Pengedryss til klimaforskning på universitetet

PENGEDRYSS: Tromsø bidrar med Institutt for arktisk og marin biologi ved UiT- Norges arktiske universitet.  Her er biologiprofessor Rolf Anker Ims leder. En annen UiT-forsker, Jørgen Berge, kan få cirka 30 millioner fra Forskningsrådet til prosjektet om sjøis og marine økosystemer.
Foto: Polarinstituttet/Ellen Kathrine Bludd

PENGEDRYSS: Tromsø bidrar med Institutt for arktisk og marin biologi ved UiT- Norges arktiske universitet.  Her er biologiprofessor Rolf Anker Ims leder. En annen UiT-forsker, Jørgen Berge, kan få cirka 30 millioner fra Forskningsrådet til prosjektet om sjøis og marine økosystemer. Foto: Polarinstituttet/Ellen Kathrine Bludd

Artikkelen er over 2 år gammel

Tre prosjekter - kan bli over 80 millioner kroner.

DEL

Tre forskingsgrupper i økologi og evolusjon fra Universitetet i Oslo (UiO),  NTNU og Universitetet i Tromsø (UiT) får til sammen 50 millioner kroner fra Forskingsrådet. 

– Dette viser at vi er sterke når vi står sammen, sier Nils C. Stenseth, som leder prosjektet, ifølge universitetsavisen Uniform.

De tre forskningsgruppene studerer effekten av klimavariasjoner.

Pengene bli utbetalt i løpet av fire år fra 2015 til og med 2018.

- Stor nasjonalt prosjekt

Tromsø bidrar med Institutt for arktisk og marin biologi ved UiT- Norges arktiske universitet.  Her er biologiprofessor Rolf Anker Ims leder.

– Hver for oss er forskningsgruppene blant de beste i Norge, og når vi slår oss sammen blir vi enda bedre, sier Stenseth.

– Det er selvfølgelig veldig bra at vi får dette prosjektet. Vi oppretter samarbeidsrelasjoner med to andre veldig gode miljøer i landet, og sammen kan vi utgjøre en spennende konstellasjon, sier biologiprofessor ved Institutt for arktisk og marin biologi ved UiT, Rolf Anker Ims, ifølge UiT.

– Det er et stort nasjonalt prosjekt, som gir en ny giv og nye muligheter for samarbeid på dette feltet. Klima er et viktig tema, og med dette prosjektet kan vi ha samme type vinkling på ulike typer økosystemer, både marine, på land og i ferskvann. Vi er ute etter å finne gode forvaltningsstrategier og fellesnevnere som kan hjelpe en forvaltning. Vi håper å kunne lage modeller for framtiden, sier Ims.

Også Norsk Polarinstitutt og NINA vil være koblet inn i arbeidet.

– Vi får et samarbeid innen Tromsø, som er positivt, sier Ims.

Gruppen skal finne ut hvordan naturen reagerer på klimaendringene og finne ut hva det har å si for dyre-og plantelivet i Norge.

En stor del av midlene går til forskere i Nord-Norge. Flere av prosjektene skal foregå i Arktis, både på land og i havet. Mange av prosjektene er også svært relevante for forvaltning og næringer.

Sjøis

En annen UiT-forsker, Jørgen Berge, kan få cirka 30 millioner fra Forskningsrådet til prosjektet Arctic Ocean Ecosystems som forsker på sjøis og marine økosystemer

– Prosjektet tar utgangspunkt i dokumenterte kunnskapshull tilknyttet polarnatt, endringer i isdekke og potensielle økosystemeffekter. Vi har i dag identifisert en rekke kunnskapshull som må fylles med tanke på både forvaltning, forståelse av isens betydning og ikke minst langsiktige effekter av et fremtidig redusert isdekke, sier Berge, ifølge UiT

Nøyaktig sum offentliggjøres på nyåret.

UiT har for øvrig også fått støtte til et tredje prosjekt, som skal se på utbrudd av insektpest som følge av klimaendringer. Heller ikke for dette prosjektet er det klart hvor stor støtten blir, før på nyåret.

240 mill og 17 prosjekter

Forskningsrådet gir totalt støtte til 17 prosjekter som skal forske på økosystemene våre. 240 millioner kroner deles ut.

– For å få en helhetlig forståelse av økosystemene, må vi se klima- og polarforskning, marin forskning og miljøforskning under ett. Det er derfor gledelig å kunne bevilge hele 240 mill. kroner til disse prosjektene, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Arvid Halléni en pressemelding.

Pengene i utlysningen kommer særlig fra Klima- og miljødepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet. Også departementene ser merverdien i en stor, felles utlysning.

– Skal vi ta vare på naturmangfoldet i tråd med nasjonale og internasjonale mål, trenger vi mer kunnskap om økosystemene og hvordan de fungerer. Derfor er det svært viktig at Forskningsrådet har hatt en slik fellesutlysning, sier Tine Sundtoft, klima- og miljøminister, ifølge en pressemelding.

- Høyt nivå

Det kom inn hele 180 søknader på nærmere 2,2 mrd. kroner, og nivået var svært høyt.

– Vi kunne ha bevilget dobbelt så mye midler og fortsatt kun finansiert svært gode prosjekter, sier Hallén.