Gå til sidens hovedinnhold

Regjeringen vil åpne for å la 30 prosent av villaksen dø - Kan bety slutten for fiske etter laks og sjøørret i Norge

Artikkelen er over 6 år gammel

Regjeringen vil åpne for å ofre inntil 30 prosent av fisken i norske villaksbestander for å gi oppdrettsnæringa tilstrekkelige vekstvilkår.

I Stortingsmeldinga om bærekraftig vekst, som ble lagt frem på fredag, fremgår det at pålegg om reduksjon først vil skje når man antar at 30 prosent av villfiskpopulasjonen i området dør som en direkte følge av smittepress fra oppdrettsnæringa.

Betyr totalhavari

- Dersom man slår ut 30 prosent av villaksen som følge av lakselus og sykdom vil det ikke lengere være et høstbart overskudd igjen. Da gjør vi lakse og sjøørretelvene våre om til museer, sier Erik Sterud, som er fagsjef i foreningen Norske lakseelver.

- Dette vil bety et totalhavari for sportsfiske og turisme basert på fiske av anadrome arter, sier Sterud.

I meldinga, som ble lagt frem på fredag, skisserer regjeringa et «trafikklys – system» som skal styre veksten i næringa. Grønt lys inebærer at dødeligheten på villfisk må være mindre enn 10 prosent. Da er det rom for vekst. Gult lys innebærer at dødeligheten  for bestandene i produksjonsområdet er mellom 10 og 30 prosent. Da blir det ingen vekst, men heller ikke pålegg om reduksjon.

– Må være bærekraftig

– Det er naturens tålegrense som skal styre veksten i oppdrettsnæringa, sier fiskeriminister Elisabeth Aspaker.

– Ved å innføre dette trafikklys–systemet får man konkrete størrelser å forholde seg til i forhold til hva som er en akseptabel miljøpåvirkning. Aktørene vil få anledning til å vokse så lenge lyset er grønt. På gult er det frys, og blir miljøindikatoren rød vil det bli gitt pålegg om reduksjon av produksjonen, sier Aspaker.

– Er det ikke dramatisk å akseptere 30 prosent dødelighet i villfiskbestandene?

– Denne graderingen av hva som er lav, moderat og høy risiko i vårt system, er ikke utarbeidet nå. Dette handler om en vurdering av situasjonen for villfisken og er derfor hentet fra kvalitetsnormen for villfisk, som den forrige regjeringen fastsatte med hjemmel i naturmangfoldloven i september 2013 etter forslag fra ulike kunnskapsinstitusjoner og offentlig høring, sier Aspaker.

– Et bedre styringsverktøy

– Vi har lagt opp til en viss grad av skjønn når vi skal anvende vårt nye "trafikklyssystem", og det er også derfor vi har lagt opp til vurderinger av vekst eller ikke hvert annet år. Det gir oss muligheter til å se på utviklingstrender, og nettopp gjøre en ekstra vurderinger dersom resultatene ligger tett på grensen mellom to farger i systemet.

– Når dette er sagt, mener jeg ikke at det er greit at vi blir liggende høyt på denne skalaen. Det er også påpekt i meldingen. Selv om vi ikke skulle ta ned kapasiteten i et område, vil vi likevel kunne se på andre tiltak. Dagens oppfølging av lus vil fortsette som før, på samme måte som jeg i vinter har bedt Mattilsynet være særlig oppmerksom på enkeltlokaliteter som sliter med å holde lusegrensene. Der hvor problemene er størst kan Mattilsynet pålegge helt eller delvis tilbaketrekking av lokalitetsgodkjenning.

– Systemet vi legger opp til vil gjøre det lønnsomt for oppdrettsnæringa å drive på en bærekraftig måte.  Dersom miljøindikatoren er grønn vil det bli gitt mulighet for 6 prosents vekst, ikke ellers. Unntaket er lukkede anlegg på land eller i sjøen der det ikke eksisterer smittefare. Her kan det gis konsesjon for vekst selv om miljøindikatoren er rød, sier Aspaker.

- Dette er ikke bærekraftig

Erik Sterud reagerer kraftig på at fiskeriminister Elisabeth Aspaker karakteriserer forslaget som bærekraftig.

- Bærekraft handler om økologi. Aspaker bruker begrepet i en politisk kontekst, og det blir helt feil. Du kan kanskje vedta hva som er akseptabelt, men ikke hva som er økologisk bærekraftig. Jeg reagerer også på ministerens henvisning til kvalitetsnormen for villaks. Dette er en retningsgivende norm som er fastsatt for å ivareta bl.a. Norges internasjonale forpliktelser for å bevare laksestammene. Problemet er at de grenseverdiene som ligger i Stortingsmeldingen ikke er forenlig med definisjonene i denne normen. Her handler det om akseptabel reduksjon av høstbart overskudd i størrelsesorden 0-20 % av normalt nivå (avh. av bestandsstørrelse). Stortingsmeldingen antyder hvor store direkte tap man er villige til å godta på grunn av smittepress fra oppdrettsindustrien. Det er noe helt annet, sier Sterud.

Produksjonsområder

Et annet forslag i Stortingsmeldinga går ut på å dele kysten inn i 11-13  produksjonsområder. Den geografiske inndelingen er ennå ikke gjort.

– For å få dette på plass vil det være nødvendig med en rekke lokale og regionale prosesser. 17 kommuner i Troms jobber nå med kystsoneplaner. Disse planverkene må justeres eller harmoniseres i forhold til de nye produksjonsområdene, sier Aspaker.

– For Nord–Norge, der lusenivået er lavt, er det en god nyhet at det nå åpnes for at etablerte oppdrettere kan søke om en vekst på 5 prosent i 2015. For å komme i betraktning stilles det krav om at det ikke må være mer enn 0,1 voksen hunnlus pr. oppdretsfisk, noe som er strengere enn dagens grense på 0,5.  Det er også krav om at det ikke skal foretas mer enn 2 medikamentelle lusebehandlinger pr. produksjonssyklus for å holde dette nivået, sier Aspaker.

– Vi legger også opp til at kommunene skal nyte godt av dette. Oppdretterne må betale 1 million kroner i vederlag for denne kapasitetsøkningen. Halvparten av denne summen vil tilfalle kommunene, sier Aspaker.

Kommentarer til denne saken