Finansminister Siv Jensen (Frp) og kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) la fredag fram regjeringas plan for å kompensere norsk og nordnorsk næringsliv for høyere arbeidsgiveravgift.

Regjeringa setter av 1,6 milliarder kroner til infrastrukturtiltak i Nord-Norge over statsbudsjettene fram mot 2018.

– Dette kommer i tillegg til Nasjonal Transportplan, lover finansminister Siv Jensen overfor Nord24.

Jernbane, vei, havn og skipsfart

Hun er imidlertid vag når vi spør hva pengene egentlig skal gå til.

– Vi har anslått at det vil være mulig å gjøre tiltak både på jernbanesektoren, veisektoren, havn og skipsfart, som alle er viktige kommunikasjonskanaler for nordnorsk næringsliv.

– Jernbane sier du, kan du utdype hvilke tiltak du tenker på da?

– Nei, hvis du ber meg om å gjøre det, foregriper jeg de prosessene hvor vi ønsker å involvere det nordnorske næringslivet i, så jeg tror jeg skal være forsiktig med å gjøre det, sier Jensen.

Hemmelige, gryteklare prosjekter

I intervjuet med Nord24 røper hun imidlertid at de har en smørbrødliste de ikke vil ut med.

– I dialogen vi har hatt så langt med NHO, lokalt næringsliv, fylkeskommunene og stortingsrepresentanter har vi identifisert noen prosjekter som vi har kunnet gå grundig gjennom. Vi mener selv vi har en liste med mange gryteklare prosjekter som vi raskt kan iverksette, men så får vi se om det er sammenheng mellom den listen og de ønskene som kommer når vi setter oss ned rundt bordet med næringslivet i nord, sier Jensen til Nord24.

Og hvorfor ønsker de å holde det hemmelig? De vil ha innspill fra næringslivet for å se om de har truffet blink med sine egne forslag.

– Mitt og regjeringens ønske med å gjøre det på denne måten er at vi tror det er riktig å inkludere beslutningene på dette, framfor at vi bare trer ned en ferdig liste over hodene på dem, sier Jensen om hvorfor de ikke vil fortelle om denne smørbrødlista de har klar på bakrommet.

Ifølge proposisjonen til Stortinget skal alle disse tiltakene "kunne ferdigstilles innen midtveisevalueringen i 2018".

Nord-Norge rammes hardest

1. juli trer de nye ordningene fra EU og ESA i kraft. Det medfører en umiddelbar merutgift på 405 millioner kroner på landsbasis i sektorene energi, transport, flyplasser, stålsektoren, syntetfiber, finans og forsikring, samt hovedkontorfunksjoner og visse rådgivningsfunksjoner i konsern.

Regjeringa har gjort en jobb i Brüssel med å begrense skadevirkningene av de nye reglene. Blant annet har de klart å "frede" drosjebilnæringa, flyttetransport og utvinning av olje og gass. Nord-Norge vil likevel bli rammet hardest.

– 80 prosent av denne økningen kommer i Nord-Norge, slo Jensen fast i sin presentasjon.

Regjeringa mener selv de kompenserer denne økte avgiften krone for krone. Det skal i hovedsak skje gjennom fire tiltak.

Tiltakene

*En pott på 1,6 milliarder kroner over fire år til infrastruktur i nord

*Regjeringa vil innføre bagatellmessig støtte for alle sektorene nevnt ovenfor. Det vil si at all arbeidsgiveravgift under 200.000 euro i året faller bort. Dette vil komme små bedrifter med under 7-8 ansatte til gode.

*Regjeringa vil kompensere for fylkeskommunenes økte utgifter til kjøp av transporttjenester. For 2014 er summen 44 millioner kroner. Med andre ord kan transportselskapene sende regninga via fylkeskommunene til staten.

*Hurtigruten og andre selskaper med sjøfolk ansatt får 25 millioner kroner på deling i økt tilskudd gjennom nettolønnsordningen.

I tillegg vil Regjeringa innføre differensiert arbeidsgiveravgift i 31 kommuner i distrikts-Norge. Det er et tiltak som ikke berører Nord-Norge.

Vil ha flere innspill

I intervjuet med Nord24 gjør Siv Jensen det klart at de har vært avhengige av innspill fra næringsliv og politikere i Nord-Norge for å finne løsninger på den akutte krisen. Alle har pekt på samferdsel og infrastruktur som den store hemskoen for næringslivet i nord.

– Vi tror også på at lønnsomhet handler om god infrastruktur. Det melder et samlet norsk næringsliv om, sier Jensen.

