Her skal Norge og Russland bore sammen i Barentshavet - helt på grensen

Her er tildelingene.

Her er tildelingene. Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel

Tre utvinningstillatelser i nyåpnet leteområde i Barentshavet.

DEL

For første gang på over 20 år åpnes det for oljeleting i helt nye leteområder. Tre av ti nye utvinningstillatelser gjelder det nyåpnede området i Barentshavet utenfor Øst-Finnmark.

I følge olje- og energiminister Tord Lien lete- og boreaktiviteten kunne settes raskt i gang.

-Jeg har gledet meg til denne dagen siden jeg kom inn i departementet i 2013. Jeg er glad for interessen vi har sett fra selskapene i 23.konsesjonsrunde. Det vil bli bore- og leteaktivitet allerede til neste år, noe som er svært gledelig, sier olje- og energiminister Tord Lien.

Totalt får 13 selskap tillatelser. Blant operatørene blir Statoil, Oljeselskapet Det Norske og svenske Lundin.

Statoil har fått fire lisenser i det sørøstlige Barentshavet.

– Norsk sokkel er kjernen i Statoils virksomhet, og vi er veldig fornøyd med tildelingen i 23. konsesjonsrunde som styrker vår leteportefølje, sier Arne Sigve Nylund, Statoils konserndirektør for norsk sokkel.

– Vi får nå anledning til å utforske et veldig interessant område i Barentshavet. Det er alltid usikkerhet knyttet til funnsannsynlighet i nye områder. Men hvis vi finner noe, så kan det være betydelige ressurser.

Norsk-russisk samarbeid

Også russiske Lukoil har fått en tillatelse, i samarbeid med Statoil, Det Norske Oljeselskap og Petoro i en lisens helt på grensen til delelinjen. Om det gjøres funn her skal det i følge delelinjeavtalen deles mellom Norge og Russland.

Kirkenes-ordfører Rune Rafaelsen (Ap) understreker hvor viktig det er at Norge har Russland som en partner i arbeidet med olje- og gassleting i nord, og hvor viktig det er at statsminister Erna Solberg (H) har lagt vekt på nettopp dette.

– Jeg tror dette kan bli et veldig interessant norsk-russisk samarbeid, sier Rafaelsen til NTB.

Bellona-leder Frederic Hauge tror tildelingen øker risikoen for at Norge drar Russland inn i risikofylt oljeleting i Arktis.

- Dersom man finner olje i blokker som grenser helt inn mot russisk farvann, vil Russland bli tvunget til å trappe opp aktiviteten i Barentshavet, sier Hauge i en pressemelding

LES OGSÅ: - Historisk milepæl

Letedirektør Sissel Eriksen er svært fornøyd med resultatet av denne runden så langt.

- Jeg venter spent på resultatet fra første letebrønn, sier hun i en pressemelding.

Forpliktet til å lete

Myndighetene har utformet forpliktende arbeidsprogram som blant annet innebærer krav om fire letebrønner innen tre år i de tre utvinningstillatelsen i Barentshavet sørøst. Letedirektøren har tro på at vi kan få den første letebrønnen allerede til neste år.

Olje- og energiminister Tord Lien og oljedirektør Bente Nyland reiste til Hammerfest for å gjøre annonseringen. De håper tillatelsene skal gi økt aktivitet i Barentshavet og ringvirkninger i Nordområdene.

Tord Lien

Tord Lien

I den 23. konsesjonsrunden tilbyr Olje- og energidepartementet 13 selskaper andeler i til sammen 40 blokker fordelt på ti nye utvinningstillatelser.

– I dag starter et nytt kapittel i norsk petroleumsvirksomhet. For første gang på over 20 år skal vi utforske helt nye leteområder. Dette vil være med på å legge grunnlaget for lønnsomme arbeidsplasser og bidra til vekst og verdiskaping i Norge. Nå er det Nord-Norges tur til å skrive de neste kapitlene i det norske petroleumseventyret, sier olje- og energiminister Tord Lien (Frp).

Fem av de 13 selskapene som får tilbud om andeler, får også operatørskap. Dette er Statoil, Capricorn Norge AS, Centrica Resources (Norge) AS, Det norske oljeselskap ASA og Lundin Norway AS.

Champagne

FrPs Øyvind Korsberg hadde en flaske Champagne klar på is fra gårsdagens 17.mai-feiring.

- 1994 var sist gang det ble tildelt nye lisenser til petroleumsindustrien i Nord-Norge. Dette har jeg jobbet hardt for i 19 år. Nå er det endelig kommet på plass, og det skal feires, sier Korsberg, som sitter i energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

Særlig spennende synes Korsberg det er med områdene i Barentshavet Sør-Øst. Han synes det er spesielt gledelig at det var en FrP-statsråd som fikk dette igjennom, og er sikker på at dette er hva som skal til for å skape stabile og forutsigbare rammevilkår for landets største og viktigste næring.

- Dette er en merkedag for norsk petroleumsindustri, og det er en merkedag for Nord Norge, og meg personlig. Dette vil bidra til ny vekst, sysselsetting og verdiskaping langs hele kysten i Nord og langs resten av kysten i Norge. Nå legger vi til rette for flere lønnsomme arbeidsplasser som skal finansiere velferdsstaten i fremtiden, fortsetter Korsberg.

- Viktig

Tildelingene i 23. konsesjonsrunde er helt avgjørende for å kunne opprettholde aktiviteten på norsk sokkel, mener bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass.

– Tildelingen av letelisenser betyr tilgang til nye arealer. Olje- og gassnæringa er avhengig av å kunne gjøre nye funn for å opprettholde aktiviteten. Vi har en stor forpliktelse med å levere gass til Europa. Skal vil innfri denne forpliktelsen, må vi gjøre nye funn. Derfor er denne tildelingen av letelisenser helt avgjørende, sier administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk olje og gass til NTB.

Ingen forskjell

Han avviser at det er her Norge må sette stopp og la ressursene ligge for å oppnå 1,5-gradersmålet som ble satt på klimatoppmøtet i Paris i desember i fjor.

– Klimaet påvirkes ikke av hvor aktiviteten finner sted. Vi skal drive i Barentshavet på samme måte som på sokkelen for øvrig – etter de høyeste miljøstandardene i verden. Det er heller ingen prinsipiell forskjell mellom å drive i Barentshavet og i Nordsjøen og Norskehavet. Men det er andre utfordringer med lange avstander og mørke. Derfor er næringa forberedt på å gå inn med de aller høyeste standardene, sier Schjøtt-Pedersen.

Merkedag

Han karakteriserer tildelingen som en stor dag både for Nord-Norge som kan få mange nye arbeidsplasser, og for nasjonen Norge som kan få store inntekter til å finansiere velferden med.

– Men det er også viktig i en klimasammenheng, fordi den norske gassen er helt avgjørende for å nå klimamålene, sier Schjøtt-Pedersen.

Artikkeltags