- Trenger partner innen to år

JAKTER PARTNER: Nestleder Karl Johan Jakola i Lytix Biopharma-styret sier selskapet bør ha en solid partner på plass innen ett til to år hvis de skal lykkes internasjonalt. Først må imidlertid selskapet bevise at kreftmedisinen LTX-315 har en effekt på mennesker.

JAKTER PARTNER: Nestleder Karl Johan Jakola i Lytix Biopharma-styret sier selskapet bør ha en solid partner på plass innen ett til to år hvis de skal lykkes internasjonalt. Først må imidlertid selskapet bevise at kreftmedisinen LTX-315 har en effekt på mennesker. Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel

FORSKNING: Dette må til for at det nordnorske selskapet skal lykkes i milliard-konkurransen.

DEL

Gjennom flere artikler har Nord24 satt fokus på status til kreftforskninga i det Tromsø-baserte bioteknologiselskapet Lytix Biopharma.

De siste årene har interessen for selskapet eksplodert og de kan stå foran et kommersielt gjennombrudd med blant annet legemiddelet LTX-315. Legemiddelet har effektivt tatt knekken på kreftceller i mus og rotter. Nå testes det på mennesker.

LES OGSÅ: Medisinen som skal kurere kreft har gitt de første svarene

LES OGSÅ: – Utelukker ikke at man kan få bivirkninger med andre doser

– Bør ha partner på plass

Totalmarkedet for såkalt immunbehandling av kreft, som Lytix satser mot, kan øke til 35 milliarder dollar innen ti år, ifølge amerikanske analytikere i Citigroup. Det tilsvarer 210 milliarder kroner med dagens kurs.

Problemet er at det koster penger før man kan tjene penger i legemiddelbransjen. Mye penger.

– Til nå er det investert 500 millioner kroner av egen aksjekapital i forskning og teknologiutvikling. Med offentlige midler er tallet 600-700 millioner kroner, forteller Karl Johan Jakola til Nord24.

Han er nestleder i Lytix-styret og ansvarlig partner i Norinnova Forvaltning, som til sammen eier 10 prosent av Lytix Biopharma gjennom egne og andre selskaper. Nå står selskapet foran et hamskifte, mener nestlederen.

– Innen ett til to år bør vi ha et akseptabelt farmasøytisk selskap med på laget, sier Karl Johan Jakola til Nord24.

Tøff barriere

– Hva legger du i akseptabelt selskap?

– Et medium stort eller stort selskap som virkelig går inn for å utvikle produktet i markedssammenheng. Markedet er stort, men før vi kommer så langt har vi en dyr utviklingsperiode før vi kan få godkjennelser fra de europeiske og amerikanske legemiddelmyndighetene. Vi kan ikke selge legemidlene selv og det er heller ingen på vår størrelse som klarer å bryte gjennom den barrieren på egen hånd, sier Jakola.

Selv om foreløpige tester tolkes positivt av de fleste Nord24 har pratet med, ventes det hard konkurranse i markedet for immunbehandling av kreft.

Dagens Næringsliv har tidligere skrevet at både legemiddelgigantene Merck, Bristol-Myers og Roche håper å utvikle egne medisiner for immunbehandling av kreft.

– I skuddet

– Immunterapi av kreft er virkelig blitt i skuddet. Det er klart at det er mange andre konkurrenter som driver forskning på dette. Alle de store firmaene. Derfor er det viktig at den partneren vi forhåpentligvis får, ser potensialet i den behandlingsformen vi har og har muskler til å nå gjennom i markedet, sier Jakola.

Selv har Norinnova-fondene investert i overkant av 30 millioner kroner totalt. Det regner de med å få igjen med god margin.

– Vi får veldig gode tilbakemeldinger fra fagfolk, både fra leger og bioteknologer, som kan vurderer produktene. Både forskere og utviklingsfolkene våre er i stadig kontakt med farmasøytiske partnere om samarbeid, men de vil gjerne se resultater på mennesker. Suksess eller ikke betinger selvfølgelig at de resultatene kommer, sier Jakola.

På konkursens rand

I fjor gjennomførte selskapet en emisjon på 72,8 millioner kroner. Det har ikke alltid vært så lett å hente penger.

Det så mørkt ut da den norsk-amerikanske legemiddelgiganten Alpharma trakk seg ut av Lytix Biopharma helt i oppstarten. Både Universitetet i Tromsø (UiT) og såkorninvestoren Norinnova Technology & Transfer ble med på en lokal redningsaksjon den gang.

– Vi var den første eksterne investoren som puttet penger inn i den redningsplanken. Vi var klare over at vi tok stor risiko, men vi er den typen investor som går tidlig inn for å realisere ideer fra forskningsmiljøene, sier Jakola.

Tidligere UiT-rektor Jarle Aarbakke, som selv er professor i legemiddellære, husker meget godt redningsaksjonen.

– Vi fikk i stand en løsning og jeg har fulgt med Lytix hele veien. Etter hvert var vi inne ganske tungt med aksjer, men vi solgte oss etter hvert ut for 17 millioner kroner, forteller Aarbakke, som fortsatt er involvert i bioteknologi-sektoren i Tromsø gjennom styreverv.

Nødvendig gründer-kapital

Jakola peker på at UiT mangedoblet sin investering da de solgte. Det kjennetegner gjerne de som tør å satse midler på små, men spennende selskap. Risikoen er imidlertid høy for å tape alt. UiT visste hva de gjorde, ettersom ideen bak legemiddelet sprang ut av eget forskningsmiljø.

– Det er kjempeviktig at denne typen forskning blir gjennomført, gjerne av gode forskere i Tromsø, og at noen tør å satse penger på dette. Det er kjempeviktig at noen har tålmodighet til å være med hele veien. Vi vet at det er et langt tidsløp mellom de tidlige, lovende forsøk og det som til syvende og sist kan tas videre til et produkt som kan være til gode for pasienter, sier Aarbakke.

– Det var stort poeng at UiT satt med de aksjene. Det var et signal om at dette var noe UiT hadde tro på, legger Aarbakke til.

– Flaks og dyktighet

Han er på ingen måte objektiv og har talt Lytix sin sak flere ganger. Nå følger han nyhetene fra selskapet med stor interesse.

– Det er veldig spennende når forsøkene nå tas videre i større grupper mennesker. Da får man det sanne bildet av hva som er realistisk at dette legemiddelet kan utrette, sier Aarbakke.

– Hva må til for at Lytix skal nå gjennom internasjonalt?

– En kombinasjon av dyktighet og flaks. Flaks er faktisk en komponent. Man kan være så dyktig man vil innen forskning, men noen ganger lykkes det og andre ganger ikke.

– Det som etter hvert er uomtvistelig er at de har en fantastisk ny fortelling om hvordan kreftsvulster kan bli redusert og borte med nye mekanismer i forskningsdyr og laboratorier. Den fortellingen vekker berettiget internasjonal oppmerksomhet, sier Aarbakke.

Han avrunder med milliardspørsmålet alle som er opptatt av kreftmedisin nå stiller seg:

– Det alle nå er spente på, er hvordan dette har en effekt på mennesker, sier Aarbakke.

Artikkeltags