Nå skal de bruke tida fram til sommerferien på å gå i dialog med næringslivet om deres konkrete ønsker og behov.

Les detaljert om alle tiltakene på Finansdepartementets hjemmeside.

Hvordan berører dette din bedrift? Ta kontakt med oss i Nord24 med innspill og reaksjoner. Send epost til tips (a) nord24.no, eller ta direkte kontakt med noen av våre journalister.

Under kan du lese hele intervjuet Nord24 gjorde med Siv Jensen.

Hele intervjuet

– Hvor viktig har kontakten og innspillene fra næringslivet i nord vært når dere har meislet ut tiltakene?

– De har vært veldig viktige. Men det har også vært en veldig utstrakt dialog. Alle de nordlige stortingsrepresentantene fra Høyre og Frp har jobbet ganske aktivt, gitt oss betydelige innspill som vi har kunnet bearbeide fram til vi la fram dette. Men det er også fordi vi ønsker enda mer nærkontakt med fylkeskommunene og næringslivet at vi nå velger å legge fram en generell, offensiv pakke på infrastruktur, som vi ønsker at de skal medvirke selv til å prioritere.

– Jeg var på et møte hvor Finansdepartementet også selv var til stede med rådgiver. Der kom det ikke noen konkrete forslag fra næringslivet selv. Hvor trygg er du på at de egentlig vet hva de trenger?

– Det jeg tror næringslivet på den ene siden er opptatt av, er at vi prøver å begrense de økte kostnadene som kommer som følge av endringene som vi må gjennomføre som følge av ESAs beslutning. Langt på vei har vi jo lykkes med det gjennom fribeløpsordningen og bagatellmessig støtte. Men vi tror også på at lønnsomhet handler om god infrastruktur. Det melder et samlet norsk næringsliv om. Den dialogen jeg har hatt med næringsaktører i de tre nordlige fylkene vitner egentlig om en stor optimisme i nord, det går ganske bra, det er mye kreativitet og det skjer veldig mye. De, som næringslivet andre steder i Norge, er opptatt av konkurransedyktige rammebetingelser. Det leverer regjeringa på gjennom omfattende infrastruktursatsing, lavere skatter og avgifter og en lang rekke andre tiltak.

– Næringslivet i Nord-Norge er i stor grad involvert i bransjer hvor det er konkurranse globalt. Hvilke konkrete infrastrukturtiltak ser du for deg kan komme ut av denne pakken?

– Nå skal jeg være forsiktig med å foregripe konklusjonene, men vi har anslått at det vil være mulig å gjøre tiltak både på jernbanesektoren, veisektoren, havn og skipsfart, som alle er viktige kommunikasjonskanaler for nordnorsk næringsliv.

– Jernbane sier du, kan du utdype hvilke tiltak du tenker på da?

– Nei, hvis du ber meg om å gjøre det, foregriper jeg de prosessene hvor vi ønsker å involvere det nordnorske næringslivet i, så jeg tror jeg skal være forsiktig med å gjøre det. Men vi har altså i den dialogen vi har hatt så langt med NHO, lokalt næringsliv, fylkeskommunene og stortingsrepresentanter identifisert noen prosjekter som vi har kunnet gå grundig gjennom, så vi mener selv vi har en liste med mange gryteklare prosjekter som vi raskt kan iverksette, men så får vi se om det er sammenheng mellom den listen og de ønskene som kommer når vi setter oss ned rundt bordet med dem.

– Dere setter av 1,6 milliarder kroner til infrastruktur og kjøp av transporttjenester. Hvor mye av den potten på 1,6 milliarder kroner vil gå til infrastruktur?

– Hele. Det er jo hele poenget. Hvor mye som går til vei, havn og bane vil være til lokal fordeling.

– Er det helt åpent hvilke tiltak som vil prioriteres først?

– Ja, vi har identifisert noe vi tror er ønsket, realistisk og raskt gjennomført, og det må være noe av poenget at vi skal få det raskt på plass. Det har vi fått gjennom den prosessen vi har hatt fram til nå. Så får vi se om det er sammenfall mellom det og den dialogen vi skal i gang med de tre nordlige fylkene. Mitt og regjeringens ønske med å gjøre det på denne måten er at vi tror det er riktig å inkludere beslutningene på dette framfor at vi bare tredde ned en ferdig liste over hodene på dem.

– Hvordan skal de pengene kanaliseres?

– Dette kommer i tillegg til Nasjonal Transportplan. Alle penger som bevilges til samferdselsformål skjer gjennom Statsbudsjettet.