Vil ha ett universitet i Nord-Norge - styrt fra Narvik

Arne Erik Holdø, rektor for høyskolen i Narvik, mener Nord-Norge både bør se til California og til Australia dersom det skal etableres ett eneste universitet i landsdelen. Det kan føre til at ledelsen for det bli lagt til Narvik, tror han.

Arne Erik Holdø, rektor for høyskolen i Narvik, mener Nord-Norge både bør se til California og til Australia dersom det skal etableres ett eneste universitet i landsdelen. Det kan føre til at ledelsen for det bli lagt til Narvik, tror han. Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

– Se til Australia, og legg ledelsen for et felles Nord-Norsk universitet til Narvik. Det sier rektor ved høyskolen, Arne Erik Holdø, til Fremover.no.

I siste styremøte gikk et enstemmig styre inn for at et bare skal være ett universitet i Nord-Norge.

Må skrinlegges

Det skjedde omtrent samtidig som at Universitetet i Nordland inviterte høyskolene i Nesna, Narvik og Harstad til det som kunne blitt en fusjon på litt sikt, en invitasjon som i alle fall rektoren i Harstad responderte positivt på.

Samtidig har den administrative ledelsen ved HiN vært tydelig på at den ønsker en frittstående høyskole, en teknisk høyskole for hele Nord-Norge.

Etter vedtaket i styret må alt dette skrinlegges, og når Fremover ber rektor Arne Erik Holdø kommentere styrets åpenbart overraskende vedtak, sier han:

– Min rolle som ansatt rektor er å forholde meg til det som styret vedtar. Det gjør jeg også i denne saken.

– Ingen skal druknes

Styreleder Åge Danielsen svarer dette på spørsmålet om hvordan han og styret tenker seg et framtidig nordnorsk universitet organisert:

– Det skal ikke være snakk om at det ene eller det andre universitetet skal overta noen av de andre høyere utdanningene, eller at noen skal drukne inn en ny struktur.

– En verdig måte å gjøre det på, er at det blir opprettet et helt nytt universitet, og at de andre institusjonene fusjoneres inn i det.

Spisses

– Da vil en desentralisert og styrket høyere utdanning, med en lokal ledelse som i dag, men med en overbygning som vil gjøre det lettere å spisse fagene på de enkelte undervisningsstedene.

Han fastslår at en videreutvikling av den spesielle kompetansen som sitter i Bodø, i Tromsø, i Narvik, i Harstad og på de andre høyere utdanningsstedene, vil tjene Nord-Norge bedre enn ved at de fortsetter å konkurrere mot hverandre.

Han eksemplifiserer:

– Høyskolen i Narvik vil være en utkant både i forhold til Universitetet i Tromsø og i Nordland.

– Men det vil være en sentral institusjon i et nordnorsk universitet.

Beskyttes

– Alle er interessert i å etablere ingeniørutdanninger for å styrke næringslivet i Nord-Norge, men den anbefalte overbygningen vil kunne fungere som en beskyttelsesmekanisme slik at vi får et samarbeid, og unngår en ødeleggende intern konkurranse, sier han.

Når styret har gått for denne løsningen, har det latt seg inspirere av den desentraliserte California-modellen med egne University of California med sine ti «campus»; eksempelvis i San Diego, Los Angeles, San Francisco og ikke minst flaggskipet Berkley.

Australia

– Det betyr at institusjonene vil framstå som autonome enheter, og vi kan fortsette å bygge opp det teknologiske miljøet i Narvik, konkluderer rektor Arne Erik Holdø.

For egen del legger han til:

– Jeg mener vi kan ha noe å lære av en «Australia-modell».

– Der som hos oss var det en betydelig rivalisering mellom to byer, Sidney og Melbourne, da ny universitetsledelse skulle bygges opp.

– Av den grunn ble administrasjonen lagt til en by midt imellom; Canberra.

– For å unngå frykten for Bodø i Tromsø, og for Tromsø i Bodø, mener jeg at den framtidige administrasjonen for et nordnorsk universitet kan legges til Narvik, sier han og mener det vil være et lite offer for de to største byene i landsdelen, når gevinsten kan bli et velfungerende universitet for hele landsdelen.

Velkommen

Ordfører Tore Nysæter hilser vedtaket i styret velkommen, og sier at løsningen med ett universitet har framstått for han som den åpenbart beste for hele landsdelen.

«Australia-modellen» var ny for han, men han sier han synes den var interessant.

Artikkeltags