Taper 300 mill. på Siv og Ernas nei til EUs romprogram

TAPER MILLIONER: KSAT i Tromsø taper minst 300 millioner kroner på norsk nei til EUs romprogram Copernicus. Her er direktør for forretningsutvikling Fredrik Landmark (til venstre), administrerende direktør Rolf Skatteboe og økonomidirektør Alf Eirik Røkenes i KSAT ved selskapets hovedkontor i Tromsø.

TAPER MILLIONER: KSAT i Tromsø taper minst 300 millioner kroner på norsk nei til EUs romprogram Copernicus. Her er direktør for forretningsutvikling Fredrik Landmark (til venstre), administrerende direktør Rolf Skatteboe og økonomidirektør Alf Eirik Røkenes i KSAT ved selskapets hovedkontor i Tromsø. Foto:

Artikkelen er over 6 år gammel
DEL

Nordnorsk satellitt- og rombransje taper hundrevis av millioner kroner på at Norge ikke blir med i det europeiske romprogrammet Copernicus. Det rammer spesielt Kongsberg Satellite Services (KSAT) og Kongsberg Spacetec, begge i Tromsø.

Det er i forslaget til statsbudsjett for 2015 at Norge sier nei og ikke setter av midler til det europeiske romprogrammet Copernicus. Dermed blir norske bedrifter utestengt fra å konkurrere om kontrakter i det samme programmet.

KSAT alene taper over 300 millioner kroner de neste ti årene, anslår administrerende direktør Rolf Skatteboe.

Taper 300 mill.

KSAT har i dag en kontrakt på mottak og nedlasting av data fra satellitter til bakkestasjoner på Svalbard og én de skal bygge i Nord-Amerika.

– Vi har den kontrakten i dag, men det er lite sannsynlig at den blir videreført hvis Norge sier nei til å bli med i Copernicus. Kontrakten er verdt 25 millioner kroner i året i ti år framover. Det er et konservativt anslag. Bare det tapet alene er på 250 millioner kroner for oss, sier Rolf Skatteboe til Nord24.

I tillegg har KSAT en kontrakt i dag på maritim overvåkning i det prosjektet som kalles Galileo Services (nytt globalt navigasjonssystem, journ. anm.). Det utgjør vel 20 millioner kroner på tre år, eller seks-sju millioner kroner i året. Det får heller ikke norske institutter og bedrifter konkurrere om, sier Skatteboe.

Det betyr også et tap på mellom 60 og 70 millioner kroner over en tiårsperiode, ettersom kontraktene deles ut for fem år i gangen og vanligvis blir forlenget.

Til sammen er det et kontraktstap på over 300 millioner kroner de neste ti årene. I tillegg kommer andre kontrakter KSAT kunne ha tenkt seg å legge inn anbud på.

Plussregning for Norge

Kostnaden for Norge ville ifølge Norsk romsenter ha vært omtrent 954 millioner kroner fram til og med 2020. Likevel ville Norge sannsynligvis ha gått i pluss, også før samfunnsnytten regnes inn.

Totalt går norsk næringsliv og norske institutter glipp av potensielle kontraktsinntekter på over én milliard kroner. Det viser utregninger fra Norsk romsenter som Nord24 har fått tilgang til.

– Vi har gjort to regnestykker. Det ene er hva det koster for Norge å være med. Vi har også gjort en vurdering av hva som er potensialet for norsk industri og norske aktører til å vinne kontrakter i programmet. I tillegg har du samfunnsnytten, sier avdelingsdirektør Terje Wahl i Norsk romsenter til Nord24.

Regjeringa hadde tilgang på de samme prognosene, men valgte å si nei – selv om totalregnskapet kunne ha gått i pluss.

– Milliardpotensiale

Wahl sier Norge i verste fall ville ha gått i null. Og det før sikkerhets- og samfunnsperspektivet ble regnet inn.

– Kontraktspotensialet for norske aktører er på godt over én milliard kroner. Vi føler oss forholdsvis sikre på at man kunne ha vunnet kontrakter på i hvert fall det medlemskontigenten ern (954 mill., journ. anm.). Vurderingen fra Norsk romsenter har hele tiden vært at vi i rene penger har muligheten til å få tilbake innsatsen i form av industri- og instituttoppdrag til Norge, sier Wahl.

Han nevner Kongsberg-gruppen, Meteorologisk institutt, Nansen-senteret i Bergen, Norut i Tromsø, Norsk institutt for luftforskning (NILU) og Norsk institutt for vannforskning (NIVA) som aktører som alle kunne ha vunnet kontrakter.

