– Utelukker ikke at man kan få bivirkninger med andre doser

KREFTSTUDIE BLANT KVINNER: Selv leder Busund en gruppe forskere som forsøker å finne markører i blodet som kan si noe om man vil utvikle kreft på et senere tidspunkt. De benytter seg av biobanker med kreftsvulster og blodprøver fra kreftpasienter, blant annet fra Kvinner og kreft-studien (bildet) igangsatt av Eiliv Lund for en rekke år siden. I studien er 50.000 kvinner over hele landet undersøkt.

KREFTSTUDIE BLANT KVINNER: Selv leder Busund en gruppe forskere som forsøker å finne markører i blodet som kan si noe om man vil utvikle kreft på et senere tidspunkt. De benytter seg av biobanker med kreftsvulster og blodprøver fra kreftpasienter, blant annet fra Kvinner og kreft-studien (bildet) igangsatt av Eiliv Lund for en rekke år siden. I studien er 50.000 kvinner over hele landet undersøkt. Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel

FORSKNING: Nord24 har snakket med flere kreftforskere for å få deres vurdering av de første resultatene fra Lytix Biopharma.

DEL

8,2 millioner mennesker døde av kreft i 2012, ifølge Verdens Helseorganisasjon (WHO). De anslår at 30 prosent av tilfellene kunne ha vært forhindret. I fjor var det globale markedet for kreftmedisin på 91 milliarder dollar, ifølge en rapport fra IMS Institute for Healthcare Informatics.

Det tilsvarer 546 milliarder norske kroner med dagens valutakurs.

Milliardmarked

Citigroup har regnet ut at markedet for såkalt immunbehandling av kreft vil være på 35 milliarder dollar innen 10 år, ifølge Reuters.

Det er dette gedigne markedet Tromsø-selskapet Lytix Biopharma etter hvert kan bevege seg inn i hvis studien de nå holder på med viser seg å være suksessfull.

Nøkkelen ligger i det studiet de holder på med nå, der de undersøker om legemiddelet LTX-315 klarer å bryte ned kreftcellene i kroppene til pasienter fra fire sykehus i Norge, Belgia og England.

LES OGSÅ: Medisinen som skal kurere kreft har gitt de første svarene

– Ser lovende ut

Nord24 har kontaktet flere kreftforskere for å høre deres mening om funnene Lytix gjorde i fase én. Kreftforsker og patolog Lill-Tove Busund, professor ved Det helsevitenskapelige fakultet på Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet (UiT), sier studien gir håp om gode resultater. I denne fasen har Lytix undersøkt om legemiddelet har bivirkninger.

– Så langt ser det ganske lovende ut, men det at noen pasienter opplevde blodtrykksfall må de gjøre noe med, noe jeg også forstår at de har gjort. Resultatet av en sånn fase én-studie tilsier at man kan være optimistiske på Lytix sine vegne, sier Busund til Nord24.

Hun understreker at studien er basert på en viss dosering.

– Svarene så langt utelukker ikke at man kan få andre bivirkninger med andre doser over lengre tid, men det er jo sånn at ett sted må man begynne slike studier. Man har som regel gode grunner for å begynne med den gitte doseringen og behandlingslengden.

– Lytix fant også positive effekter av legemiddelet ved at kreftsvulstene ble redusert hos to pasienter. Hva tenker du om det?

– Det drar i positiv retning, men man må være klar over at det kun var snakk om to pasienter. Hvis man skal kunne si noe sikkert må man ha et større tallmateriale. Studien som er gjort er heller ikke designet for å måle effekt av behandling. Det vil sannsynligvis framkomme i fase to, som de har begynt med nå, sier Busund.

– Meget interessante

Baldur Sveinbjørnsson, professor i medisinsk biologi ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet, var involvert i kreftstudiene på et tidlig tidspunkt. Da viste det seg at medisinen virker på rotter og mus. Han er nå meget spent på hva som kommer ut av kreftstudiene med mennesker.

– Studiene som pågår nå er meget interessante, sier han til Nord24, men henviser til selskapet for å kommentere funnene.

Det samme gjør flere andre kreftforskere Nord24 har snakket med.

Må dokumentere effekt

– Hva blir avgjørende for om de lykkes?

– Det er sikkert mange ting, alt fra forretningsmessige ting til medikamenter som skal ut og godkjennes. Biologisk vil det stå og falle på om man har effekter på pasienter som enten bedrer livskvalitet eller livslengde. Helst begge deler. Det må gjøres skikkelige studier på pasienter som dokumenterer effekt, understreker Busund.

– De er ikke alene i verden om å forske på dette heller?

– Det foregår veldig mye forskning på ulike typer medikamenter og ulike angrepspunkter mot kreft. De er ikke alene i verden. Det er en viss optimisme i fagmiljøet for at man står foran store nye oppdagelser de nærmeste årene. Immunbehandling er veldig i skuddet. Det er ett av de store forskningsfeltene innenfor moderne kreftforskning, sier Busund om feltet som Lytix har beveget seg inn i.

50.000 kvinner undersøkt

Selv leder hun en forskningsgruppe som forsøker å finne markører i blodet som kan si noe om man vil utvikle kreft på et senere tidspunkt.

– Vi bruker biobanker med kreftsvulster og blodprøver fra kreftpasienter. Vi analyserer prøver fra mange tusen pasienter, sier Busund.

En av biobankene er Kvinner og kreft-studien som ble startet av professor Eiliv Lund for flere år siden. Der er 50.000 kvinner over hele landet undersøkt og noen av dem er fulgt opp over flere år.

– Biobankene har opparbeidet et materiale som gjør at vi muligens kan finne svar på dette. Vi leter etter ulike markører i blodet som kan si oss om man får kreft. Vi ser også på markører i selve kreftsvulsten som kan gi prognose, det vil si hvor alvorlig svulsten er, og si noe om hva slags behandling som kan være mest effektiv. Mye av dagens kreftbehandling har store bivirkninger, så det gjelder å finne fram til de pasientene som har nytte av den, forteller kreftforskeren fra UiT.

Forskere fra både Frankrike, England og Italia er med i prosjektet, sammen med UiT.

Håper de lykkes

Busund sier medisinmiljøet i Tromsø har fulgt Lytix med spenning i mange år.

– Det er veldig artig at det er et Tromsø-basert firma med utspring fra UiT som nå står foran et gjennombrudd. Det er en forskning som går mange år tilbake i tid. Vi synes det er veldig artig å følge med.

– Håper du de lykkes?

– Ja, det er klart det!

Artikkeltags