
NGU har de siste to årene gjort helikoptermålinger for å prøve å lokalisere nye forekomster i kjente provinser der de vet det er grafitt. Neste trinn blir å ta tak i de mest interessante av de nye funnene og bestemme volum og kvalitet på disse.
– Det vil normalt være noe som gjøres av gruveindustrien selv, opplyser Gautneb.
Alene i nord
Grafittgruva i Trælen på Skaland på Senja var inntil nylig Nord-Europas eneste i sitt slag.
– Det er nettopp igangsatt ny produksjon i Woxna Graphite i Sverige etter 14 år stans, men vi er nokså alene i Nord-Europa om produksjon av «crystalline grafitt», ja, bekrefter daglig leder Trond Abelsen i Skaland Graphite på Senja.
Omtrent 75 prosent av den sekskantede krystall-grafitten produseres i Kina. I tillegg er Brasil og India store. Norge er fjerde største produsent i verden, takket være bedriften på Senja. De har verdens rikeste forekomst, med et grafittinnhold på 30 prosent. Kundene er i Europa (blant annet Tyskland, Østerrike og England) og Japan.
– Vi produserte 8.800 tonn i fjor og passer trolig 9.000 tonn i år, opplyser Abelsen.
Vil rense vann
I fjor omsatte de for over 30 millioner, men før skatt satt de igjen med drøyt 100.000 i overskudd. Grafittproduksjon er foreløpig ingen gullgruve. Men også Skaland Graphite vil være med på det nye grafén-eventyret. De samarbeider med Abalonyx om å framstille grafénoksid for rensing av vann.
– Vi skal levere grafitt til videre utprøving i løpet av høsten. Abalonyx jobber med å lage et stoff som kan brukes til rensing av radioaktivt vann. Man ser også for seg at man kan rense vann i områder av verden hvor det stort sett er forurenset vann, og det skal være mulig på en enkel måte å rense sjøvann og få drikkevann ut av det, sier Abelsen.
Vil hente penger
Han håper at de nå og frem mot nyttår skal kunne presentere så spennende ideer at de kan hente mer penger til forskning og utvikling.
– Vi får se hvor store investeringer vi må få på plass, men det er mulig vi har behov for 6-8 millioner kroner til investeringer, sier Abelsen.
I ryggen har de solide eiere, Leonhard Nilsen & Sønner AS og Rana Gruber.
Forsker på oljesøl
Norwegian Graphite er én ny norsk bedriftene som også satser på det nye materialet. De ønsker å åpne et uttak av grafitt i Sortland i Vesterålen. Søknaden er inne til behandling hos kommunen.
Nå vil selskapet med hovedkontor i London forske på hvordan de kan bruke grafén til å suge opp oljesøl.
– Flakgrafitten har en egen evne til å suge opp olje, sier daglig leder Gaute Juliussen i Norwegian Graphite.
Forsøk ved laboratoriet i Trondheim har prøvd å lage et svamplignende materiale som kan ta til seg olje på mellom 50 og 150 ganger sin egen vekt. Både oljen og renseproduktet skal kunne brukes på nytt igjen.
Må hente penger
– Grafén er vannfrastøtende. På den måten klarer man å suge til seg oljen, men ikke sjøvannet. Vi håper å trekke ut en ganske ren olje som kan brukes på nytt igjen, sier Juliussen.
Han peker også på at materialet ikke brytes ned om det blir liggende på depot.
– Det er karbon og brytes ikke ned. Det blir som å lagre stein, sier han.
Norwegian Graphite er også med på forskningsprosjektet "Durabroads", som skal lage bedre veier ved hjelp av grafén. Nå leter de etter investorer som vil være med på veien videre.
– Vi holder på å reise kapital. Det er i ferd med å løsne litt. Vi sikter mot å gå på børs etter hvert, men først må vi hente kapital, sier Juliussen.
– Ikke modent
Abelsen i Skaland Graphite forteller om store svingninger i prisene på verdensmarkedet fra 70-tallet og fram til i dag. Han spår at konkurrenten Norwegian Graphite får det tøft i oppstarten.
– Det tror jeg blir tøft. De lave prisene i markedet tilsier at tida ikke er moden for å starte noe helt nytt. Jeg kan ikke se at det er lønnsomt akkurat nå, selv om det i framtida kan være plass til flere grafittverk, også i Norge. Men akkurat nå er det overkapasitet i verden, og det vil nok ta enda noen år før man ser en skikkelig økonomisk effekt av grafén-satsinga, sier han.
Uante muligheter
Generalsekretær Elisabeth Gammelsæter i Norsk bergindustri har stor tro på det nye supermaterialet.
– Jeg har veldig tro på grafén. Det vil få en stor betydning i nye, grønne industrier. Det er ingeniørene som må klekke ut de nye industrielle bruken, men alt jeg har hørt om dette materialet tilsier at dette blir viktig i årene framover, sier hun til Nord24.
Hun peker på at det er bøyelig, tynt og sterkt og har ekstreme egenskaper.
– Alle disse duppedittene våre kan revolusjoneres. Da tror jeg det bare er fantasien som setter grensen. De grafittressursene vi har i Norge er i tillegg ganske sjeldne, sier hun.
Fakta om grafén
*Grafén er verdens første todimensjonale krystallmateriale. Det er nanomateriale som består av et ultratynt lag av karbonatomer i et sekskantet mønster.
*Materialet har lignende egenskaper som grafitt, men er gjennomsiktig, flere hundre ganger sterkere enn stål og leder varme og elektrisitet svært effektivt.
*I teorien kan du dermed selv framstille grafén ved hjelp av en blyant og en teipbit.
*Fysikerne André Geim (Nederland) og Konstantin Novoselov (Russland/Storbritannia) fikk Nobelprisen i 2010 for oppdagelsen og eksperimenter med grafén. De oppdaget materialet i 2004, da de brukte en vanlig teip og en bit grafitt for å «fange opp et nett av karbonatomer med en tykkelse på bare ett atomsjikt».
*Det er én aktiv produsent av grafitt i Norge, Skaland Graphite på Senja.
*EU investerer én milliard kroner i forskning på grafén de neste ti årene i det gigantiske forskningsprosjekt Graphene Flagship.
Kilder: Wikipedia/Graphene Flagship
Grafén på 1, 2, 3:
I videoen under kan du se en popularisert forklaring på hva grafén er (på engelsk).
Kilder til artikkelen: Teknisk Ukeblad, BBC, Forskning.no, Wikipedia, Norwegian Graphite, Graphene Flagship.