– Det er tre hovedtyper av oppgaver de kunne ha konkurrert om. Det er å være med og bygge satellittene, aktiviteter knyttet til bakkestasjoner og aktiviteter i det som heter Copernicus-tjenestene. I Copernicus skal det være seks felles-europeiske tjenester. For hver av dem vil forskjellige norske aktører kunne ha større eller mindre oppgaver. Typisk vil de norske være veldig godt posisjonert for å vinne oppdrag når det gjelder havovervåkning, polarovervåkning, luftforurensning og klimaovervåkning, sier Wahl.

– Store kontrakter glipper

Daglig leder Pål Julius Skogholt i Senter for fjernmåling ved Universitetet i Tromsø oppsummerer det slik:

– Industrien i Tromsø går glipp av store kontrakter som de kunne ha kjempet om, sier Skogholt til Nord24.

– Det var tverrpolitisk enighet om dette før forslaget til statsbudsjettet kom. Det at Norge ikke blir med, gir oss en del utfordringer. Et felles overvåkningsprogram vil være viktig for overvåkning i nordområdene. Dette har konsekvenser for sikkerhet, næringslivet og forskningsmiljøet, mener Skogholt.

Mister tilgang på data

Administrerende direktør i Norsk romsenter, Bo N. Andersen, er også kritisk til regjeringas forslag om å kutte støtten til EU-programmet. Han sier Norge med et nei taper tilgangen til sanntids overvåkningsdata, noe som kan ha konsekvenser for sikkerheten i norske havområder.

– Primært er det næringslivet og overvåkningsformål i bred grad som taper. Vi er det landet i Europa som har størst nytte av dette programmet og vi har det best utbygde miljøet for forskning og teknologi rund dette. I tillegg er vi Europas rikeste land. Avgjørelsen er basert på feil grunnlag om at vi får fri tilgang til data fra programmet selv om vi ikke er medlem. Forskningsdataene vil man kunne få etter hvert, men vi vil gå glipp av sanntidsdata, påpeker Andersen.

– Puslete

KSAT-direktør Rolf Skatteboe mener regjeringa må ha tatt avgjørelsen på sviktende grunnlag.

– Avgjørelsen er basert på feil grunnlag. Vi har fått bekreftet fra både ESA (European Space Agency, journ. anm.) og EU at det ikke er rett at Norge får tilgang på all data på lik linje med medlemmene i programmet. I tillegg er avgjørelsen industrielt uheldig og det er skadelig for Norge som et land med en klar miljøprofil. Når Europas rikeste land ikke gidder å være med å betale for fellesskapets gleder, gir det et signal til våre europeiske naboer, sier Skatteboe.

Det er et signal han ikke er spesielt stolt av.

– Romfarts- og satellitteknologi er et område Norge har satset på siden 1986. Vi er verdensledende på området. KSAT ble ranket som nummer én i en internasjonal konkurranse på teknisk og operasjonelt grunnlag. Nå blir vi utestengt fra markedet.

– Det er utrolig puslete å sette 9,3 milliarder i et klimafond. De pengene blir ikke brukt til noe konkret. Med Copernicus kunne vi ha fått til noe, sier Skatteboe.

Rekordhøyt budsjett

Høyre og Frp-regjeringa foreslår et rekordhøyt budsjett til romvirksomhet på neste års statsbudsjett. Hele 857,2 millioner kroner deles ut til Norsk Romsenter (59,9 mill.), kontigent i European Space Agency (ESA, 186 mill.), internasjonal romvirksomhet (349,6 mill.), nasjonale følgemidler (24,2 mill.) og EUs romprogrammer (224,4 mill.).

Men regjeringa bommer grovt på to ting, mener rombransjen. Den ene er Copernicus-tabben.

Det andre er svak satsing på ny teknologi.

– For Senter for fjernmåling har ikke statsbudsjettet så mye å si, men dette får betydning for industrien og forskningsmiljøer. Vi har et håp om at stortingsbehandlingen av budsjettet kan være med på å gjøre om på dette, sier Pål Julius Skogholt.

– Uten norsk medlemskap kan vi ikke være sikker på at vi har tilgang på de dataene vi trenger når vi trenger dem.

– Blir Norge bankende på døra i stedet for å sitte i kontrollrommet med denne politikken?

– Vi blir liggende nederst i prioriteringsbruken, slår Skogholt fast.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken